Jack Faulkner

Jack Faulkner
Informasjon
Født: 4. april 1926[1]
Fødested: Youngstown
Død: 28. september 2008[1][2] (82 år)
Dødssted: Newport Beach
Karriereinformasjon
College: Miami (OH)
Laghistorie
Som trener Los Angeles / San Diego Chargers (1960–1961) Defensive backs coach Denver Broncos (1962–1964) Hovedtrener Minnesota Vikings (1965) Defensive backs coach New Orleans Saints (1968–1969) Defensive coordinator Los Angeles Rams (1979) Offensive backfield coach
Administrativt Denver Broncos (1962–1964) General manager New Orleans Saints (1970) Director of player personnel Los Angeles Rams (1980–1993) Director of football operations
Karrierehøydepunkter og Priser
AFL Coach of the Year (1962)
Resultater som hovedtrener
Karriere:	Mal:Winning percentage
Trenerstatistikk på PFR
Lederprofil på PFR

Jack Faulkner (født 4. april 1926 i Youngstown i Ohio, død 28. september 2008 i Newport Beach i California)^[3] var en trener og leder i amerikansk fotball som var best kjent for å være hovedtrener for Denver Broncos i American Football League (AFL) fra 1962 til 1964. Han spilte også en viktig rolle internt for Los Angeles Rams.^[3]

Faulkner tjenestegjorde i United States Marine Corps under andre verdenskrig før han giftet seg med Betty Lou Mackey i 1946. Han spilte linebacker i to sesonger da han gikk på Miami University under hovedtrener Sid Gillman, som senere skulle vise seg å spille en viktig rolle i Faulkners fremtid. Da Gillman ble ansatt som hovedtrener for University of Cincinnati i 1949 tok han Faulkner med seg og tilbragte seks sesonger med skolelaget Bearcats.

I januar 1955 gikk Gillman over til profesjonelt nivå da han ble ansatt som hovedtrener for Los Angeles Rams, og igjen inviterte han Faulkner til å bli med. De to brukte fem år på å bygge laget opp til dets tidligere suksess, og nådde tittelkampen i NFL allerede i deres første år med laget. I 1959 endte Rams sesongen 2–10, og Gillman annonserte at han skulle slutte etter sesongen.

Da Gillman tok over som hovedtrener for Los Angeles Chargers i den nye ligaen American Football League detn 7. januar 1960 ansatte han Faulkner to uker senere. Laget vant to conference-titler, men tapte i begge tittelkampene mot Houston Oilers. Faulkners forsvar i 1961 var utmerket og Chargers (som da holdt til i San Diego) satte en rekord med 49 interceptions.

Suksessen resulterte i at Faulkner ble ansatt som hovedtrener for Broncos den 1. februar 1962. Han tok også over som general manager etter at Dean Griffing fikk sparken fem måneder senere, og etter Faulkner tok over tok laget to omfattende grep for å endre sitt image. Den første inkluderte en endring av lagets farger fra brun og gull til oransje, blått og hvitt, som inkluderte en offentlig brenning av lagets stripede sokker i juli samme år. Faulkner sendte senere en av få sokker som ikke ble brent til Pro Football Hall of Fame.

Etter å ha startet sesongen 6–1 kollapset laget halvveis inn i sesongen og endte året med et sesongresultat på 7–7. Til tross for dette ble Faulkner utnevnt AFL Coach of the Year.

Faulkner fulgte det opp med en stor overhaling av spillerstalling som inkluderte å kutte flere av lagets veteraner, blant andre quarterback Frank Tripucka. Avgjørelsen skulle vise seg å være katastrofal for laget som, uten en fast leder, endte sesongen 2–11–1. Frustrasjoner gjennom sesongen eksploderte i sesongfinalen den 22. desember, da Gillman og Chargers slo Denver 58–20. Faulkner anklaget sin gode venn for å ha scoret mer enn nødvendig med en touchdown i kampens siste minutt og deretter et forsøk på to ekstrapoeng før de forsøkte et onside kick med seks sekunder igjen. Selv om kontroversen var en prøvelse for de to trenernes vennskap forble de venner ut livet.

Etter at laget tapte de første fire kampene i 1964-sesongen fikk Faulkner sparken den 4. oktober 1964 med et sammenlagtresultat på 10–21–1. Han ble erstattet av Mac Speedie. Det skulle ta over et tiår før Broncos fant suksess under hovedtreneren Red Miller, som ledet laget til sluttspillet for første gang.

Den 22. januar 1965 ble Faulkner ansatt som defensive backs coach for Minnesota Vikings under Norm Van Brocklin, som hadde spilt quarterback for Rams da Faulkner jobbet der. Det varierende klimaet i nord forverret allergiene til Faulkners 3-årige sønn Jon, og Faulkner måtte si opp etter bare én sesong før han tok en stilling som talentspeider for Rams.

Etter en sesong i jobben gikk Faulkner tilbake til å være trener, som defensive backs assistant med ekspansjonslaget New Orleans Saints under en annen tidligere Ram, Tom Fears. Året etter ble Faulkner forfremmet til defensive coordinator, men ettersom laget fremdeles ikke klarte å prestere fikk Fears sparken halvveis inn i 1970-sesongen. Innen da hadde Faulkner byttet til en administrativ stilling innad organisasjonen, som player personnel director etter å ha fått et magesår av å være trener. Før han forlot Saints og returnerte til Los Angeles var hans siste avgjørelse for laget å signere en quarterback med et navn som ble kjent i NFL, Archie Manning.

Den 16. mars 1971 tok Faulkner en jobb med Rams for tredje gang, igjen som talentspeider. Da den nye hovedtreneren og Faulkners gode venn Chuck Knox ankom laget to år senere ble Faulkner igjen en trener, og var lagets defensive line coach i syv sesonger. I løpet av perioden spilte laget i fem NFC Championship Games, og nådde Super Bowl XIV i 1979.^[3]

Etter dette forlot Faulkner trenerkarrieren for godt og ble assisterende general manager for Rams. Stillingen utviklet seg tidlig til director of football operations, som gjorde det mulig for ham å dra nytte av sin evne for å finne spillere med talent. Han holdt stillingen frem til slutten av 1990-tallet, da han ble director of pro personnel med ansvar for å evaluere motstandere og legge opp en ukentlig kampplan med trenerstallen.

Da laget flyttet til St. Louis etter 1994-sesongen var Faulkner en av få ansatte som ble igjen i California. Ettersom Rams’ kontorer fremdeles lå i Los Angeles fortsatte han å jobbe med laget frem til han døde i 2008.