Hopp til innhold

Jørgen Steensen Brahe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jørgen Steensen Brahe
Født22. mai 1585Rediger på Wikidata
Død12. feb. 1661Rediger på Wikidata (75 år)
FarSteen Brahe til Knudstrup
MorBirgitte Ottesdatter Rosenkrantz
SøskenOtte Steensen Brahe
BarnSteen Jørgensen Brahe
Preben Brahe
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen (1633)
Brahesborg, hovedbygningen oppført i årene 1638-56, J.P.Trap: Kongeriget Danmark 2. udgave, 1872
Hvedholm Gods hvor Jørgen Brahe døde, fra J.P.Trap: Kongeriget Danmark 2. udgave, 1872

Jørgen Brahe til Hvedholm (født 22. mai 1585 på Halsted kloster, død 12. februar 1661 på Hvedholm Gods) var en dansk riksråd og godseier, også kalt den lille konge i Fyn.

Han var sønn av Steen Brahe til Knudstrup og dennes første kone Birgitte Rosenkrantz, og ble født på Halsted kloster, hvor faren var lensmann. Jørgen ble en tid oppdratt hos en av sine faddere, jomfru Sophie Gyldenstjerne som var abbedisse i Maribo kloster, og siden gikk han på skole i Sorø og Malmø. 14 år gammel ble han sendt utenlands, med historikeren Pontanus som lærer. De besøkte de viktigste steder i Tyskland og Sveits, med lengre opphold ved universitetene i Strassbourg, Basel og Genève for siden å legge kursen om Frankrike, hvor han særlig oppholdt seg i Orleans og Paris.

I 1604 vendte han tilbake for etterfølgende år å bli hoffjunker hos kong Christian IV. I denne funksjonen fulgte han kongen på flere reiser i utlandet. Han deltok i Kalmarkrigen og fikk i 1612 under en fektning i nærheten av Jønkøping, skutt sin hest under seg.[1]

Han forlot tjenesten ved hoffet, og ble i 1614 lensmann på Rugård, i 1616 på Sæbygård og i 1617 på Hagenskov. Ved arv og kjøp skaffet han seg ni herregårder, av hvilke Knudstrup lå i Skåne og Engelsholm i Jylland, de andre på Fyn. Han oppførte hovedgården på Brahesborg, og førte i 1645 med kongelige tillatelse en del sten med innskrifter og uthogde figurer fra restene av sin farbror Tycho Brahes bygninger på Hven. Disse ble bragt til Hvedholm til oppføringen av en ladegård.[2]

I 1627 ble han utnevnt til generalkommissær, og reiste samme år med Christian Thomesen Sehested som gesandt til England og Frankrike, hvorfra han først returnerte i 1628. I 1633 ble han elefantridder, og var i 1634 med til å hente hertug Ulriks lik hjem fra Sachsen og var samme år generalmarskalk ved den den utvalgte prins Christians bryllup med Magdalena Sibylla.

I desember 1644 ble han utnevnt til riksråd, og kom til å tilhøre den del av riksrådet som voktet skarpt over adelstandens rettigheter. Således motsatte han seg i 1650 ønsket om at prins Christian kun skulle velges til Danmark, men ikke til Norge, fordi sistnevnte formentlig skulle være kongehusets arveland.[3] Han var videre motstander av en krigersk politikk overfor Sverige, men ble ved svenskekongen Carl Gustavs erobring av Fyn tatt til fange.[4] Han slapp fri i 1660, og døde året etter på Hvedholm Gods. Han og konen er begravet i den nærliggende Horne kirke.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

I 1615 ble han gift med Anne Prebensdatter Gyldenstjerne (1596-1677), og fikk med henne sønnene Steen Jørgensen Brahe (1623-1677) og Preben Jørgensen Brahe (1627-1708).[5]

På grunn av den store mengde godser, og sin innflytelsesrike posisjon, kom han i folkeerindringen til å minnes som den lille konge i Fyn. Han var ikke fremmed for litterære sysler, men oversatte latinske prekener til dansk og skrev omhyggelige dagbøker i tidens alminnelige og upersonlige stil, utgitt i 1845 av den danske historiker Vedel Simonsen som Bidrag til Hr. Jørgen Brahes Levnedsbeskrivelse.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]