Irene Levin

Irene Levin
Irene Levin i 2009 Knut Seip/HiO
Født		11. feb. 1943 (81 år) Norrköping
Beskjeftigelse		Professor, forfatter
Utdannet ved		Universitetet i Trondheim
Utdannelse		Dr. polit. (Universitetet i Trondheim, 1994)
Nasjonalitet		Norge

Irene Jane Levin (født 1943)^[1] er en norsk akademiker og forfatter. Hun er professor emerita i sosialt arbeid ved Avdeling for samfunnsfag ved Oslomet.

Levin ble først utdannet ved Norske Kvinners Nasjonalråds Sosialskole (1963– des. 65). I 1983 tok hun Master of Social Services (MSS) ved Bryn Mawr College i Philadelphia. I 1994 disputerte hun med dr. polit.-graden ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) med avhandlingen Stefamilien – variasjon og mangfold. Levin var den første lederen av Ph.d programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, (2011-2013).^{[trenger referanse]}

Levin arbeidet som familieterapeut ved Familievernkontoret i Akershus fra 1971 til 1985. Før den tid var hun ansatt ved Oslo kommune ungdomskontor, Lilleborg fritidsklubb (1969-1971). Fra 1986 til 1991 var hun tilknyttet Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun var stipendiat ved Institutt for sosialt arbeid ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU). I 1991 ble hun ansatt som universitetslektor samme sted. I 1992 ble hun amanuensis, før hun fra 1994 ble førsteamanuensis ved UiT. I 2000 ble Levin den første kvinnelige professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA, senere OsloMet - storbyuniversitetet).^[2]

Levin har vært styremedlem i 12 år i Committee on Family Research (CFR) som er en del av International Sociological Association (ISA), hvorav sekretær fra 2002 til 2010. Fra 2001 til 2009 var hun medlem av styret ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og var med å utforme den permanente utstillingen ved senteret.

Levin har vært engasjert i formidling av jøders stilling i Norge. Hun var med å stifte den norske avdelingen av Bnei Akiva i 1959/60 og var deretter leder i mange år. Hun var også med å starte Komiteen for jødene i Sovjet i 1970 som arbeidet for russiske dissentere. Hun har bidratt til å hedre mer enn 70 ikke-jødiske nordmenn med tittelen Righteous Among the Nations fra Yad VaShem, Israels Holocaustsenter.

Levins foreldre flyktet selv fra jødeforfølgelsene i Norge høsten 1942. Moren var da gravid i 6. måned, og fødte datteren Irene i Norrköping i Sverige. Levins besteforeldre kom i årene rundt 1905 til Norge fra Litauen på grunn av forfølgelsene og antisemittismen i det landet.^[3] Fra Levins egen storfamilie ble 32 personer (inkludert besteforeldre) deportert og drept i Auschwitz. Levins foreldre flyktet til Sverige og ble på veien blant annet skjult av familie i deres hus i Oslo. Levins mor forsøkte forgjeves å redde faren blant annet ved å legge ham inn på sykehus. Levin snakket lite med foreldrene om holocaust og ga i 2020 ut bok blant annet basert på morens etterlatte notater.^[4][5]

Levin har utgitt en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige bøker og artikler. Under emnet holocaust i Norge har hun vært medredaktør for boken  :The Holocaust as Active Memories.^[6] Flukten: jødenes flukt til Sverige under annen verdenskrig,^[7] I året 2020 kom boken Vi snakket ikke om Holocaust. Mor, jeg og tausheten. Boken handler om forfatterens mor (Fanny Raskow) og hennes selvbebreidelse fordi hun ikke greide å redde sin far, men også om den jødiske minoritets hverdagsliv i det norske samfunn gjennom 1900- tallet.^[8][9]. Boke fikk god omtale ved utgivelsen.^[10] Under emnet familieforskning har hun skrevet om stefamilien ^[11],^[12]. Under emnet symbolsk interaksjonisme har hun skrevet om hverdagsliv.^[13],^[14]. Under emnet "Sammfunnsvitenskap" har hun skrevet om sosialt arbeid.^{[15][16][17][18]}

• (no) Publikasjoner av Irene Levin i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
• (no) Publikasjoner av Irene Levin i BIBSYS