Hopp til innhold

Ingrid Lorentzen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingrid Lorentzen
Født9. mars 1972[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Trondheim[1]
BeskjeftigelseBallettdanser, skuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleOtto Jespersen (samboer) (1993-)
Partner(e)Otto Jespersen (1999–)
FarHarald Lorentzen
NasjonalitetNorge
Sverige
UtmerkelserGrenseløs kommunikasjon (2004)

Ingrid Lorentzen (født 1972)[2] er en norsk ballettdanser, og fra 2012 ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett.

Hun er utdannet ved Statens balletthøgskole i Oslo i (1988-89) og Svenska Balettskolan i Stockholm, i tillegg til dansestudier i New York og Paris. Lorentzen fikk sitt gjennombrudd med fremførelsen av Kjersti Alvebergs Lokk i Eurovisjonens konkurranse for unge dansere i 1991. Året etter danset hun for første gang Kristin Lavransdatter i Nidarosdomen. I perioden 1992 til 1995 var hun frilanser og arbeidet mye med koreografer som Kjersti Alveberg, Patrick King og Arne Fagerholt. I perioden 1995–97 var hun ansatt ved Skånes Dansteater i Malmö.

I 1997 ble Ingrid Lorentzen medlem av Nasjonalballetten, og i 2000 ble hun utnevnt som solist. Hun har opptrådt både i store klassiske roller som Odette/Odile i Holmers’ Svanesjøen, tittelrollen i Alvebergs Volven, Sukkerfeen og Snødronningen i Bjørns Nøtteknekkeren, Mdm. de Tourvel i Grand-Maitres Farlige Forbindelser, samt i moderne verk av internasjonale koreografer som Balanchine, Glen Tetley, Jiří Kylián, Lightfoot og Leòn og Nacho Duato I 2001 fikk hun kritikerprisen for sin tolkning av Kim Brandstrups Place of Stone.[trenger referanse]

Hun har samarbeidet med Kjersti Alveberg om bl.a. Babels barn, tittelrollen i Volven (2000) og Nett no! (Det norske teatret 2002; også fjernsynsvisning). Lorentzen har spilt hovedroller både i norsk film, Lille Frøken Norge (2003) og teater: den kvinnelige hovedrollen som Eva Linde i Dag Solstads Genanse og verdighet ved Nationaltheatret (2000), Solveig/Den grønnkledde i Peer Gynt ved Torshovteatret (2004) og Ein tanke slo meg her om dagen, en forestilling om Olav H. Hauge (2008). Hun har også hatt et nært samarbeid med instruktør Marit Moum Aune som koreograf på flere forestillinger, bl.a. i Røros-spelet Elden (2007–2011), Nåde for Riksteatret (2005), og Romeo og Julie for Trøndelag Teater (2010). I 2006 medvirket hun under kroningsjubileet i Nidarosdomen. Lorentzen fikk som første danser Telenors kulturpris «Grenseløs kommunikasjon» i 2004. Hun var oppnevnt som medlem av Norsk kulturråd i perioden 2009-2013, men gikk ut av rådet i 2011 da hun ble utnevnt til ballettsjef. Ingrid Lorentzen er juryleder for den Internasjonale Ibsenprisen (The International Ibsen Award) fra 2019. Hun sitter i styret til Dextra Artes og Telenors Kulturpris. Hennes åremål som ballettsjef ved Den Norske Opera og Ballett går fram til 2030. Avisen Subjekt kåret i 2022 Lorentzen til en av kultur Norges 100 mektigste.[3]

Ingrid Trøite Lorentzen ble født i Trondheim den 9. mars 1972[2] som datter av lektorparet Rutt Trøite Lorentzen og Harald Lorentzen.[trenger referanse] Hennes farmor var statsråd Annemarie Lorentzen. Hennes bror (født 1974) er Håvard Lorentzen. Lorentzen er samboer med komiker Otto Jespersen.[4]

  • Prinsessen i Soldatens historie (1990)
  • Tittelrollen i Kristin Lavransdatter i Nidarosdomen (1992, 1993, 1994, 1999)
  • Hovedrollen i Danseskolen ved Trøndelag Teater (1994)
  • Eva Linde i Genanse og verdighet ved Nationaltheatret (2000)
  • Kristinspelet (2004)
  • Solveig/Den grønnkledde i Peer Gynt ved Torshovteatret (2004)
  • Ein tanke slo meg her om dagen (2008).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kristensen, Toini (29. november 2020). «Ingrid Lorentzen». Store norske leksikon. Besøkt 7. april 2022. 
  3. ^ Subjekt. «Ingrid Lorentzen». Subjekt. Besøkt 3. november 2022. 
  4. ^ Raade, Anne Ingeborg (26. februar 2008). «Datter nummer tre». Klikk.no (på norsk). Egmont Publishing. Besøkt 19. april 2022. «Men etter det Se og Hør erfarer har Otto og samboer Ingrid Lorentzen (35) tenkt å kalle datteren for Jenny. Og den lille krabaten blir en skikkelig attpåklatt i familien. Otto har fra før av døtrene Martine (21) og Marianne (17) fra et tidligere ekteskap.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]