Ike Nwachukwu

Ike Nwachukwu
Født	1. sep. 1940 (84 år); Port Harcourt
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat, militært personell
Embete	Liste over Nigerias utenriksministre (Abia North, 1987–1989); Liste over Nigerias utenriksministre (1990–1993); Governor of Imo State (Abia North, 1984–1985); member of the Senate of Nigeria (4th National Assembly of Nigeria, Abia North, 1999–2003) ;
Parti	People's Democratic Party
Nasjonalitet	Nigeria
Utmerkelser	Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Ike Omar Sanda Nwachukwu (født 1940) er en nigeriansk offiser og politiker. Han var utenriksminister i Nigeria i to perioder og han holdt flere andre ministerposter i Nigeria.

Nwachukwu ble født av en ibo far og hausa-fulani mor.^[2]

Han gikk inn i hæren 1963, fullførte en offisersutdanning, og var først sjef for Hærens infanteriskole i 1979 og deretter mellom 1979 og 1984 øverste sjef for militærpolitiet. I 1984 ble han utnevnt til militærguvernør i staten Imo og forble i denne stillingen til 1985^[3]. Han var deretter «Provost General» fra 1985 til 1986.^[4]

I Ibrahim Babangidas presidentperiode fungerte Nwachukwu først som arbeidsminister mellom 1986 og 1987, og overtok deretter stillingen som utenriksminister etter Bolaji Akinyemi i desember 1987. Denne stillingen hadde til desember 1989, da han ble erstattet av Rilwanu Lukman.^[5] I løpet av sin periode i 1988 deltok han på utenriksministermøtet til Commonwealth of Nations i Lusaka. Deretter, mellom januar og september 1990, var han generaldirektør for 1. divisjon. I september 1990 overtok han igjen stillingen som utenriksminister fra Lukman og hadde denne stillingen til januar 1993, da han ved overgangen til sivilt styre ble avløst av Matthew Mbu.

I perioden mai 1999 til mai 2003 var Nwachukwu medlem av senatet, der han representerte Abia.^[6]

Nwachukwu er gift med en joruba og har fire barn.

Utmerkelser

Nwachukwu er tildelt flere utmerkelser. Fra Tyskland ble han tildelt storkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Fra presidenten i Brasil ble han tildelt storkors av Sydkorsordenen.

Referanser

^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n87927343, besøkt 4. mai 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Nwachukwu To Improve Nigeria's Image». Nigeria Masterweb. 18. januar 2003. Archived from the original on 21. juli 2017. Besøkt 28. april 2021. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^ «Rulers: Nigeria − States − Imo». rulers.org. Besøkt 28. april 2021.
^ «The Ike Nwachukwu Legacy». thisdaylive.com. 1. september 2020.
^ «Rulers: Foreign ministers L-R − Nigeria». rulers.org. Besøkt 28. april 2021.
^ «Ike Nwachukwu at 80: A bulging past with a long shadow». guardian.ng. 1. september 2020.

[hash-57e1e192d64f2cc7ec030f870fdca6dc3ac0c3e9-1] Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n87927343, besøkt 4. mai 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] «Nwachukwu To Improve Nigeria's Image». Nigeria Masterweb. 18. januar 2003. Archived from the original on 21. juli 2017. Besøkt 28. april 2021. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

[3] «Rulers: Nigeria − States − Imo». rulers.org. Besøkt 28. april 2021.

[4] «The Ike Nwachukwu Legacy». thisdaylive.com. 1. september 2020.

[5] «Rulers: Foreign ministers L-R − Nigeria». rulers.org. Besøkt 28. april 2021.

[6] «Ike Nwachukwu at 80: A bulging past with a long shadow». guardian.ng. 1. september 2020.

[1]