Idealgassloven

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-11}} etter påstanden. 2014-01

Idealgassloven er en matematisk modell som beskriver tilstanden i en «ideell gass», først formulert av Émile Clapeyron i 1834.^[1]

Naturloven tar utgangspunkt i ideelle gasser, det vil si hypotetiske gasser bestående av like partikler uten masse og upåvirket av intermolekylære krefter.

Man tenker seg at molekylene i gassen kun støter sammen i elastiske støt, det vil si støt der ingen kinetisk energi går tapt. Dette gjør idealgassloven mest presis ved høye temperaturer (energi går ikke tapt under støt) eller ved lavt trykk internt i gassen, hva som fører til større distanser mellom molekylene.

Loven sier at i et system er forholdet mellom trykk, temperatur og volum alltid konstant:

pV = nRT

• p = gassens trykk
• V = gassens volum
• n = stoffmengde i mol
• R = gasskonstanten
• T = gassens temperatur i Kelvin (absolutt temperatur).

En enklere versjon kan sies å være den empiriske kombinerte gasslov:

pV/T = konstant

Det vil si at dersom trykket eller volumet øker, må temperaturen øke tilsvarende for at forholdet holder seg konstant.