Hyperkorreksjon
En hyperkorreksjon er et språklig fenomen som opptrer når en person feilaktig retter noe som allerede var riktig, og dermed skaper en feil. Hyperkorreksjoner opptrer både i tale og skrift.
I tale
[rediger | rediger kilde]Eksempler på hyperkorreksjon i tale er uttalen /mæksitæksi/ for maxitaxi (riktig uttale er /maksitæksi/) og norsk uttale av franske pommes frites og entrecote, hvor den avsluttende t-en ofte ikke uttales, kanskje fordi mange vet at t i slutten av ord på fransk som regel ikke uttales.[1] I musikalen og filmen My Fair Lady trener Eliza på korrekt uttale av h-ene i setningen «in Hertford, Hereford and Hampshire, hurricanes hardly ever happen», og ender opp med også å uttale «ever» som /hever/.[2]
I skrift
[rediger | rediger kilde]I skrift er hyperkorreksjoner et kjent fenomen i gamle manuskripter.
Bruk av aksenter i ord fra andre språk skaper også ofte problemer. Et typisk eksempel er at man skriver habañero for habanero (spansk for «fra Havanna»), som en analogi til jalapeño, eller når man skriver bratwürst for det tyske bratwurst.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sandøy, Helge (1947-) (2000). Lånte fjører eller bunad?: om importord i norsk. Oslo: Cappelen akademisk forl. s. 112. ISBN 8202196841.
- ^ Egidius, Henry (2000). Psykologisk leksikon. Oslo: Aschehoug. s. 213. ISBN 9788203225055.