Hylestad stavkirke

Hylestad stavkirke
Detalj fra Hylestadportalen
Område		Hylestad Valle Agder
Beliggenhet
Hylestad stavkirke 59°06′05″N 7°31′36″Ø

Hylestad stavkirke sto rett vest for bebyggelsen på gården Bjørgum (gnr. 67/4), også kalt Nordhus Bjørgum, langs nordbredden av elva Otra i Hylestad, i Valle kommune i Setesdal, nå Agder fylke. Man regner med at stavkirken ble reist omkring år 1175 og revet i 1664.^[1] Lite er imidlertid kjent om kirkebygget. Den nevnes første gang som «Ecclesia de Hulesta» i pavelige regnskaper i forbindelse med betaling av tiende datert 5. august 1327.^[2][1]

Ei laftet langkirke ble reist der som erstatning for stavkirken, og der ble portalene fra stavkirken anbragt. Denne kirken hevdes å ha vært 20 alen (cirka 12 m) lang og 10 alen (cirka 6 m) bred.^[2] Den skal ha hatt våpenhus og tårn i vet med to klokker i. Portal I, den såkalte hylestadportalen, har figurale motiver og skal ha blitt plassert ved skilleveggen mellom koret og skipet, mens portal II har ornamentale motiver og skal ha blitt plassert ved hoveddøra til våpenhuset.^[3] Da dagens Hylestad kirke ble reist, på andre siden av Otra, og tømmerkirken fra slutten av 1660-årene revet i 1838, havnet portalene på hver sin gård,^[4] fra hvor de senere ble kjøpt opp av Universitetets oldsaksamling og flyttet til Kulturhistorisk museum i Oslo, hvor de nå er utstilt.^[4]

Den figurale hylestadportalen, høyre og venstre portalplanke fra vestportalen i Hylestad stavkirke, revet i 1664. Motivene er hentet fra sagnet om Sigurd Fåvnesbane. Overstykket er tapt. Portalen er utstilt ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Det tidligere kirkestedet (cirka 6 daa), som lenge har vært dyrket mark, ble geofysisk undersøkt i tidsrommet 8.–9. september 2021.^[1] Dette for å få bekreftet at det man trodde var plassen der stavkirken sto, faktisk er det. Georadar avdekket ei mulig kirketuft der, med langsider mot sør og nord (som forventet) og med et omriss tilsvarende cirka 10 x 8 meter.^[1]

På den gamle kirkegården er det også oppdaget spor etter det man tror er 35 enkeltgraver, men man regner med at det er flere.^[1] Likeledes er nærområdet rundt kirkegården rikt på gamle kulturminner, inkludert flere gravhauger.^[1]

Undersøkelsen avdekket også sju gravrøyser, hvorav tre var kjent og registrert fra før. Fire nye ble derfor knyttet til det gamle kirkestedet. I alt finnes det tolv gravhauger (trolig fra jernalderen, siden hauglegging er en førkristen praksis) innenfor undersøkelsesområdet på Nordhus Bjørgum. Dette er gravhauger som ble anlagt før kirkestedet ble opprettet. Det viser at plassen har hatt kontinuitet i sin rituelle praksis.^[1] Undersøkelsen bekrefter også at kirkestedet ligger der man tidligere har antatt at den lå.^[1]

Man regner med at begge hylestadportalene ble skåret av samme mester, kanskje sammen med portalen fra den tapte Austad stavkirke et stykke sør for Hylestad.^[5] Isåfall kan det ha vært «Harde-Aslak» som lagde portalene, slik sagnet sier i Austad.^[6] Det finnes dessuten klare paralleller til portalen fra fordums Vegusdal stavkirke. Den figurale portalen ble solgt til Rike da tømmerkirken ble revet i 1838, som solgte den videre til Oldsaksamlingen i 1867.^[2]

Den figurale hylestadportalen (portal I) er den mest berømte i en gruppe stavkirkeportaler fra rundt år 1200. Den er dekorert med utskårne scener fra sagaen om Sigurd Fåvnesbane og dateres gjerne til perioden siste halvdel av 1100-tallet, kanskje rundt år 1175. Figurscenene har hedensk opphav og sagnet om dragedreperen Sigurd er vist i medaljongrammer på høyre portalplanke. Dette er nokså vanlig i kunst fra middelalderen og er kjent fra manuskripter og malerier, spesielt dekor i engelske og franske tekster fra sent på 1100-tallet. På den venstre portalplanken glir motivene over i hverandre og minner mer om uttrykk som er kjent fra tekstilarbeider, deriblant Osebergteppet. Overstykket i den rundbuede portalen er tapt.^[7]

Den ornamentale hylestadportalen (portal II) er mer tradisjonell og er utsmykket med utskjæringer med plante- og dyreornamentikk. Nederst et løve- eller dragehode som gaper skrått oppover. Ut fra dette vokser det ranker med sidegreiner som slynger seg i i spiraler omkring portalen. I rankene er det flettet inn drager. Da tømmerkirken ble revet i 1838 ble denne portalen solgt til Straume, som solgte den videre til Oldsaksamlingen i 1876.^[2]

Ifølge en lokal tradisjon skal portalene ha kommet dit fra Sirdal.^[1] Et sagn forteller at stavangerbispen i sin tid vigslet en heller øverst i Sirdal for fattige bønder, og fikk 12 kyr for det. Siden ble helleren kalt «Tolvkyrshelleren», og der skal to jenter ha fått i oppgave å skjære portaler. Imidlertid endret tidene seg så sirdølene fikk bedre råd og satte opp et kapell på Lunde før portalene var ferdige, så søstrene tok de med og dro til Hylestad med dem, hvor de skal ha blitt stående.^[2] Sagnet medfører neppe riktighet, men føyer seg inn i en lang rekke av signende sagn.

Kopier av stavkirkeportalene står i våpenhuset ved nye Hylestad kirke. Utsnitt av relieffene på Hylestadportalen har vært brukt som hovedmotiv bak på 50-kroneseddelen som ble trykt i tidsrommet 1984–1995, og er i bruk på 1-krone-mynten.

Den 21. februar 2023 meldte NRK Sørlandet at Sandra Birkenes hadde blitt ansatt som prosjektleder for byggingen av en kopi av Hylestad stavkirke, bygget på gamlemåten med lokalt tømmer og datidens verktøy.^[8] Birkenes skal samarbeide med Norsk handverksinstitutt om å reise kirken.^[8] Kopien skal reises bare et steinkast fra det opprinnelige kirkestedet og er kostnadsberegnet til cirka 112 millioner kroner.^[8] Byggestart er satt til 2024. Det opplyses videre at Sandra Birkenes er sosialantropolog med en master i kunstfoto.^[8] En modell er utstilt på Setesdalsmuseet.

• Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger.

• Hauglid, Roar (1973). Norske stavkirker: dekor og utstyr. Oslo: Dreyers Forlag. 

• (en) Hylestad stavkirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Hylestad stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.