Hopp til innhold

Hurum-ulykken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hurum-ulykken
Luftfartsulykke
ÅrsakCFIT
VFR-flyging i instrumentforhold
Dato20. november 1949
Passasjerer31
Mannskap4
Omkomne34
Skadde1
Overlevende1
Luftfartøy
Siste mellomlandingBrussel lufthavn
Kart
Hurum-ulykken
59°36′55″N 10°34′31″Ø

Hurum-ulykken var en flyulykke som inntraff da et Douglas C-47 Skytrain med registreringsnummer PH-TFA fra flyselskapet Aero Holland styrtet i skogen på Hurum den 20. november 1949 klokken 16.56 under innflyvning til Fornebu lufthavn. 30 av 31 passasjerer og hele besetningen på fire, til sammen 34 personer, omkom. Flyet, som hadde mellomlandet i Brussel, var savnet i 42 timer før det ble funnet.[1] Én gutt overlevde.

Flyulykken på Hurum bidro mer enn noen annen enkeltbegivenhet til det sterke Israel-engasjementet i Arbeiderpartiet i 1950-årene. Flyet som hadde med 28 jødiske barn på vei fra Tunisia til en mellomstasjon i Norge før de skulle videre til sine nye hjem i Israel, styrtet etter at det traff terrenget da det kom inn i skyer på Hurum. Flyet fulgte visuelle flygeregler. Flyulykken var den nest største i Norge til da, bare i Kvitbjørn-ulykken hadde det omkommet flere. Den jødiske gutten som overlevde het Isac Allal. Han ble hentet i skogen av medlemmer av Drammen HV ungdomstropp og kjørt til Drammen sykehus. Her ble han liggende en ukes tid.

Ulykken gjorde et enormt inntrykk på det norske folk. Arbeiderpartiets partisekretær Haakon Lie var blitt en varm Israel-venn, noe som blant annet hadde sin bakgrunn i hans kontakt med jødiske organisasjoner i USA under krigen. Lie gikk etter ulykken i bresjen for en innsamlingsaksjon som hadde som formål å bygge opp en norsk landsby i Israel, kalt «Moshav Norge». Lie hadde stor innflytelse på Israel-engasjementet i den norske arbeiderbevegelsen, og han har i samtale med utvalget påpekt at han var en meget nær venn av Israels statsminister Golda Meir. Venner av Israel i Norsk Arbeiderbevegelse (VINA) samlet inn penger til en minnestein, som er reist i Moshav Yanuv.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Aftenposten, 23. november 1949, side 1.
  2. ^ NOU 2000:6, 4.1.2.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata