Hongnong Wang
| Hongnong Wang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 176[1] Luoyang | ||
| Død | 6. mars 190 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Consort Tang | ||
| Far | Han Lingdi[2] | ||
| Mor | He | ||
| Søsken | Han Xiandi Princess Wannian | ||
| Nasjonalitet | Østre Han-dynasti[2] | ||
Kongen av Hongnong (tradisjonell kinesisk: 弘農王; forenklet kinesisk: 弘农王; hanyu pinyin: Hóngnóng Wáng; født 173 eller mer sannsynlig 176, død 6. mars 190), født Liú Biàn (劉辯), posthumt navn Prins Huái av Hóngnóng (弘農懷王), også kalt keiser Shào av Hàn (漢少帝; 汉少帝; Hàn Shàodì), var den trettende keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, i en periode i 189, i den konfliktflyte perioden i overgangen mellom slutten av Hàn-dynastiet og de tre rikers tid. Han kom til makten etter Han Lingdis død og ble først avsatt og siden forgiftet av krigsherren Dong Zhuo.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Liu Bian ble født i 176 av Liu Hong (keiser Ling- Han Lingdi) og en av hans konsorter, fru He. På tidspunktet for hans fødsel var han keiser Lings eneste sønn fordi keiserens andre sønner som ble født før Liu Bian, hadde dødd i ung alder. Da keiser Ling trodde at han mistet sine tidligere sønner på grunn av at han ble hjemsøkt av uhell, beordret han Shi Zimiao (史子眇), en taoist, til å oppdra sin nyfødte sønn. Liu Bian ble gitt tittelen marki Shi (史侯).[3][4] Liu Bians mor, fru He, ble keiserinne i 180.[5]
I 181 fødte en annen av keiser Lings konsorter, vakre fru Wang (王美人), en sønn, Liu Xie. Keiserinne Han fikk i sin sjalusi vakre fru Wang forgiftet. Den dermed moderløse Liu Xie ble oppdratt av sin bestemor, enkekeiserinne Dong, og fikk tittelen marki Dong (董侯).[6]
Da hans undersåtter spurte ham om å utpeke en av sine sønner til kronprins, hadde keiser Ling et dilemma mellom Liu Bian og Liu Xie, hans eneste to overlevende sønner. Han følte at Liu Bian var uegnet til å være keiser fordi han var useriøs og ute av stand til å inngi respekt, så han foretrakk Liu Xie. Imidlertid var han også bekymret for at hvis han valgte Liu Xie, ville keiserinne Han henvende seg til halvbroren hennes, He Jin, for å få hjelp. He Jin hadde stillingen som hovedgeneral (大將軍) og var en svært innflytelsesrik skikkelse i det keiserlige hoff. Han utnevnte til slutt ingen av sine sønner til kronprins.[7]
Kort herskertid
[rediger | rediger kilde]Da keiser Ling ble kritisk syk i 189, betrodde han i hemmelighet en åtte år gammel Liu Xie til en nær medhjelper og evnukk, Jian Shuo. Etter keiserens død forsøkte Jian Shuo å lokke He Jin inn i en felle i palasset, myrde ham og deretter installere Liu Xie på tronen. Jian Shuos plan om å gjøre Liu Xie til keiser mislyktes til slutt, så en 13 år gammel Liu Bian ble satt på tronen og ble historisk kjent som keiser Shao. Keiserinne He, som keiserens mor, ble enkekeiserinne og deltok på møter i det keiserlige hoff sammen med sin sønne, og hun hadde den nødvendige myndighet til å validere dekretene. Da keiser Shao fortsatt var ung, tjente hovedgeneral He Jin og storlærer Yuan Wei (袁隗) som hans regenter.[8][9]
Sommeren 189, etter å ha fått vite at Jian Shuo ønsket å myrde ham, foretok He Jin og hans støttespillere et forebyggende grep mot evnukken og fikk ham arrestert og henrettet.[10] Måneder senere foreslo Yuan Shao overfor He Jin å eliminere evnukkenn fraksjon og konsolidere makten.
Selv om enkekeiserinne He motsatte seg He Jins plan sterkt, forsøkte hovedgeneralen, etter råd fra Yuan Shao, å fremme hennes ide. Han oppfordret noen få regionale krigsherrer til å lede sine tropper til i nærheten av Luoyang, den keiserlige hovedstad, og kreve åpent at evnukkene ble henrettet - i håp om å presse enkekeiserinne He til å gå med på det. Enkekeiserinnen inntok imidlertid evnukkenes side og beskyttet dem.[11] Som gjengjeldelse pønsket evnukkene ut et komplott for å myrde He Jin: de utstedte en falsk keiserlig ordre i enkekeiserinne Hes navn, og instruerte He Jin om å gå inn i det keiserlige palass, hvor han falt i et bakhold og ble drept av evnukkene.[12]
Etter He Jins død førte hans underordnede Wu Kuang (吳匡) og Zhang Zhang (張璋), sammen med Yuan Shao, Yuan Shu og andre, troppene sine i en storming palasset og drepte der evnukkene som hevn. De slaktet alle kunne se ut som evnukker; noen unge menn som ikke hadde ansiktshår slapp i desperasjon buksene ned foran soldatene for å bevise at de ikke var evnukker. Under angrepet tok evnukkene keiser Shao, prinsen av Chenliu (Liu Xie) og enkekeiserinne He som gisler og prøvde å flykte fra palasset. Lu Zhi fanget opp evnukken Duan Gui (段珪) og reddet enkekeiserinnen fra ham..[13] He Jins yngre bror, He Miao, som var sympatisk innstilt overfor evnukkene, ble drept av Wu Kuang og Dong Min (董旻). Over 2000 mennesker døde i angrepet.[14]
Keiser Shao og Liu Xie, som ble bragt ut av palasset av evnukkene under kaoset, ble til slutt funnet nær elvebredden og reddet av Lu Zhi og Min Gong (閔貢)..[15] Da Lu Zhi og Min Gong eskorterte keiseren og prinsen tilbake til det keiserlige palass, ble de oppfanget av styrker under kommando av Dong Zhuo, en av krigsherrene som opprinnelig ble tilkalt av He Jin for å legge press på enkekeiserinne He. Da Dong Zhuo møtte dem, ble keiser Shao så sjokkert at han ikke klarte å uttrykke seg tydelig om sine tanker og planer. Derimot hadde Liu Xie ingen problemer med å beskrive hva som skjedde, og etter Dong Zhuos inntrykk oppførte han seg mer som en keiser enn keiser Shao. Dong Zhuo unnfanget dermed ideen om å avsette keiser Shao og erstatte ham med Liu Xie.
Avsettelse og død
[rediger | rediger kilde]Etter å ha eskortert keiseren og prinsen tilbake til Luoyang, utnyttet Dong Zhuo maktvakuumet som ble skapt av konflikten mellom He Jin og eunukkfraksjonen til å ta kontroll over sentralregjeringen og det keiserlige hoff. Mange tjenestemenn og de keiserlige tropper stasjonert i Luoyang var skremt av de kampvante soldater som Dong Zhuo tok med seg fra Liang-provinsen. Den 28. september tvang Dong Zhuo enkekeiserinnen til å avsette keiser Shao og sette Liu Xie i hans sted. Han er gått inn i jistorien som keiser Xian. En tårevåt enkekeiserinne Han så da sønnen sin kraftig trukket bort fra tronen av Dong Zhous soldater ved hennes dekret, mens tjenestemennene så på og ikke turte å si noe av frykt for å motarbeide Dong Zhuo. Da dette var gjort, fjernet Dong Zhuo enkekeiserinnen fra hoffet, og for å nøytralisere hennes autoritet og gyldigheten av hennes ordre, satte han henne i husarrest i Yong'an-palasset. Den tidligere keiseren Shao fikk ærestittelen Prims av Hongnong. To dager senere fikk Dong Zhuo enkekeiserinne He drept ved forgiftning i Yong'an-palasset (永安宮).[16][17]
Tidlig i 190, etter at en koalisjon av krigsherrer startet en kampanje mot Dong Zhuo i for å avriste keiser Xian kontrollen over sentralregjeringen, ble Dong Zhuo bekymret for at krigsherrene kunne gjeninnsette prinsen av Hongnong til tronen og dermed true med legitimiteten til regjeringen han kontrollerte i Luoyang. Innen en måned etter at kampanjen startet, sendte Dong Zhuo sin rådgiver Li Ru for å tvinge prinsen til å begå selvmord ved å drikke forgiftet vin. Prinsen fikk ta farvel med sin hustru, konsort Tang, og andre medhustruer, før han bukket under for sin skjebne.
Men i Beretningen om de tre kongedømmer skriver den tidligere keiser et dikt som opprører Dong Zhuo som deretter sender Li Ru for å drepe ham. Han ble gravlagt i en grav som opprinnelig ble bygget for evnukken Zhao Zhong, og senere posthumt hedret som Prins Huai av Hongnong (弘農懷王).
Æranavn
[rediger | rediger kilde]- Zhāoníng (昭寧) 189
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wikipedia på japansk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ (長七尺一寸。生皇子辯，養於史道人家，號曰史侯。) Houhanshu vol. 10 (Part 2).
- ^ (道人謂道術之人也。獻帝春秋曰：「靈帝數失子，不敢正名，養道人史子眇家，號曰史侯。」) Annotation in Houhanshu vol. 10 (Part 2).
- ^ (光和三年，立為皇后。) Houhanshu vol. 10 (Part 2).
- ^ (四年，生皇子恊，后遂酖殺美人。 ... 董太后自養協，號曰董侯。) Houhanshu vol. 10 (Part 2).
- ^ (初，何皇后生皇子辯，王貴人生皇子協。羣臣請立太子，帝以辯輕佻無威儀，不可為人主，然皇后有寵，且進又居重權，故乆不決。) Houhanshu vol. 69.
- ^ (六年，帝疾篤，屬協於蹇碩。碩旣受遺詔，且素輕忌於進兄弟，及帝崩，碩時在內，欲先誅進而立協。及進從外入，碩司馬潘隱與進早舊，迎而目之。進驚，馳從儳道歸營，引兵入屯百郡邸，因稱疾不入。碩謀不行，皇子辯乃即位，何太后臨朝，進與太傅袁隗輔政，錄尚書事。) Houhanshu vol. 69.
- ^ (中平六年，帝崩，皇子辯即位，尊后為皇太后。太后臨朝。) Houhanshu vol. 10 (Part 2).
- ^ (進素知中官天下所疾，兼忿蹇碩圖己，及秉朝政，陰規誅之。 ... 進乃使黃門令收碩，誅之，因領其屯兵。) Houhanshu vol. 69.
- ^ (袁紹復說進曰：「前竇武欲誅內寵而反為所害者， ... 我柰何楚楚與士人對共事乎？」進難違太后意，且欲誅其放縱者。紹以為中官親近至尊，出入號令，今不悉廢，後必為患。 ... 紹等又為畫策，多召四方猛將及諸豪傑，使並引兵向京城，以脅太后。進然之。 ... 進謀積日，頗泄，中官懼而思變。 ... 子婦言於舞陽君，入白太后，乃詔諸常侍皆復入直。) Houhanshu vol. 69.
- ^ (八月，進入長樂白太后，請盡誅諸常侍以下，選三署郎入守宦官廬。諸宦官相謂曰：「大將軍稱疾不臨喪，不送葬，今欻入省，此意何為？竇氏事竟復起邪？」又張讓等使人潛聽，具聞其語，乃率常侍段珪、畢嵐等數十人，持兵竊自側闥入，伏省中。及進出，因詐以太后詔召進。入坐省闥，讓等詰進曰：「天下憒憒，亦非獨我曹罪也。先帝甞與太后不快，幾至成敗，我曹涕泣救解，各出家財千萬為禮，和恱上意，但欲託卿門戶耳。今乃欲滅我曹種族，不亦太甚乎？卿言省內穢濁，公卿以下忠清者為誰？」於是尚方監渠穆拔劔斬進於嘉德殿前。讓、珪等為詔，以故太尉樊陵為司隷校尉，少府許相為河南尹。尚書得詔板，疑之，曰：「請大將軍出共議。」中黃門以進頭擲與尚書，曰：「何進謀反，已伏誅矣。」) Houhanshu vol. 69.
- ^ (進部曲將吳匡、張璋，素所親幸，在外聞進被害，欲將兵入宮，宮閤閉。袁術與匡共斫攻之，中黃門持兵守閤。會日暮，術因燒南宮九龍門及東西宮，欲以脅出讓等。讓等入白太后，言大將軍兵反，燒宮，攻尚書闥，因將太后、天子及陳留王，又劫省內官屬，從複道走北宮。尚書盧植執戈於閣道䆫下，仰數段珪。段珪等懼，乃釋太后。太后投閣得免。) Houhanshu vol. 69.
- ^ (匡遂引兵與董卓弟奉車都尉旻攻殺苗，弃其屍於苑中。紹遂閉北宮門，勒兵捕宦者，無少長皆殺之。或有無須而誤死者，至自發露然後得免。死者二千餘人。) Houhanshu vol. 69.
- ^ (張讓、段珪等困迫，遂將帝與陳留王數十人步出穀門，奔小平津。公卿並出平樂觀，無得從者，唯尚書盧植夜馳河上，王允遣河南中部掾閔貢隨植後。貢至，手劔斬數人，餘皆投河而死。明日，公卿百官乃奉迎天子還宮，以貢為郎中，封都亭侯。) Houhanshu vol. 69.
- ^ (董卓遂廢帝，又迫殺太后，殺舞陽君，何氏遂亡，而漢室亦自此敗亂。) Houhanshu vol. 69.
- ^ (并州牧董卓被徵，將兵入洛陽，陵虐朝庭，遂廢少帝為弘農王而立協，是為獻帝。 ... 董卓又議太后踧迫永樂宮，至令憂死，逆婦姑之禮，乃遷於永安宮，因進酖，弒而崩。) Houhanshu vol. 10 (Part 2).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rafe de Crespigny: A Biographical Dictionary of Later Han to the Three Kingdoms (23–220 AD). Brill, Leiden/Boston 2007, s. 484 f.