Hjemgamstraumen

Hjemgamstraumen er ei rundt 300 meter lang elv og tidevannsstrøm i Fauske kommune i Nordland. Den går gjennom moreneryggen som skiller Øvervatnet (1 moh.) og Nervatnet, som ligger på havnivå. Nervatnet har igjen utløp til Skjerstadfjorden via Finneidstraumen. Nervatnet er en poll og på grunn av den lave høydeforskjellen blir også Hjemgamstraumen påvirket av tidevannet. Regnet fra Saltfjorden er Hjemgamstraumen den tredje tidevannsstrømmen, etter Finneidstraumen og Saltstraumen. Ved høyvann kan sjøvann også trenge inn i Øvervatnet. Den har navn etter gården Hjemgang på nordsida.

Hjemgamstraumen er en del av Sulitjelmavassdraget, og har et nedbørfelt på 996,12 km² og en middelvannføring på 46,5 m³/s.^[1]

Dampskipene i forbindelse med Sulitjelmabanen

Utdypende artikkel: Sulitjelmabanen

Da det ble funnet kobber- og svovelkis i Sulitjelma ble det snart klart at den beste transportveien var ned langs Sjønstådalen og videre via Øver- og Nervatnet til Finneid. Sulitjelmabanen ble anlagt fra Sulitjelma til Sjønstå. Her var det omlasting til prammer trukket av dampskip som trafikkerte Øver- og Nervatnet. Ved Finneid ble det anlagt utskipningshavn. En utfordring for disse var å passere Hjemgamstraumen.^[2]

Allerede i 1888 ble det utført mudring av straumen for å kunne passere med små båter. Arbeidet ble fortsatt i 1890 med håndmudderapparat, da massene var lette å få opp. Hele sommeren ble brukt, selv om en ikke hadde til hensikt å gjøre straumen dypere enn at lastede listerbåter skulle kunne passere.^[2]

I 1891 ble det for første gang kjørt dampskip gjennom Hjemgamstraumen. Imidlertid var straumen til tider så sterk at dampskipet ikke greide å passere bare ved egen maskin. En ordning var å få bøndene i Vatenbygda til å hjelpe til med å dra båten med tau. Sulitjelma gruber vokste imidlertid hurtig, og større båter ble nødvendig for transporten. Dermed ble mudringsfartøyet «Yankee of Kristiania» satt inn for å utvide straumen ytterligere. Det ble i årene 1910-12 laget en renne videre fra selve Hjemgamstraumen og flere hundre meter nedover Nervatnet. Innsjøen er nemlig meget grunn her.^[2]

Det var flere fyrlykter for å kunne navigere oppover renna og Hjemgamstraumen.^[2]

I 1956 ble Sulitjelmabanen forlenget fra Sjønstå til Finneid, noe som førte til at båttrafikken ble avviklet.^[3] I denne forbindelse ble Sulitjelmabanen lagt over Hjemgamstraumen via ei bru som ble kjøpt brukt fra NSB. Denne var ett av i alt tre bruspenn som gikk over Otta i Gudbrandsdalen, men som NSB skiftet ut på grunn av nye og tyngre diesellokomotiver (Di 3).^[4]

Denne brua var i bruk helt til jernbanen ble nedlagt og erstattet av fylkesvei 830 som ble anlagt i 1972.^[3]

Referanser

^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
^ ^a ^b ^c ^d Vidar Natvig (2004). «Mudring i Hjemgamstraumen og Nedrevann». Fauskeboka 2004. Fauske kommune. s. 25-27. ISBN 82-7416-135-1.
^ ^a ^b Anne Britt Leifset (1990). «Kommunikasjonen mellom Sulitjelma og Finneid – Fra ca. 1848 til 1975 Særoppgave fra Fauske gymnas 1975». Fauskeboka1990. Fauske kulturstyre. s. 73. ISBN 82-7416-013-4.
^ Per Erik Sletten (2002). «Tredve år siden Sulitjelmabanen ble nedlagt». Fauskeboka 2002. Fauske kommune. s. 85. ISBN 82-7416-135-1.

Autoritetsdata

[NVE_Atlas-1] «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat

[VN-2] Vidar Natvig (2004). «Mudring i Hjemgamstraumen og Nedrevann». Fauskeboka 2004. Fauske kommune. s. 25-27. ISBN 82-7416-135-1.

[ABL-3] Anne Britt Leifset (1990). «Kommunikasjonen mellom Sulitjelma og Finneid – Fra ca. 1848 til 1975 Særoppgave fra Fauske gymnas 1975». Fauskeboka1990. Fauske kulturstyre. s. 73. ISBN 82-7416-013-4.

[4] Per Erik Sletten (2002). «Tredve år siden Sulitjelmabanen ble nedlagt». Fauskeboka 2002. Fauske kommune. s. 85. ISBN 82-7416-135-1.

[1]