Hopp til innhold

Hippocampus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skisse av en menneskehjerne, Hippocampus markert med blå farge

Hippocampus er en struktur medialt i tinninglappen i storehjernen, som har funksjoner knyttet til hukommelse og romlig orientering. Navnet er fra latin, og betyr sjøhest, hvilket gjenspeiler hippocampus' utseende når en ved disseksjon lager horisontale snitt. Dersom hippocampus skades, f.eks ved Alzheimers sykdom, mister man evnen til å huske nye «episoder av livet» (anterograd amnesi), selv om minner fra lengre tid tilbake huskes som normalt. Dette har lenge vært antatt at det skyldes hvordan hippocampus, etter å ha mottatt og bearbeidet sanseinntrykk, sender informasjonen tilbake til ulike deler av hjernebarken (neocortex) for langtidslagring, men nyere studier på dyr fra MIT utfordrer denne konsolideringsteorien, og foreslår at minner lagres på samme tid i deler av hjernen ansvarlig for både korttidshukomelse og langtidshukomelse, respektivt [1]

Hippocampus har en høy energiomsetting. Ved svikt i oksygentilførsel til hjernen (anoksi eller hypoksi) kan hippocampus ta skade før andre deler av hjernen. Ved hjertestans og nærdrukning ser man derfor ofte at hukommelsesproblemer kan prege symptombildet, mens andre kognitive funksjoner er relativt bedre bevart.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kitamura, Takashi; Ogawa, Sachie K.; Roy, Dheeraj S.; Okuyama, Teruhiro; Morrissey, Mark D.; Smith, Lillian M.; Redondo, Roger L.; Tonegawa, Susumu (7. april 2017). «Engrams and circuits crucial for systems consolidation of a memory». Science. 6333 (på engelsk). 356: 73–78. ISSN 0036-8075. PMC 5493329Åpent tilgjengelig. PMID 28386011. doi:10.1126/science.aam6808. Besøkt 4. mai 2018.