Henry Oldenburg

Henry Oldenburg
Født		1619 Bremen
Død		5. sep. 1677 Charlton (Greenwich)
Beskjeftigelse		Redaktør, filosof, diplomat
Embete		Ambassadør secretary of the Royal Society
Far		Heinrich Oldenburg
Nasjonalitet		Bremen
Medlem av		Royal Society (1663–)
Henry Oldenburg på Commons

Henry Oldenburg, også skrevet Henry Oldenbourg, FRS, (født Heinrich Oldenburg ca. 1619 i Bremen, død 5. september 1677 i London)^[1] var en tysk teolog, diplomat og naturfilosof. Han regnes blant grunnleggerne av det britiske vitenskapsakademiet Royal Society og virket som foreningens første sekretær. Oldenburg er ikke kjent for eget vitenskapelig arbeid, men i rollen som sekretær i Royal Society fikk han svært stor betydning for kommunikasjon mellom vitenskapsmenn i Europa. Som ledd i sekretærarbeidet startet han tidsskriftet Philosophical Transactions of the Royal Society.

Oldenburg er omtalt som «en av de viktigste skikkelsene i utvikling og spredning av vitenskapelige idéer i andre halvdel av det syttende århundre»^[2] og som «grunnleggeren av fagfellevurdering»,^[1] en metode for kvalitetssikring av vitenskapelig arbeid.

Oldenburg ble født i Bremen. Nøyaktig fødselsår er ikke kjent og er oppgitt både som 1615^[3] og 1619^[1]. Han ble gitt samme fornavn som faren, Heinrich. Faren var lærer på gymnaset i byen, og gymnas var den gang betegnelse på en høyere læreanstalt som fungerte som universitet. Senere fikk faren stilling som professor ved universitetet i Dorpat.

Den unge Heinrich fikk undervisning i språk og teologi, og i 1639 tok han eksamen i teologi ved gymnaset i Bremen. Han behersket da tysk, latin og gresk, og senere i livet var han kjent for å være språkmektig. Etter eksamen reiste han til England, der han antagelig virket som huslærer for adelsfamilier. I ettertiden er han mest kjent under sitt angliserte navn, Henry. Det første englandsoppholdet ble avsluttet i 1648, for å tilbringe tid som reisende på kontinentet.

I 1652 returnerte Oldenburg til Bremen. Den pågående første anglo-nederlandske krig mellom Nederland og England førte til at Oldenburg i 1653 ble utnevnt til utsending fra Bremen til Oliver Cromwell i England. Foranledningen var at et skip fra Bremen lastet med fransk brennevin var tatt til fange av engelske sjøstridskrefter, og Oldeburg skulle arbeide for å sikre at byens nøytralitet ble respektert.^[2] Kjennskapen til engelsk språk var en viktig faktor i utnevningen. I arbeidet som diplomat ble Oldenburg kjent med John Milton, «latinsekretær» for Cromwell.^[4] Latin var tidens diplomatspråk, og latinsekretæren var ansvarlig for internasjonal korrespondanse. Kontakten mellom disse to strakte seg ut over det rent formelle, og Oldenburg ble en hyppig gjest hjemme hos Milton. Etter at Oldenburg forlot London fortsatte korrespondansen mellom de to, og i ett av brevene får Oldeburg ros fra Milton for å skrive engelsk bedre enn noen annen utlending.

Krigen mellom Nederland og England ble avsluttet i 1654, og det er ikke nøyaktig kjent hvor lenge Oldenburg virket som diplomat for Bremen. Vennskapet med Milton var antagelig en viktig grunn til at han i 1655 fikk stilling som lærer for den unge adelsmannen Richard Jones, senere jarl av Ranelagh. Richard var sønn av Katherine Jones, som igjen var søster av naturfilosofen Robert Boyle. Etter ett års undervisning startet både Jones og Oldenburg som studenter ved universitetet i Oxford.

I Oxford kom Oldenburg i naturlig kontakt med Boyle og også med andre framstående naturfilosofer, som John Wilkins. Ordet «vitenskapsmann» (engelsk «scientist») kom ikke i bruk i engelsk språk før omkring 1830, og på syttenhundretallet ble «naturfilosofi» brukt om studiet av naturvitenskapelige spørsmål.^[5] Isaac Newton brukte for eksempel i 1687 boktittelen Philosophiæ naturalis principia mathematica.

Oldenburg ble værende i Oxford fram til sommeren 1657. Deretter var han sammen med Richard Jones i ett år ved et protestantisk akademi i Saumur i Frankrike. Sammen med eleven sin besøkte han så Sveits og Tyskland (sommeren 1658) og Sør-Frankrike (vinteren 1658-59). Fra mars 1659 til april neste år oppholdt de to seg i Paris, før de igjen vendte tilbake til England. I Paris deltok Oldenburg på møter i «Académie Montmor», en naturfilosofisk klubb som møttes i hjemmet til Henri Louis Habert de Montmor. Oldenburg var imidlertid ikke imponert av nivået til klubbmedlemmene.^[2]

Royal Society ble grunnlagt 28. november 1660, etter at tolv tilhørere hadde overhørt en forelesning av Christopher Wren.^[3][6] Oldenburg var ikke tilstede ved det første møtet, men navnet hans er oppført i en liste over «personer kjent for de tilstedeværende som anses som villige og egnede til å slutte seg til foreningen og formålet». Han ble gitt medlemskap i foreningen i desember 1660 og er listeført blant de førti grunnleggende medlemmene.^[2] Senere ble det laget en egen type medlemskap for utlendinger, men Oldeburg er registrert på lik linje med engelske medlemmer.

Oldenburgs erfaringer fra Paris og Académie Montmor er blitt framholdt som viktige for å forme Royal Society i de første grunnleggende årene, men synet på Oldenburgs rolle som fødselshjelp er omdiskutert.^[3]

I det kongelige charter til Royal Society er Oldenburg oppført som en av de to første sekretærene, sammen med John Wilkins. Oldenburg hadde stillingen fra 1662 fram til han døde i 1677. Som sekretær hadde han ansvar for all utenlandskorrespondanse, og kontaktnett på kontinentet samt språkkunnskapene var nok viktige årsaker til utnevingen. Sekretæroppgavene var omfattende, og hoveddelen av arbeidet falt på Oldenburg - til den andre sekretærstillingen var det bare knyttet mindre oppgaver. I tillegg til korrespondansen skulle det skrives møtereferat fra både plenumsmøter og rådsmøter.

I starten var sekretærstillingen ulønnet, og Oldenburg hentet inntekter fra undervisning, arbeid med oversetting og ved å gi ut nyhetsbrev.^[3] Den velstående Robert Boyle var blant de som støttet økonomisk.^[2] Først i fra 1668 mottok Oldenburg penger fra Royal Society.

Oldenburgs utenlandskorrespondanse var omfattende, og arkivet til Royal Society inneholder 715 brev skrevet til Oldenburg fra utlandet.^[3] Mange brev er antagelig ikke bevart. Ofte skrev Oldenburg to kopier: en til å sende og en til eget arkiv. I tillegg til utenlandskorrespondansen samlet han og videreformidlet opplysninger fra et stort kontaktnett innenlands. Dette var en tid uten vitenskapelige tidsskrift, og informasjon ble utvekslet i form av brev.

Oldenburgs kommunikasjonsvirksomhet ble ikke bare sett på som positiv. Robert Hooke var en av de mest berømte første medlemmene i Royal Society, og han mislikte intenst Oldenburg.^[3] Han anklaget Oldenburg for å dele informasjon om hans egne oppdagelser, noe som førte til at andre tok æren for resultatene.

Den første utgaven av tidsskriftet Philosophical Transactions ble utgitt i mars 1665, med Oldenburg som redaktør og forlegger.^[2][7] Førsteutgaven var på seksten sider. Tidsskriftet ble i startfasen gitt ut månedlig, og fram til sin død laget Oldeburg 136 utgaver. Ved utgangen av 1666 samlet han de 22 første utgavene i en bok, med tittelside og indeks, og han dediserte boka til Royal Society. Dette gjentok han deretter ved slutten av hvert år framover. Antagelig har Oldenburg hatt et håp om økonomisk gevinst fra utgivelsen, men dette svarte ikke til forventningene.

Etter Oldenburgs død overtok de etterfølgende sekretærene uoffisielt arbeidsoppgavene og det finansielle ansvaret for tidsskriftet. Først i 1752 tok Royal Society over det fulle ansvaret.

Oldenburg skrev antagelig selv innholdet i de første årgangene av tidsskriftet, men innholdet var fullt og helt basert på andres arbeid. Hans verdifulle bidrag var sammenfatningen og presentasjonen av resultatene. Etter hvert begynte han å sitere ordrett fra kommunikasjon med andre naturfilosofer, under navnet til opphavsmannen.

Philosophical Transactions er det første regelmessige tidsskrift som er utgitt med formål å formidle naturvitenskapelig kunnskap.^[3][7] I Frankrike hadde det akademiske tidsskriftet Journal des sçavans blitt utgitt fra januar 1665, men dette hadde naturfilosofi bare som et delemne. Oldenburg må ha mottatt en utgave av dette tidsskriftet umiddelbart etter utgivelsen, for 11. januar leste han høyt et utdrag under møte i Royal Society.

Til engelsk:

• Niels Stensen (Nicolaus Steno) De solido intra solidum naturaliter contento dissertationis prodromus (Foreløpig utkast til en avhandling om et fast legeme naturlig innesluttet i et fast legeme) (utgitt 1669, omsatt 1671)^[3]

Robert Boyle til latin:^[3]

• Experimenta et considerationes de coloribus (1665)
• Paradoxa hydrostatica (1669)

Oldenburg var gift to ganger.^[3] Lite og ingenting er kjent om den første kona, ut over at hun døde i 1666. I august 1668 giftet han seg for andre gang, med Dora Katherina Dury. Hun var datter av en skotsk protestantisk teolog, John Dury, en nær medarbeider av Johann Amos Comenius. Sammen fikk Dora Katherina og Henry en sønn Rupert og en datter Sophia.

I juni 1667, under den andre anglo-nederlandske krig, ble Oldenburg arrestert, etter ordre fra lord Arlington.^[3] Lord Arlington var Secretary of State for the Southern Department, en ministerstilling med ansvar for både inneriks- og utenrikssaker. Oldenburg ble holdt fengslet i Tower of London fram til august samme år, da han ble løslatt, uten å ha vært stilt for retten.

Bakgrunnen for arrestasjonen er ikke klar, men det er ikke usannsynlig at ordren kom fra kong Karl II. Gjennom den omfattende korrespondansen med utlandet samlet Oldenburg også informasjon som ikke var knyttet til vitenskap, for eksempel om politiske forhold. Slik informasjon var han villig til å selge til enhver som kunne betale. En av mottakerne av denne typen informasjon var sir Joseph Williamson, som var undersekretær for lord Arlington. For Williamson og lord Arlington var det dermed egentlig uheldig at Oldenburg ble arrestert, de mistet da en kilde til informasjon. Antagelig har Oldenburg i korrespondansen med utlandet skrevet noe som har fanget kongens oppmerksomhet.

Etter fengselsoppholdet levde Oldeburg et stille liv, uten store hendinger. Han døde plutselig i september 1677 i Charlton i London.^[3]

• Hugh Aldersey-Williams (2020). Dutch light. Christiaan Huygens and the making of science in Europe. London: Picador. ISBN 978-1-5098-9333-1.