Henri Konow
Henri Konow | |||
---|---|---|---|
Født | 7. feb. 1862[1] København | ||
Død | 18. jan. 1939[1] (76 år) København | ||
Beskjeftigelse | Politiker, guvernør, marineoffiser | ||
Embete | |||
Barn | Ida Marie Ingeborg Konow[2] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Utmerkelser | Storkors av Dannebrogordenen (1925)[1] Dannebrogordenens hederstegn (1911)[1] | ||
Henri Konow (1862–1939) var en dansk sjøoffiser, forsvars- og utenriksminister og den siste guvernøren i Dansk Vestindia.
Han trådte inn i det danske sjøforsvaret som kadett i 1879. Han seilte også noen år i fransk tjeneste. Fra 1890 til 1893 var han lærer for prins Carl, den senere kong Haakon VII av Norge, på sjøoffiserskolen, og de ble venner for livet.[3][4]
Innen første verdenskrig oppnådde Konow graden kommandørkaptein og var sjef for den danske krysseren «Valkyrien». I 1916 ble han konstituert som guvernør i Dansk Vestindia med ansvar for å overlevere kolonien til USA 31. mars 1917.[3]
Konow var Danmarks forsvars- og utenriksminister i Otto Liebes forretningsministerium under Påskekrisen i 1920. Han gikk deretter tilbake til sjøforsvaret, som sjef ved Orlogsværftet.[3]
I 1923 ble Konow forfremmet til viseadmiral og generalinspektør for det danske sjøforsvaret, det vil si flåtesjef. Han gikk av med pensjon i 1927.[3]
Konow ble tildelt storkorset av Dannebrogordenen i 1925. Han ble også tildelt Dannebrogordenens hederstegn.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Henri_Konow[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Bjerg, Hans Christian. «Henri Konow». Dansk Biografisk Leksikon (på dansk) (digital utg.). lex.dk. Besøkt 20. mai 2024.
- ^ Biografiske data om Henri Konow på navalhistory.dk. Besøkt 20. mai 2024.