Hans Tietmeyer

Hans Tietmeyer
Født		18. aug. 1931[1][2][3] Metelen[4]
Død		27. des. 2016[5][2][3] (85 år) Frankfurt
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, bordtennisspiller, politiker
Embete		Statssekretær (Tysklands finansdepartement, 1982–1989) Statssekretær i finansdepartementet (Tysklands finansdepartement, 1982–1989)
Utdannet ved		Universitetet i Münster Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Gymnasium Paulinum
Søsken		Klemens Tietmeyer
Parti		Christlich Demokratische Union
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Katholischer Studentenverein Arminia Bonn Det pavelige akademi for samfunnsvitenskap[6]
Utmerkelser		9 oppføringer Hessens fortjenstorden (2001) Europäischer Handwerkspreis (1997)[7] Storkors av Sankt Gregor den stores orden Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1999) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Æresdoktor ved det katolske universitetet i Eichstätt-Ingolstad Æresdoktor ved Universitetet i Münster Æresdoktor ved Université Paris-Dauphine (2000)[8] Æresdoktor ved University of Maryland
Hans Tietmeyer på Commons

Hans Tietmeyer (1931–2016)^[9]var en tysk økonom. Han var fra 1982 til 1989 statssekretær i det tyske finansdepartementet,og fra 1993 til 1999 president i Deutsche Bundesbank.

Etter å ha avlagt eksamen ved Gymnasium Paulinum i Münster studerte Tietmeyer først katolsk teologi i 1952 og deretter fra 1953 økonomiske fag og samfunnsfag. Han studerte ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster i Münster, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn og ved Universität zu Köln. Han tok sin diplomeksamen i 1958 og i 1960 fikk han doktorgraden i økonomi ved universitetet i Köln.

Han var administrerende direktør i Cusanuswerk. Fra 1962 til 1982 var han ansatt i ulike stillinger ved Bundeswirtschaftsministerium. I 1982 ble han statssekretær i det tyske finansdepartementet, Bundesfinanzministerium, en stilling han hadde frem til 1989.

I 1988 ble Tietmeyer utsatt for et mislykket angrep som Rote Armee Fraktion i et brev påtok seg skylden for.^[10] Tietmeyer hadde vært heldig da attentatmennenes maskinpistol hadde klikket, og den pansrede tjenestebilen han satt i bare ble truffet av haglskudd.

Ved forhandlingene om gjenforeningen av Tyskland var Tietmeyer forhandler og rådgiver for forbundskansler Helmut Kohl i økonomiske spørsmål. Fra 1990 var Tietmeyer medlem av hovedstyret i Deutsche Bundesbank, og fra 1993 til 1999 president. Tietmeyer var en typisk eksponent for monetarisme og en i internasjonal sammenheng svært restriktiv pengepolitiske strategi.

Politikken Tietmeyer førte etter Tysklands gjenforening med en sterk renteøkning er kontroversiell, og har av økonomer blitt beskyldt for å ha tidlig avbrutt oppgangstidene etter gjenforeningen og forverret nedgangstidene som senere kom. Blant annet kom Helmut Schmidt i et åpen brev med sterk kritikk av Tietmeyers pengepolitikk, og den skepsisen til EUs pengeunion den representerte.^[11] I anledning den tyske markens 60-årsdag i juni 2008, betegnet Tietmeyer likevel euroen som en stor suksess.^[12]

Han var aktiv som formann i forstanderskapet for Initiative Neue Soziale Marktwirtschaft, finansiert av arbeidsgiverorganisasjonen Gesamtmetall. Fra 2000 var han president for European Business School i Oestrich-Winkel. Som medlem i ulike styrer og utvalg arbeidet han fra 2000 for det tyske regnskapsfirmaet BDO Deutsche Warentreuhand, fra 2001 i privatbanken Hauck & Aufhauser, fra 2002 i irske Depfa Bank og etter et oppkjøp her i 2008 videre hos morselskapet Hypo Real Estate.^[13] Fra slutten av mars 2004 var han vært styreformann i representantskapet og aksjonærenes komité i Hauck & Aufhauser.

I september 2006 meldte den britiske avisen The Times at Tietmeyer var kandidat til posten som ny sjef for Vatikanbanken.^[14]

Den 15. oktober 2008 kunngjorde forbundskansler Angela Merkel i sin tale til Forbundsdagen i forbindelse med Finanzmarktstabilisierungsgesetz (FMStG) at hun hadde bedt Tietmeyer om å lede en ekspertgruppe som skulle utarbeide forslag til nye regler og reguleringer for finansmarkedene.^[15] Dette ble derimot avvist både av opposisjonspartiene, og av CDUs koalisjonspartner SPD, ettersom Tietmayer da satt som medlem i overvåkningsrådet i bankgruppen Hypo Real Estate, som var med på å få skylden for den vanskelige bankkrisen som hadde oppstått.

Tietmeyer annonserte kort tid etterpå at han ikke var aktuell for jobben på grunn av den offentlige diskusjonen som hadde oppstått rundt hans person.^[16] I november 2008 trakk Tietmeyer seg fra vervet i Hypo Real Estate.

Tietmeyer var æresmedlem i den katolske studentforeningen K.St.V. Arminia Bonn i Kartellverband katholischer deutscher Studentenvereine (KV). Han var medlem i det vitenskapelige pavelige rådet for Centesimus Annus Pro Pontifice‎ (CAPP) og medlem i juryen som annethvert år utpeker vinneren av Westfälischer Friedenspreis.

Tietmayer var æresdoktor ved flere universiteter:^[17]

• Westfälische Wilhelms-Universität Münster, Tyskland (1994)
• University of Maryland, USA (1997)
• Université Paris-Dauphine, Frankrike (2001)
• Katholische Universität i Eichstätt, Tyskland (2003)

Tietmeyer var også aktiv som bordtennisspiller. Som spiller for bordtennisklubben TTV Metelen kom han i 1950 med i Oberliga, den øverste tyske bordtennisklassen. I 1954 skiftet han klubb til DJK Köln.^[18] I 1956 ble han med bordtennislaget til Universität zu Köln tysk universitetsmester, i finalen i singel tapte Tietmeyer mot Hans-Karl Emmerich.^[19] Tietmeyers bror, Klemens, var også aktiv og på 1950-tallet var han blant de sterkeste bordtennisspillerne i Tyskland.^[20]

Tietmeyer mottok en rekke priser, ordener og utmerkelser.^[21] Blant annet:

• Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2000)
• Storbånd av Den oppadstigende sols orden (2007)
• Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
• Hessens fortjenstorden
• Æresborger av Metelen

• (en) Hans Tietmeyer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (de) Verk av og om Hans Tietmeyer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• www.hans-tietmeyer.de