Hans Sachs

Hans Sachs
Født		5. nov. 1494[1][2][3][4] Nürnberg[5][2][6][7]
Død		19. jan. 1576[1][3][4][8] (81 år) Nürnberg[9][6][7]
Beskjeftigelse		Lyriker,[10] skribent,[10][11][12] sanger, dramatiker,[10] skuespiller, komponist[13]
Utdannet ved		latinskole
Nasjonalitet		Det tysk-romerske rike
Gravlagt		Johannisfriedhof
Språk		Tysk[14][15]
IMDb		IMDb
Hans Sachs på Commons

Hans Sachs (født 5. november 1494 i Nürnberg i Tyskland, død 19. januar 1576 samme sted) var en tysk skomaker, poet, dramatiker og mestersanger. Sachs skapte den tyske lavkomiske farse i senmiddelaldersk stil, og hans mer alvorlige drama hadde for første gang tysk diktning betegnelsen tragedie. Han var også den første som innførte aktinndeling etter klassiske prinsipper.

Hans Sachs ble født i Nürnberg. Hans far var en skredder. Han gikk på latinskole i hjembyen og da han var 14 år gammel ble han lærling som skomaker. Etter læretiden, 17 år gammel, dro han på vandring, hans «Wanderjahre», for å arbeide litt her og litt der i de neste fem årene.

Det er sagt at han tok beslutningen å bli en mestersanger i Innsbruck i 1513, og det samme året begynte han som lærling i dette musikalske faget i München. En mestersanger, tysk Meistersinger, var en tysk lyrisk poet i renessansen som videreførte tradisjonen med kjærlighetssanger, tysk Minnesänger, som blomstret mellom 1100-tallet og 1300-tallet. Den enkelte sang ble kalt for minnelied. Lienhard Nunnenbeck, en lerretsvever fra Nürnberg^[16] var hans mester. I 1516 bosatte han seg i Nürnberg, og ble i hjembyen resten av livet.

Den 1. september 1519 giftet han seg med Kunigunde Creutzer (født ca. 1502), men hun døde i 1560. Han giftet seg på nytt den 2. september 1561, denne gangen med den unge enken Barbara Harscher. Fem døtre og to sønner ble født i det første ekteskapet, men alle døde før deres far. Hans andre hustru brakte med seg seks barn fra sitt første ekteskap i det nye husholdet.

Fra 1525 og framover fikk Sachs voksende sympatier for Martin Luther og støttet protestantismen i en del verker.

Hans Sachs er betraktet som den dyktigste og mest berømte av mestersangerne. De strenge reglene og håndverksmessige tilnærmingen til poesi skapte en form for poesi som ikke er like tiltalende for ettertiden. Deres historiske verdi ligger i at det oppmuntret produksjon av lyrikk for folk flest for deres egen glede.

Det er som dramatiker at Sachs har betydning for ettertiden. Hans karnevalsspill, komedier eller lavkomiske farser som ble framført i karnevalstiden, er betraktet som hans beste verker, og blir fortsatt spilt^{[trenger referanse]}.

Dramatikken rundt figuren Enhver bidro Sachs for dens spredning i Tyskland ved at han oversatte Macropedius’ Hecastus, en moralspill om Enhver, til tysk. Hans tragedier, med aktinndelinger etter klassisk mønster, var derimot stort sett krøniker og gjenfortellinger av Bibelen på rim, og av minimal verdi.

Han skrev over 6000 stykker av ulik art, det nøyaktige antallet varierer en god del i litteraturhistorien, hovedsakelig ettersom det ikke er opplagt hva som er selvstendig verk og hva som er en del av en større sammenheng. Det er også vanskelig å sammenligne ulike kilder, da bestemte verker kan bli plassert i ulike kategorier av forskjellige litterater. Hans produksjon er uansett bemerkelsesverdig høy, da han også arbeidet som skomaker hele livet. Det var nødvendig, da det synes som om mestersangere ikke skulle skrive eller synge for profitt.

Det er omtrent 4200 mestersanger etter ham, foruten en rekke andre dikt, tragedier og komedier, men også en del prosadialoger og fabler. Av hans religiøse avhandlinger finnes Eyn wunderliche Weyssagung von dem Babsttumb, wie es ihm biz an das endt der welt gehen sol i samarbeide med Andreas Osiander (1527).^[17]

• (en) Hans Sachs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Hans Sachs – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Verker hos Prosjekt Gutenberg (tysk)
• Andre verker (tysk)
• Flere verker (tysk)
• Wagner (R. Wagners Die Meistersinger von Nürnberg)