Hans Christian Blech
| Hans Christian Blech | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. feb. 1915[1][2][3][4] Darmstadt[5] | ||
| Død | 5. mars 1993[1][2][3][4] (78 år) München[6] | ||
| Beskjeftigelse | Filmskuespiller, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, skuespiller | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Alter Friedhof | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
| Utmerkelser | Den tyske filmprisen Bayerns fjernsynspris (1992)[7] Johann-Heinrich-Merck-Ehrung (1983) | ||
.jpg)
Hans Christian Blech (født 20. februar 1915 i Darmstadt, død 5. mars 1993 i München) var en tysk skuespiller som opplevde suksess både i Tyskland og i Hollywood.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Som funksjonærsønn, begynte Hans Christian Blech på teaterskole i fødebyen og fikk sin scenedebut i Baden-Baden. I 1937 fikk han sine første engasjement i Kiel, Freiburg og Leipzig. I 1939 spilte han i sin første film. Der letzte Appell, under regi av Emil Jannings. På grunn av den andre verdenskrig ble ikke filmen fullført. I 1940 ble han innrullert i Wehrmacht og kjempet på Østfronten. Der ble han skadet i en bilulykke som førte til de karakteristiske arrene i ansiktet hans. Mot slutten av krigen satt han i fangenskap i Storbritannia.
Fra 1947 spilte han ved Münchner Kammerspiele der han tilhørte ensemblet frem til 1955. Deretter gjestespilte han ved teatre i Hamburg, Berlin, Zürich, Frankfurt am Main, Stuttgart og Wien. I denne perioden samarbeidet han blant annet med Erich Engel, Heinz Hilpert, Bertolt Brecht, Fritz Kortner og Hans Schweikart.
Filmkarrieren begynte for fullt i 1948 med DEFA-filmen Affaire Blum der han spilte en lumsk moder. Blech spilte ofte tvilsomme typer, først og fremst som tysk soldat (som i Den lengste dagen). Samtidig opptrådte han også som konsentrasjonsleirfange i Der Verschlag og som motstandsmann i Morituri.
Han spilte Aslak i den kontroversielle adapsjonen Das Erbe von Björndal av Trygve Gulbranssens Bjørndaltrilogi.
Blech snakket flytende fransk og engelsk, noe som åpnet dørene for storproduksjoner både i Hollywood og innen fransk film.
På midten av 1970-tallet gjorde han seg stadig mer gjeldende innen fjernsyn, der han ofte spilte mennesker i nød.
Blech var en kort periode fra 1952 gift med skuespillerinnen Erni Wilhelmi.
Hans Christian Blech døde 5. mars 1993 i München, av et hjerteinfarkt.
Filmografi
[rediger | rediger kilde]- 1948: Affaire Blum; regi: Erich Engel
- 1950: Epilog – Das Geheimnis der Orplid; regi: Helmut Käutner
- 1950: Avgjørelse før daggry (Decision before dawn); regi: Anatole Litvak
- 1954: 08/15; regi: Paul May
- 1954: Phantom des großen Zeltes; regi: Paul May
- 1955: 08/15 – Im Krieg; regi: Paul May
- 1955: 08/15 – In der Heimat; regi: Paul May
- 1955: Banditen der Autobahn; regi: Geza von Cziffra
- 1955: Kinder, Mütter und ein General; regi: László Benedek
- 1955: Sauerbruch – Das war mein Leben; regi: Rolf Hansen
- 1956: Weil du arm bist, mußt du früher sterben; regi: Paul May
- 1957: Schinderhannes (fjernsynfilm); regi: Peter Beauvais
- 1958: Schwarzer Stern in weißer Nacht (Un homme se penche sur son passé); regi: Willy Rozier
- 1958: Solange das Herz schlägt; regi: Alfred Weidenmann
- 1959: Der Fall Pinedust; regi: Falk Harnack
- 1959: Ich schwöre und gelobe; regi: Géza von Radványi
- 1960: Das Erbe von Björndal; regi: Gustav Ucicky
- 1961: Der Verschlag / Herzchen (L’enclos); regi: Armand Gatti
- 1962: Den lengste dagen (The longest day); regi: Ken Annakin, Bernhard Wicki, Andrew Marton, Gerd Oswald
- 1963: Der Besuch; regi: Bernhard Wicki
- 1965: Morituri (Morituri); regi: Bernhard Wicki
- 1965: Ardennerslaget (Battle of the bulge); regi: Ken Annakin
- 1966: Schornstein Nr. 4 (La voleuse); regi: Jean Chapot
- 1966: Der schwarze Freitag (Fernsehfilm); regi: August Everding
- 1968: Cardillac; regi: Edgar Reitz
- 1969: Siste bro over Rhinen (The Bridge at Remagen); regi: John Guillermin
- 1971: Tatort: Frankfurter Gold (Günther Ackermann); manus og regi: Eberhard Fechner
- 1972: Der scharlachrote Buchstabe; regi: Wim Wenders
- 1972: Geheimagenten (fjernsynsfilm); regi: Eberhard Fechner
- 1972: Der Leuchtturm (fjernsynsilm); regi: Vojtěch Jasný
- 1973: Der Mönch von San Dominico (Giordano Bruno); regi: Giuliano Montaldo
- 1974: La chair de l’orchidée; regi: Patrice Chéreau
- 1974: Das einsame Haus
- 1975: Fordømte uskyldige (Les innocents aux mains sales); regi: Claude Chabrol
- 1975: Falsche Bewegung; regi: Wim Wenders
- 1975: Zerschossene Träume (L’appat); regi: Peter Patzak
- 1975: Gefährlich lebt sich's besser (Il faut vivre dangereusement); regi: Claude Makovski
- 1975: Ansichten eines Clowns; regi: Vojtěch Jasný
- 1976: Grüß Gott, ich komm von drüben (fjernsynsfilm); regi: Tom Toelle
- 1977: Victoria; regi: Bo Widerberg
- 1977: Der Mädchenkrieg; regi: Alf Brustellin, Bernhard Sinkel
- 1977: Winterspelt 1944; regi: Eberhard Fechner
- 1977: Grete Minde; regi: Heidi Genée
- 1978: Messer im Kopf; regi: Reinhard Hauff
- 1979: Theodor Chindler (miniserie); regi: Hans W. Geissendörfer
- 1980: Neister Timpe (fjernsynsfilm); regi: Hartmut Griesmayr
- 1980: Nasvidenje v naslednji vojni; regi: Živojin Pavlović
- 1980: Looping; regi: Walter Bockmayer, Rolf Bührmann
- 1981: Der Zauberberg; regi: Hans W. Geissendörfer
- 1981: Collin (fjernsynsfilm); regi: Peter Schulze-Rohr
- 1983: Satan ist auf Gottes Seite (fjernsynsfilm); regi: Wolfgang Staudte
- 1985: Via Mala (fjernsynfilm); regi: Tom Toelle
- 1985: Oberst Redl (Redl Ezredes); regi: István Szabó
- 1985: Die Orgel (fjernsynsfilm); regi: Gero Erhardt
- 1985: Die letzte Rolle (fjernsynfilm); regi: Egon Günther
- 1986: Bitte lasst die Blumen leben; regi: Duccio Tessari
- 1987: Der Schrei der Eule (fjernsynsfilm); regi: Tom Toelle
- 1988: Das Milliardenspiel (serie i to deler); regi: Peter Keglevic
- 1990: Ungarisches Requiem (Magyar rekviem); regi: Károly Makk
- 1990: Der achte Tag; regi: Reinhard Münster
- 1990: Wer zu spät kommt – Das Politbüro erlebt die deutsche Revolution (fjernsynsfilm); regi: Jürgen Flimm
- 1990: Mit den Clowns kamen die Tränen (fjernsynfilm); regi: Reinhard Hauff
- 1991: Begräbnis einer Gräfin (fjernsynfilm); regi: Heiner Carow
- 1991: La Paloma fliegt nicht mehr (fjernsynfilm); regi: Tom Toelle
- 1992: Die Ringe des Saturn (fjernsynfilm); regi: Michael Kehlmann
- 1992: Das große Fest (fjernsynfilm); regi: Frank Beyer
Priser
[rediger | rediger kilde]- 1966: Bester skuespiller for Woyzeck ved den Internasjonale Fjernsynsfestivalen i Praha.
- 1975: Filmband in Gold for Falsche Bewegung i Gesamtensemble
- 1976: Filmband in Gold for lang og fremragende virke innen tysk film
- 1979: Bambi
- 1981: Goldene Kamera for Collin
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 122332369, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016740, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id blech-hans-christian[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, oppført som Hans-Christian Blech, Filmportal-ID 09cacf519b8d4b58af8eb3671076b443, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Preisträger des Bayerischen Fernsehpreises 1989 – 2016, www.stmwi.bayern.de, besøkt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thomas Blubacher: Hans-Christian Blech, i: Andreas Kotte (Hrsg.): Theaterlexikon der Schweiz. Chronos, Zürich 2005, ISBN 3-03-400715-9, bind 1, side 217.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Hans Christian Blech i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Hans Christian Blech på Internet Movie Database
- (sv) Hans Christian Blech i Svensk Filmdatabas
- (da) Hans Christian Blech på Filmdatabasen
- (fr) Hans Christian Blech på Allociné
- (en) Hans Christian Blech på AllMovie
- (en) Hans Christian Blech hos Rotten Tomatoes
- (en) Hans Christian Blech hos The Movie Database
- Hans Christian Blech[død lenke] ved filmportal.de