Hallesches Tor

Hallesches Tor (Halle-porten) i den sørlige enden av Friedrichstraße og Mehringplatz var en port i Berlins tollmur^[1] som omringet Berlin fra 1800-tallet.

Navnet Hallesches Tor kommer av at veien gjennom porten, det senere Mehringdamm, gikk sørover over Landwehrkanal og via Tempelhof i retning byen Halle an der Saale.

Fram til Det preussiske jødeedikt av 1812 endret på det, var denne porten den eneste på sørsiden av Berlin som jøder fikk passere inn og ut gjennom, og de måtte registrere seg der. I nord fikk de bare komme inn i byen gjennom Rosenthaler Tor - og fra 1750 gjennom Prenzlauer Tor.^[2]

Siden begynnelsen av 1700-tallet er det bygget flere kirkegårder utenfor den tidligere byen foran Hallesches Tor. Området fikk navnet Am Halleschen Thore rundt 1848.

I årene 1876 til 1879 reiste Heinrich Strack buede bolig- og handelsbygg og Belle-Alliance-Brücke som en representativ inngang til Berlins sentrum i stedet for porten. Komplekset var dekorert med fire grupper av figurer som skildrer handel og trafikk. Etter alvorlige krigsskader og riving etter krigen ble broen restaurert på 1950- og 1980-tallet og to grupper med figurer ble satt sammen igjen.

Hele området rundt Hallesches Tor ble ødelagt under Andre verdenskrig og mistet sin betydning som veitrafikknutepunkt etter krigen, da det ble bygget et modernistisk boligområde på stedet og veitrafikken ble dirigert rundt Mehringplatz.

Hallesches Tor undergrunnsstasjon, hvor linjene U6 og U1 møtes, ligger her og har beholdt det gamle navnet etter tollvesenets bygg.