Hopp til innhold

Hadja Lahbib

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hadja Lahbib
Født21. juni 1970Rediger på Wikidata (54 år)
Boussu
BeskjeftigelseJournalist, nyhetsanker, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Viseordfører i Brussel (2021–2023)
  • Belgias utenriksminister (2022–)
  • Europaminister (2022–)
  • Minister for handel med utlandet (2022–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité libre de Bruxelles
PartiMouvement Réformateur
NasjonalitetBelgia
UtmerkelserÆresborger av Liege (2011)[1]

Hadja Lahbib (født 1970) er en belgisk journalist, dokumentarfilmskaper og politiker (Mouvement Réformateur ) (MR). Hun er fra 1. desember 2024 medlem av Ursula von der Leyens andre europakommisjon.[2][3] Hun tidligere utenriksminister i De Croo-regjeringen 15. juli 2022. Hun erstattet da Sophie Wilmès, som hadde trukket seg.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Lahbib ble født inn i en algerisk, kabylsk gjestearbeiderfamilie fra Boussu i Hainaut,[4] som en av fem søsken. Foreldrene hennes er troende muslimer, mens hun selv mer tiltrukket av buddhismen.[5]

Karriere som journalist

[rediger | rediger kilde]

Lahbib studerte journalistikk og kommunikasjon ved Université Libre i Brussel fra 1989, og etter å ha fullført studiene jobbet hun som forskningsassistent fra 1993 til 1995.

Fra 1993 til 1997 jobbet hun som journalist for RTL-TVI i Liège, hvor hun blant annet tok for seg forholdet til seksualforbryteren Marc Dutroux. Fra 1997 til 2022 jobbet hun for RTBF, den franskspråklige statlige fjernsynsstasjonen i Belgia. Hun jobbet først som journalist i seksjonen Samfunn, og senere som mangeårig programleder for RTBFs hovednyhetsprogram Journal télévisé (JT), og som gjorde henne kjent over hele landet.[6]

Hun jobbet også for « Arte Belgique» og var programleder for to månedlige kulturprogrammer med blant andre Patrick Delamale. Hun ledet også programmer på den franske statsdrevne utenlandske kringkasteren TV5 Monde.[4]

Lahbib rapporterte ofte fra krigssoner, spesielt i Midtøsten og også i Afghanistan. Hennes dokumentar om Afghanistan. Le choix des femmes (Afghanistan. Kvinnenes valg.) gjorde henne også kjent som filmskaper og ble senere utgitt som bok. Filmen vant European Broadcasting Union (EBU) Golden Link Award i 2008.[7]

For hennes dokumentar Patience, patience, t'iras au paradis ! , om seks muslimske kvinner som immigrerte til Belgia og deres frigjøring i et fritt samfunn som tok dem til New York, mottok hun «Iris Europa»-prisen i 2015.

I 2019 forlot hun RTBF som nyhetsanker og ble kulturjournalist. I 2021 fikk hun sammen med Jan Goossens i oppdrag av regjeringen i hovedstadsregionen Brussel å utarbeide søknaden om Brussel som europeisk kulturhovedstad for 2030.[2]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Habib var ikke politisk aktiv før hun ble utnevnt til utenriksminister 15. juli 2022 og ble først da medlem av det liberale Mouvement Réformateur (MR). Sophie Wilmès hadde tidligere sagt opp for å kunne ta seg av sin alvorlig syke ektemann, og det var ventet en utnevnelse blant MR-politikere.

I forbindelse med regjeringsdannelsen etter det belgiske parlamentsvalget ble hun 2. september 2024 valgt, som den belgiske kandidaten til en stilling som EU-kommissær i det nylig dannet von der Leyen II-kommisjonen. Hun erstattet den tidligere belgiske EU-kommissæren Didier Reynders .

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.liege.be[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Commissioners-designate (2024-2029)». Europakommisjonen. 2024. Besøkt 21. november 2024. 
  3. ^ «The new von der Leyen Commission is ready to start working on 1 December». European Commission - European Commission. Besøkt 27. november 2024. 
  4. ^ a b «Hadja Lahbib - Journaliste - Rédactrice, Réalisatrice - sur Cinergie.be». Cinergie.be. Besøkt 21. november 2024. 
  5. ^ Dejace, Thibault (15. juli 2022). «Qui est Hadja Lahbib, nouvelle ministre des Affaires étrangères ?». Moustique (på fransk). Besøkt 21. november 2024. 
  6. ^ «Hadja Lahbib - Journaliste - Rédactrice, Réalisatrice - sur Cinergie.be». Cinergie.be. Besøkt 21. november 2024. 
  7. ^ «Patience, Patience... T'iras au paradis - Belgique 2014 - sur Cinergie.be». Cinergie.be. Besøkt 21. november 2024.