Høyere utdanning i USA

Høyere utdanning i USA tilbys ved litt over 1 000 læresteder og campuser, med tre- eller fireårig generell læreplan og utvidelsesmuligheter til doktorgrad ved en rekke læresteder. Det brukes ulike begreper på høyere læresteder i USA:

• University – tre- eller fireårig høyere lærested som normalt tildeler mastergrad eller høyere.
• University college – selvstendig fireårig fakultet ved et universitet, og som tildeler mastergrad eller høyere.^{[trenger referanse]}
• College – treårig høyere lærested som tildeler bachelorgrad, eller mastergrad. Mange kvalitets-colleger holder høy universitetsstandard.
• Institute of technology – fireårig teknisk universitet som tildeler mastergrad eller høyere.
• Art institute – treårig kunstfaglig høyskole som tildeler bachelorgrad.

Begrepene «university» og «college» brukes litt om hverandre, men generelt skal universiteter i USA være fireårige og være forskningsinstitusjoner som tildeler minst mastergrad, mens colleger skal være tre- eller fireårige og drive mindre eller ingen forskning.^[1] På engelsk går disse typene institusjoner under samlebetegnelser «universities and colleges», og kan være både private eller offentlig eid. Her unntas såkalte community colleges, som er toårige og faglig sett har et enkelt profesjonsfokus. Disse klassifiserer neppe til begrepet «høyere utdanning».

De første universitetene i USA – Harvard og Yale, ble opprettet av den britiske koloniadministrasjonen for å tilby høyere utdanning og innlede forskning innen naturvitenskap, medisin og jus i den nye verden. I alt 14 høyere læresteder ble opprettet før uavhengigheten i 1779, samtlige langs østkysten. En særegen institusjon var Salem College, opprettet av Brødremenigheten (Moravian Church) og forbeholdt bare kvinnelige studenter helt til vår tid. De fleste andre kjønnsdelte læresteder har i det 20.århundre blitt kjønnsdelte

På 1700-tallet ble det opprettet overveiende private og religiøse læresteder, men også noen statlige. Flere av disse tilhører den eksklusive Ivy League-gruppen av åtte presisjeuniversiteter på østkysten.

Det var behovene for lærerutdanning som var styrende for utviklingen av høyskoler på 1800-tallet, da såkalte Normal Schools ble grunnlagt etter mønster fra de franske Ecole Normale-skolene. Et viktig vendepunkt kom i 1862, med godkjenningen av Morrill Act hvor føderale midler og landområder ble stilt til disposisjon for å opprette en teknisk og landbruksvitenskapelig høyskole i hver delstat. Disse land-grant-universitetene opprettet såkalte Agricultural Experiment Stations for å bistå landbruket lokalt, og ble spirene til senere tekniske universiteter og State universities.

Den amerikanske borgerkrigen og 1930-årene ble demografiske og finansielle nedgangstider for amerikanske universiteter. Med andre verdenskrig økte derimot behovet for universiteter sterkt, til tross for det store utskrivingen av mannskaper til frontavsnitt under krigen. Vekstperioden skyldtes store behov for teknisk utdanning til krigsindustrien, og den store økningen i kvinnelige fagarbeidere som måtte ut i arbeidsliv og industri. I 1945 kom så soldatene hjem og behovet for studieplasser økte enda mer.

Allerede på 1800-tallet begynte afroamerikanske ledere å etablere egne læresteder for svarte. I 1964 vant afroamerikanske jurister, blant dem Thurgood Marshall , en viktig seier i saken Brown vs. Board of Education, som forbød universitetene å nekte svarte studenter opptak. På denne tiden startet også en generell vekst i ungdoms studieadgang, og de store State universities fikk en rekke lokale undervisningstilbud (Extentions) hvor studerende og arbeidstakere kunne ta praktiske fagkurs på dag- eller kveldstid. Siden har tilbudet av etterutdanning og nettbasert undervisning eksplodert.

De 35 eldste universitetene i USA, etablert før 1800, ligger alle på østkysten eller i Appalachene, og er idag også blant de kvalitativt ledende læresteder i landet (IL=Ivy League):

Harvard University, IL, MA (1636) College of William and Mary, VA (1693) St. John's College, MD (1696) Yale University, IL, CT (1701) University of Pennsylvania, IL, PA (1740) Moravian College, PA (1742) University of Delaware, DE (1743) Princeton University, IL, NJ (1746) Washington & Lee University, VA (1749) Columbia University / College, IL, NY (1754) Brown University, IL, RI (1764) Rutgers University, NJ (1766) Dartmouth College, IL, NH (1769) College of Charleston, SC (1770) Salem College, NC (1772) Hampden-Sydney College, VA (1776) Transylvania University, KY (1780) Washington & Jefferson College, PA (1781)

Washington College, MD (1782) Becker College, MA (1784) University of Georgia, GA (1785) Castleton State College, VT (1787) Franklin & Marshall College, PA (1787) University of Pittsburgh, PA (1787) Georgetown University, DC (1789) University of North Carolina at Chapel Hill, NC (1789) University of Vermont, VT (1791) Williams College, MA (1793) Bowdoin College, ME (1794) Tusculum College, TN (1794) University of Tennessee, TN (1794) Union College, NY (1795) Hartwick College, NY (1797) University of Louisville, KY (1798) Middlebury College, VT (1800)

Av Ivy League-universitetene er det bare Cornell University (1865) som ikke er blant de eldste lærestedene i landet.

Universiteter og colleger i USA kan være både enkeltstående (autonome), eller knyttet sammen i et såkalt University System. Religiøse læresteder har normalt en klar konfesjonell tilknytning, og i slike tilfeller er gjerne alle landets høyere læresteder av hver konfesjon organisert i en egen organisasjon (for eksempel de katolske universitetene og collegene). Hver delstat har et folkevalgt styre som forvalter delstatens høyere læresteder.

Universitetene og collegene i USA er dessuten organisert i ulike regionale eller eierskapsorienterte medlemsorganisasjoner og forbund, på tvers av institusjonsgrensene. Dette er organisasjoner som organiserer lærestedene utfra et interessefellesskap, ikke eierskap eller idemessig tilknytning. De viktigste er:

• New England Association of Schools and Colleges – NEASC (1885) – ME, NH, VT, MA, RI, CT
• National Association of Independent Colleges and Universities – NAICU (1976) – + 1 000 private læresteder
• Association of American Universities – AAU (1900) – forskningsuniversiteter
• National Association of State Universities and Land-Grant Colleges – NASULGC (1887)
• American Association of State Colleges and Universities – AASCU (1951) – statlige læresteder
• Annapolis Group – (1993) – liberal arts-colleger

De mange delstat-eide universitetene holder tidvis meget høy kvalitet, og tiden da State universities holdt generelt lavt faglig nivå er i det store og hele over. Såkalte Public Ivy-læresteder er betegnelsen på en tretti-talls offentlig eide universiteter i USA som holder internasjonalt høy kvalitet, ofte på linje med Ivy league-universitetene. Ofte støtter føderale myndigheter (ikke minst NASA) delstatens universiteter innen forskning, og avhengig av det faglige forskningsfokus snakker man nå om land-grant-, sea-grant-, space-grant- og sun-grant-universiteter, som får eller har fått føderal støtte til forskning på henholdsvis tekniske/landbruksfag, maritime fag, romfartsfag, og energifag.

I USA er de største universitetene ofte såkalt flaggskipuniversitet for større sammenslutninger av semi-selvstendige læresteder – University Systems. De største university systems (SUNY, University of Phoenix, University of Texas, University of California, University of Wisconsin) har tidvis mer enn 200 000 studenter, ofte ved en kombinasjon av campus- og fjernundervisning.

De enkelt-læresteder (campus) i USA som hadde høyest studenttall høsten 2006, er alle utenfor Ivy-league-gruppen og ligger i stor grad langs vestkysten og i Sørstatene. De største med studenttall over 30 000 er:

Ohio State University, Columbus, OH – 51 818 studenter Arizona State University, Tempe, AZ – 51 234 studenter University of Florida, Gainesville, FL – 50 822 studenter University of Minnesota, Minneapolis, MN – 50 402 studenter University of Texas at Austin, Austin, TX – 49 697 studenter University of Central Florida, Orlando, FL – 46 719 studenter Michigan State University, East Lansing, MI – 45 520 studenter Texas A&M University, College Station, TX – 45 380 studenter University of South Florida, Tampa, FL – 43 636 studenter Penn State, University Park, PA – 42 914 studenter University of Illinois at Urbana, Champaign, IL – 42 728 studenter University of Wisconsin, Madison, WI – 41 466 studenter New York University, New York, NY – 40 870 studenter University of Michigan, Ann Arbor, MI – 40 025 studenter Florida State University, Tallahassee, FL – 39 973 studenter University of Washington, Seattle, WA – 39 524 studenter Purdue University, West Lafayette, IN – 39 228 studenter Indiana University, Bloomington, IN – 38 247 studenter University of California, Los Angeles, CA – 38 218 studenter Florida International University, Miami, FL – 37 997 studenter

University of Arizona, Tucson, AZ – 36 805 studenter California State University, Fullerton, CA – 35 921 studenter California State University, Long Beach, CA – 35 574 studenter University of Maryland, College park, MD – 35 300 studenter California State University, Northridge, CA – 34 560 studenter Rutgers University, New Brunswick, NJ – 34 392 studenter University of Houston, Houston, TX – 34 334 studenter San Diego State University, San Diego, CA – 34 305 studenter Brigham Young University, Provo, UT – 34 185 studenter University of Georgia, Athens, GA – 33 959 studenter University of California, Berkeley, CA – 33 933 studenter Temple University, Philadelphia, PA – 33 865 studenter University of Southern California, LA, CA – 33 389 studenter Wayne State University, Detroit, MI – 33 136 studenter University of Maryland Univ Coll, Adelphi, MD – 33 096 studenter Boston University, Boston, MA – 31 574 studenter North Carolina State University, Raleigh, NC – 31 130 studenter Excelsior College, Albany, NY – 30 680 studenter Virginia Commonwealth University, Richmond, VI – 30 381 studenter

Alle amerikanske høyere læresteder tar skolepenger (tuition), men får også noe offentlig støtte. Læresteder eid av delstatene eller av føderale myndigheter (de militære høyskolene) har betydelig del av sine utgifter finansiert over offentlige budsjetter. Andre læresteder finansieres blant annet ved betydelige pengegaver (endowments), ofte samlet inn gjennom kampanjer ute blant rike eks-studenter og andre potensielle donorer.

De 20 lærestedene som hadde størst egenkapital (assets) basert på private pengebidrag i 2006, var:

Harvard University – $ 28,9 mrd Yale University – $ 18,0 mrd Stanford University – $ 14,1 mrd University of Texas – $ 13,2 mrd Princeton University – $ 13,0 mrd Massachusetts Institute of Technology – $ 8,4 mrd Columbia University – $ 5,9 mrd University of California – $ 5,7 mrd University of Michigan – $ 5,7 mrd Texas A&M University – $ 5,6 mrd

University of Pennsylvania – $ 5,3 mrd Northwestern University – $ 5,1 mrd Emory University – $ 4,9 mrd University of Chicago – $ 4,9 mrd Washington University – $ 4,7 mrd Duke University – $ 4,5 mrd University of Notre Dame – $ 4,4 mrd Cornell University – $ 4,3 mrd Rice University – $ 4,0 mrd University of Virginia – $ 3,69 mrd

De eneste Ivy league-universitetene som ikke figurerer på denne listen, er Brown University og Dartmouth College.

Opptakene ved amerikanske høyere læresteder er normalt lukket og skjer ved opptaksprøver, oftest gjennom ett av to alternative testsystemer. Scholastic Assessment Tests (SAT) administreres av nonprofit-organisasjonen College Board, og måler søkerens evner innen matematisk og verbal resonnering. Testene ble revidert i 2005. Resultatene måles på en skala fra 400 til 2 200 poeng, med gjennomsnittscore omkring 900. American College Testing (ACT) administreres av nonprofit-organisasjonen American College Testing Program i Iowa. Den brukes særlig av læresteder vest for Mississippi, og består av fire tester innen engelsk, matematikk, samfunnskunnskap og naturkunnskap. Begeg testene kritiseres for å favorisere hvite og asiatiske mannlige studenter.^[2]

Ved alle amerikanske høyere læresteder betales det skolepenger (tutition) ved siden av eksamensgebyrer m.m. (fees), med unntak av de militære høyskolene. Ved delstatenes læresteder er skolepengene gjerne US$ 3 000 – 7 000 per år, mens religiøse læresteder gjerne tar US$ 6 000 – 20 000, og private institusjoner opp til US$ 40 000 per år. I tillegg kommer internatkostnader for utenbys studenter på US$ 3 000 – 12 000. I USA har skolepengene blitt doblet fra 1995 til 2008.^[3]

Det har vært rettet kritikk mot det stigende prisnivået på studier ved colleger og universiteter. Presidentkandidat Barack Obama gjorde disse spørsmålene til et viktig spørsmål i sin valgkamp i 2007–08, og han lovte US$ 4 000 i fribeløp og stipender på høyere beløp.^[4]

Det finnes tre typer studiefinansiering tilgjengelig utenom egenbetaling – stipend, studielån, og arbeidsstudie-programmer. I tillegg yter føderale myndigheter en bistand til fattige studenters utgifter over et visst minimumsnivå (FAFSA), og det gis stipender fra delstater, private fond og stiftelser, noen bedrifter, og fagforeninger og organisasjoner. De aller fattigste kan søke på såkalte Federal Pell Grants og Federal Supplementary Educational Opportunity Grants. Man kan også få dekket kostnader til høyere grads studier mot verving til AmeriCorps eller som reserveoffiser (ROTC). Studielån gis enten til studenten (Stafford Loans) eller til foreldrene (PLUS Loans).^[5]

De ulike delstatene og sosi-økonomiske og etniske gruppene i USA framviser svært forskjellig utdanningsnivå og resultater i opptakstester til universiteter og colleger. Tabellen nedenfor viser utdanningsnivået og resultatene på SAT og ACT etter delstat og kjønn i USA i 2007, hvor utdanningsnivå måles for aldersgruppen over 25 år:^[6][7]

Delstat, gruppe 2007	Andel med high school	Andel med mastergrad	Gj.sn SAT matematikk	Gj.sn ACT total score
USA	87,0	29,6	515	21,2
MENN	84,9	26,3	536	21,2
KVINNER	89,1	33,0	502	21,0
Massachusetts	89,9	40,4	524	23,5
Connecticut	88,4	36,0	516	23,2
Washington	91,1	31,4	532	23,1
New Hampshire	91,6	32,1	524	22,9
New York	85,1	32,2	510	22,9
Vermont	91,0	34,0	519	22,8
Minnesota	93,0	33,5	600	22,5
Maine	89,3	26,9	501	22,5
Hawaii	88,7	32,3	509	22,3
Iowa	90,4	24,7	613	22,3
Wisconsin	91,1	24,6	600	22,3
New Jersey	86,7	35,6	515	22,2
California	80,8	29,8	518	22,1
Nebraska	91,0	27,2	583	22,1
Oregon	89,7	28,3	529	22,0
Indiana	88,2	21,9	509	22,0
Pennsylvania	87,5	26,6	500	22,0
Kansas	90,2	31,6	590	21,9
Montana	91,4	25,1	545	21,9
South Dakota	89,9	25,3	604	21,9
Rhode Island	84,0	30,9	502	21,8
Arizona	83,1	24,5	528	21,8
Utah	91,2	27,0	557	21,7
Delaware	86,0	26,2	500	21,7
North Dakota	88,7	28,7	617	21,6
Maryland	87,2	35,7	509	21,6
Ohio	88,1	23,3	544	21,6
Missouri	87,1	24,3	591	21,6
Wyoming	91,1	20,8	555	21,5
Michigan	89,7	26,1	583	21,5
Nevada	85,6	20,8	508	21,5
Idaho	88,9	25,1	545	21,4
Virginia	86,5	32,1	513	21,4
Alaska	92,0	27,7	517	21,2
North Carolina	84,2	25,6	513	21,0
Oklahoma	87,5	22,9	574	20,7
Tennessee	80,7	22,0	569	20,7
Kentucky	79,9	20,2	562	20,7
West Virginia	81,5	15,9	510	20,6
Illinois	87,6	31,2	609	20,5
Arkansas	82,5	19,0	568	20,5
Texas	78,7	25,5	506	20,5
Colorado	90,0	36,4	564	20,4
Georgia	84,2	28,1	496	20,3
Alabama	82,1	20,8	561	20,3
New Mexico	81,8	26,7	549	20,2
Louisiana	79,7	21,2	571	20,1
Florida	86,7	27,2	497	19,9
South Carolina	83,1	22,6	498	19,6
Mississippi	81,1	21,1	541	18,9
Washington D.C.	83,3	49,1	472	18,7

• Land-grant-universiteter
• Historiske svarte læresteder i USA
• Ivy League
• Public Ivy

• NEASC – offisiell hjemmeside (New England)
• NAICU – offisiell hjemmeside (private læresteder)
• AAU – offisiell hjemmeside (forskningsuniversiteter)
• NASULGC - hjemmeside
• AASCU – offisiell hjemmeside (statlige læresteder)
• FAFSA stipendordning Arkivert 31. mai 2017 hos Wayback Machine. – offisiell hjemmeside
• National Center for Education Statistics – offisiell hjemmeside