Hopp til innhold

Gregor Mendel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gregor Mendel
FødtJohann Mendel
20. juli 1822[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hynčice (Østerriksk Schlesien, Keiserdømmet Østerrike)[5]
Død6. jan. 1884[6][1][7][8]Rediger på Wikidata (61 år)
Brno (Østerrike-Ungarn, markgrevskapet Mähren)[9][8][10][5]
BeskjeftigelseBiolog, genetiker, birøkter, matematiker, botaniker, katolsk prest, naturviter Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniverzita Palackého v Olomouci[5]
Universitetet i Wien[5]
NasjonalitetCisleithania[5]
Keiserdømmet Østerrike[5]
Gravlagthrobka řádu augustiniánů na Ústředním hřbitově v Brně[11]
Ústřední hřbitov[12]
UtmerkelserKommandørkors av Frans Josef-ordenen
Gregor Mendel på Commons

Gregor Johann Mendel (født 20. juli 1822[13] i Heinzendorf bei Odrau i Østerriksk-Schlesien i Østerrike, død 6. januar 1884 i Brünn i Mähren) var en schlesisk-østerriksk augustinerkorherre som levde og arbeidet i St. Thomas-klosteret i Brünn (nå Brno i Tsjekkia). Han studerte naturvitenskap i Wien 1851–53, og ble siden lærer i naturfag ved den tekniske skolen i Brünn (1854–68). Fra 1868 til sin død var han abbed ved klosteret.

Mendel gjorde mange forskjellige krysningsforsøk. I 1856 startet Mendel systematiske forsøk med erteplanter i klosterets hage, der han så på nedarving av ulike egenskaper. Dette resulterte i artikkelen Versuche über Pflanzenhybriden fra 1865. Innholdet var egentlig oppsiktsvekkende, men fikk ikke mye oppmerksomhet av samtiden ettersom Brünn lå langt fra Europas hovedsenter for vitenskapelig forskning.

Over tretti år senere skulle Erich von Tschermak, Hugo de Vries, Carl Correns og William Jasper Spillman verifisere flere av Mendels eksperimentelle funn, og slik åpne døren for moderne genetikk. I den engelskspråklige verden var det William Bateson som skulle gjøre Mendels' forskning kjent, ved å oversette hans hovedverk.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Barndom og ungdomsår

[rediger | rediger kilde]

Mendel ble født 20. juli 1822 til en etnisk tysk familie i Heinzendorf bei Odrau i Keiserdømmet Østerrike (nå Hynčice, Tsjekkia). Han fikk navnet Johann Mendel (navnet Gregor skulle han få senere), og ble døpt to dager etter fødselen.[13] Han var sønn av Anton og Rosine (Schwirtlich) Mendel, og hadde to søstre, en eldre (Veronica) og en yngre (Theresia). Familien levde og arbeidet på en gård som familien Mendel hadde eid i minst 130 år.[14]

I sin barndom arbeidet Mendel som gartner, samtidig som han studert birøkt, og som en ung mann gikk han på et gymnasium i Troppau. Senere, fra 1840 til 1843, studerte han praktisk og teoretisk filosofi samt fysikk på universitetet i Olmütz. Da Mendel påbegynte studiene ved det filosofiske fakultet, var den naturhistoriske avdelingen ledet av Johann Karl Nestler, som bedrev forskning på arvelige trekk hos planter og dyr, spesielt sauer.

Ordensliv

[rediger | rediger kilde]

I 1843 begynte Mendel på sin utdannelse til å bli prest. Etter anbefaling fra sin fysikklærer Friedrich Franz trådte han inn i det augustinske korherreklosteret St. Thomas-abbediet i Brünn. Der tok han ved opptakelsen klosternavnet Gregor. Han ble presteviet i 1847. I 1851 dro han til universitetet i Wien for å studere etter sponsing fra abbed C.F. Napp. I Wien var hans fysikkprofessor Christian Doppler,[15] og hans lærer i planteanatomi og -fysiologi var Franz Unger.

Mendel vendte tilbake til klosteret i 1853 som lærer, spesielt i fysikk, og i 1867 skulle han etterfølge Napp som abbed.[16]

Arvelighetsforskning på erteplanter

[rediger | rediger kilde]
De syv kjennemerker hvis arvelighet Mendel gransket

Gregor Mendel ble inspirert til sin forskning i arvelighetslære av begge sine professorer på universitetet i Olmütz, Friedrich Franz og Johann Karl Nestler, og av sine kolleger i klostret, først og fremst Franz Diebl. Mendel begynte å studere variasjon i planter, og benyttet klosterets to hektar store[17] gård, som var blitt plantert av abbed Napp i 1830, for sine eksperimenter.[16] Mellom 1856 og 1863 plantet Mendel 29.000 erteplanter (Pisum sativum). Studien viste ham at én av fire erteplanter hadde resessive alleler, to av fire var hybrider, og én av fire var dominant.

Mendel leste sitt arbeid Versuche über Pflanzenhybriden (Eksperiment om plantehybridisering) ved to møter i Brünns naturhistoriske forening i Mähren i 1865. Det ble godt mottatt, og fikk oppmerksomhet i flere lokalaviser.[18] Da Mendels arbeide ble publisert i 1866 i Verhandlungen des naturforschenden Vereins Brünn,[19] ble den oppfattet som generelt å handle om hybridisering og ikke om arvelighetslære, og den fikk ikke mye gjennomslag. Den ble sitert bare tre ganger i de kommende trettifem år.

Arvelighetsforskning på bier

[rediger | rediger kilde]
Mendels kloster i Brno 2005

Etter at Mendel hadde sluttført sitt arbeide med erter, begynte han å eksperimentere med bier, for å utvikle sin teori til å omfate også dyreriket. Dette gjorde han i bikuber som han selv hadde tegnet.[20] Han produserte en hybridart (så voldsom at den måtte utryddes), men mislykkedes i å generere et klart bilde av deres arvelighet, på grunn av vanskelighetene med å kontrollere parringsforholdene.

Astronomi og meteorologi

[rediger | rediger kilde]

Utover arvelighetslæren studerte Mendel også astronomi og meteorologi,[16] og i 1865 grunnla han Det østerrikske meteorologiforbund.[15] Selv om Mendel etter sin død skulle bli kjent for sitt arbeide innen biologien, handlet majoriteten av hans publiserte arbeider om meteorologi.[15]

Tiden som abbed

[rediger | rediger kilde]

Etter at Mendel ble abbed i 1868, lot han sitt vitenskapelige arbeid i prinsipp opphøre, ettersom han ble overøst med administrative plikter, spesielt en tvist med myndighetene om deres forsøk å innføre spesielle skatter på kirkelige institusjoner.[21]

Død og begravelse

[rediger | rediger kilde]

Mendel døde den 6. januar 1884, 61 år gammel, i Brno, Mähren, Østerrike-Ungarn (nå Tsjekkia), av kronisk nefritt. Den tsjekkiske komponisten Leoš Janáček spilte orgel ved hans begravelse. Etter hans død brente den påtroppende abbeden alle papirer i Mendels samling, for å markere en slutt på hans skattetvist.[22]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Mens Mendels levde ble hans arbeide stort sett forkastet, og det ble ikke allment akseptert før etter hans død. I hans livstid aksepterte mange biologer blandningsarvelighetslæren, og Charles Darwin forsøkte forgjeves å forklare arveligheten han så i evolusjonen ved den senere forkastede pangenesisteorien. Mendels idéer ble gjenoppdaget først på tidlig 1900-tallet, og på 1930- og 1940-tallet ble den mendelianske genetikk kombinert med Darwins teori om naturlig utvelgelse, og sammen har de formet moderne evolusjonær syntese, grunnlaget for moderne biologi.

Mendel blir nå sett på som den klassiske genetikkens far. Arvelovene definerte han lenge før man visste hva DNA var, de blir kalt Mendels arvelover.

Verker

[rediger | rediger kilde]
  • Gregor Mendel: Gegen Kommunismus und Sozialismus, i: Mitteilungen der k.k. Mährisch-Schlesischen Gesellschaft zur Beförderung des Ackerbaues, der Natur- und Landeskunde 57 (1877), S. 6-8.
  • Gregor Mendel og Erich von Tschermak-Seysenegg: Versuche über Pflanzenhybriden. 2 Abhandlungen 1866 und 1870, Deutsch-Verlag, Frankfurt/M. 2000, ISBN 3-8171-3121-6

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Library of Congress, Library of Congress autoritets-ID n50036968, besøkt 3. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 10997, besøkt 3. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.biography.com, besøkt 3. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f www.biography.com, besøkt 29. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Base biographique, BIU Santé person ID 1041[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 42437, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 26. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01081221, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Památkový katalog NPÚ[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 45878033[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Biography of Mendel at the Mendel Museum Arkivert 23. mars 2013 hos Wayback Machine.
  14. ^ Gregor Mendel, Alain F. Corcos, Floyd V. Monaghan, Maria C. Weber "Gregor Mendel's Experiments on Plant Hybrids: A Guided Study", Rutgers University Press, 1993.
  15. ^ a b c «The Mathematics of Inheritance». Online museum exhibition. The Masaryk University Mendel Museum. Arkivert fra originalen 15. mars 2011. Besøkt 20. januar 2010. 
  16. ^ a b c «Online Museum Exhibition». The Masaryk University Mendel Museum. Arkivert fra originalen 21. oktober 2014. Besøkt 20. januar 2010. 
  17. ^ «Mendel's Garden». Arkivert fra originalen 14. juli 2011. Besøkt 20. januar 2010. 
  18. ^ Randy Moore. «The "Rediscovery" of Mendel's Work» (PDF). Bioscene. Arkivert fra originalen (PDF) 2. februar 2017. 
  19. ^ Mendel, J.G. (1866). Versuche über Pflanzenhybriden Verhandlungen des naturforschenden Vereines in Brünn, Bd. IV für das Jahr, 1865 Abhandlungen:3–47. For engels oversettelse, se: Druery, C.T and William Bateson (1901). «Experiments in plant hybridization» (PDF). Journal of the Royal Horticultural Society. 26: 1–32. Besøkt 9. oktober 2009. 
  20. ^ «The Enigma of Generation and the Rise of the Cell». The Masaryk University Mendel Museum. Arkivert fra originalen 21. oktober 2014. Besøkt 20. januar 2010. 
  21. ^ Windle, B.C.A. (1911). «Mendel, Mendelism». Catholic Encyclopedia. Besøkt 2. april 2007. 
  22. ^ Mendel's Legacy. Cold Spring Harbor, NY: Cold Spring Harbor Laboratory Press. 2004. s. 48–49. ISBN 978-087969675-7. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gregor_Mendel&oldid=22114034»