Gobi: Djevelens skinn og ben

Gobi: Djevelens skinn og ben er en roman fra 1989 av Tor Åge Bringsværd og er den tredje av fem bøker i romanserien Gobi. Romanen handler om ondskapens problem og om bøddelens rolle og identitet.

Et følge går gjennom Gobi-ørkenen. Blant de som er med, finner vi Ye Liu Chutsais sønn, Chu, og Wolfgang fra Godesbergs fiende, munken Eusebius. De jakter etter Wolfgang, som er sporløst forsvunnet. Samtidig må Eusebius fortelle en historie for Chu, som vil hevne seg på ham for Wolfgang, for å redde livet sitt. Eusebius forteller historiene om Volund Smed. Underveis stopper han og forteller om sitt livs historie: Hvordan det er å være sønn av en bøddel i Helsingør og hvordan han ble den munken vi kjenner. Mye av hans livshistorie er ikke ulikt Wolfgangs sin. I tillegg blir Eusebius hjemsøkt mange drømmer: drømmer om basilisker, om haner, om sin barndom, om sine barn og om ondskap.

«Gobi: Djevelens skinn og ben» handler om Det ondes problem, bøddelens rolle og identitet og blir ofte tolket ut fra dette. Ondskapens problem blir betegnet som det onde i oss selv der man konfronteres og identifiseres med døden som vinner over nestekjærligheten. Om bøddelens rolle i samfunnet viser romanen den dobbelfunksjonen bøddelen har, den frastøtende og aksepterte funksjonen i samfunnet. Om identitet blir de dualistiske motsetninger ført samme innenfor mange grupper filosofert der forholdene mellom bøddel-offer, herre-tjener, forteller-tilhører og far-sønn blir illustrert. Romanen trekker dessuten en parallell til eventyrsamlingen Tusen og én natt, der munken Eusebius må fortelle historier for å leve.

Romanen ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 1990^[1].