Georg Fein

Georg Fein
Født		8. juni 1803[1] Helmstedt
Død		26. jan. 1869[1] (65 år) Diessenhofen
Beskjeftigelse		Journalist, politiker, skribent, revolusjonær
Nasjonalitet		Hertugdømmet Braunschweig
Georg Fein på Commons

Georg Fein (født 8. juni 1803 i Helmstedt, død 26. januar 1869 i Diessenhofen i Sveits) var en tysk demokrat som tilbragte flere år i Norge og var venn av Henrik Wergeland.

Han var sønn av borgermesteren i Helmstedt i hertugdømmet Braunschweig og bror av juristen Eduard Fein. Faren døde da han var ti år gammel, men moren sørget for at han og brødrene fikk universitetsutdannelse. Fein studerte historie og statsvitenskap i Göttingen, Heidelberg og Berlin. Til tross for at han stammet fra en konservativ embetsmannsfamilie, ble han påvirket av den liberale studentbevegelsen i Tyskland og deltok i et Burschenschaft. Sammen med republikaneren August Winther slo han seg ned i München, hvor han ble en av redaktørene for Deutsche Tribüne. På grunn av avisens demokratiske agitasjon måtte han først flytte fra München til Pfalz, og etter å ha deltatt ved Hambacherfesten ble han i 1832 utvist fra hele Tyskland.

Fein dro derfor til Paris, hvor han deltok i Giuseppe Mazzinis revolusjonære planer om en folkereisning i Italia. Men etter at denne planen slo feil, måtte han rømme til Sveits. Han slo seg først ned i Zürich, hvor han ble redaktør for Neue Zürcher Zeitung. I Sveits gikk han også inn for opprettelsen av arbeiderforeninger. Derfor ble han til slutt utvist fra Zürich og tok opphold i Baselland, hvor han fikk borgerskap. Men fordi han samarbeidet med Mazzinis «Unge Europa» ble han til slutt utvist fra hele Sveits i 1836.

Etter å ha oppholdt seg et år ulovlig i Paris, kom han over England til Norge høsten 1837. Han tok inn på Hotel du Nord i Christiania. I Norge ble han kjent med Henrik Wergeland, som inviterte ham til å feire jul på Eidsvoll prestegård hos sin far, prosten Nicolai Wergeland. Prosten skriver om Fein at han var «et godlidende ungt Menneske som man maa have ondt af». Søsteren Camilla Wergeland beskriver ham som «en lille, sortsmudsket Fyr», «der udbredte sig over enhver Gjenstand med hiin pedantiske tydske Grundighed», og «et indesluttet, melankolsk og vist meget ulykkeligt Menneske». Han reiste brått fra prestegården, og det er ikke kjent hvor lenge han ble værende i Norge. I 1838 var han tilbake i England.

I desember 1838 kom Fein tilbake til Norge med planer om å slå seg ned for godt. Han begynte som språklærer i tysk og fortsatte vennskapet med Henrik Wergeland. Han ble også kjent med andre tyskere i Norge, som den politiske flyktningen Albert Autenrieth. Wergeland har skrevet to dikt til ham.

Fein forlot Norge for godt 4. mai 1844 og reiste tilbake til Sveits. I 1845 deltok han i et frikorps under Ulrich Ochsenbein, med hensikt å styrte den reaksjonære regjeringen i kantonen Luzern. Han ble tatt til fange og utlevert først til kongeriket Sardinia, deretter til Østerrike, hvor han ble transportert til Trieste og tvunget ombord i et skip som seilte til Nord-Amerika.

I USA bodde Fein en tid i Pennsylvania og senere lenger vest, hvor det bodde mange tyske politiske emigranter. Men i 1848 vendte han tilbake til Tyskland, for å delta i politikken etter at marsrevolusjonen hadde åpnet nye muligheter. Han sendte et brev til en venn i Christiania, hvor han beskrev planene sine om en arbeiderreising i Karlsruhe og Darmstadt. Dette brevet kom ved en tilfeldighet i hendene på politiet. Den norske stattholderen Severin Løvenskiold rapporterte brevets innhold videre til kong Oscar I i Stockholm 7. desember 1848. Den svenske regjeringen varslet storhertugen i Hessen-Darmstadt. Fein måtte nok en gang rømme til Sveits.

I Sveits slo han seg ned i kantonen Baselland, hvor han hadde borgerskap. Senere flyttet han til Diessenhofen i kantonen Thurgau. Ved et besøk i Tyskland i 1851 ble han fengslet, men snart løslatt. Han giftet seg og bodde resten av livet i Sveits, hvor han arbeidet for utdannelse av arbeidere ved å organisere Arbeiterbildungsvereine.

• Halvdan Koht: «Ein venn til Henrik Wergeland, Georg Fein», i Fra syvogtyve til femogtredve. Oslo: [s.n.] 1952.