Gabino Zavala
Gabino Zavala | |||
---|---|---|---|
Født | 7. sep. 1951 (73 år) Tijuana | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1977–), katolsk biskop (1994–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | USA |
Gabino Zavala (født 7. september 1951 i Guerrero i Mexico) er emeritert katolsk hjelpebiskop i Los Angeles.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gabino Zavala flyttet som lite barn med sin familie fra Guerrero til Tijuana i Mexico.[1] Han overlevde en brann i leilighetskomplekset de bodd i; mange omkom, og blant dem to av Gabinos brødre.
Familien flyttet deretter til East Los Angeles i California. I 1969 begynte Zavala på St. John's Seminary i Camarillo.[1]
Prest
[rediger | rediger kilde]Erkebiskopen av Los Angeles, kardinal Timothy Manning, ordinerte ham til prest den 28. mai 1977.
Hjelpebiskop i Los Angeles
[rediger | rediger kilde]Den 8. februar 1994 utnevnte pave Johannes Paul II ham til hjelpebiskop i Los Angeles og titulærbiskop av Tamascani. Erkebiskopen av Los Angeles kardinal Roger Michael Mahony bispeviet ham den 19. mars samme år; medkonsekratorer var hjelpebiskopene John James Ward og Armando Xavier Ochoa i Los Angeles.
Han var biskoppelig vikar for erkebispedømmets San Gabriel Pastoral Region inntil han fratrådte. Zavala gikk inn for «restoritative justice» fremfor bruk av dødsstraff, og støttet innvandringsreform. Han hadde en lang historie med støtte til kontroversielle oppfatninger om «LGBT rights».[1]
Zavala var engasjert i en rekke organisasjoner: Han var bishop-president av den amerikanske del av Pax Christi,[2] med-president for Interfaith Worker Justice, og biskoppelig rådgiver til International Commission of Catholic Prison Pastoral Care (ICCPPC).[3] Han var også adjunct professor i kirkerett og pastoralteologi ved Loyola Marymount University i Los Angeles. I 2000 organiserte biskop Zavala Encuentro, en konferanse for katolikker av varierende bakgrunn og kulturer. Encuentro hadde over 5.000 deltakere, blant dem 40 biskoper og kardinal Bernard Law.[1]
For sin innsats i fengselssjelesorgen, engasjement mot dødsstraff, og for «restorative justice» fikk han en rekke æresbevisninger,[4][1][5][6]
Fratreden
[rediger | rediger kilde]Biskop Gabino Zavala trakk seg fra sin prestelige/biskoppelige tjeneste den 4. januar 2012. Bakgrunnen var hans personlige levned. I desember 2011 fortalte Zavala til erkebiskop Gómez at han var far til to tenåringer.[7][8] Paven innvilget raskt hans avskjedssøknad under kirkelovens c. 401 §2.[9] I sin bekjentgjørelse av dette sa erkebiskop José Horacio Gómez at Zavala ikke hadde hatt noen tjenester siden dette ble bekjent, og at han ville trekke seg tilbake til det private liv.[8]
Gómez sa også at de to for almenheten uidentiserte barna var mindreårige og bodde med sin mor i en annen delstat, og at erkebispedømmet ville assistere dem med collegekostnader.[8] Skjønt det ikke ble bekjentgjort fra kirkelig hold, skrev Los Angeles Times at Zavalas relasjon til barnas mor var mer enn en flyktig sak.[10]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
- Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
- Kardinal Annibale Albani (1682-1751) *1730
- Kardinal Federico Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1773) *1732
- Biskop Charles Walmesley (1722-1797) *1756
- Erkebiskop John Carroll (1735-1815) *1790
- Biskop Jean-Louis Anne Madelain Lefebvre de Cheverus (1768-1836) *1810
- Erkebiskop Ambrose Maréchal (1768-1828) *1817
- Biskop John Dubois (1764-1842) *1826
- Biskop John Joseph Hughes (1797-1864) *1838
- Erkebiskop John McCloskey (1810-1885) *1844
- Erkebiskop Michael Augustine Corrigan (1839-1907) *1873
- Erkebiskop John Murphy Farley (1842-1918) *1895
- Erkebiskop Patrick Joseph Hayes (1867-1938) *1914
- Erkebiskop John Joseph Mitty (1884-1961) *1926
- Biskop Hugh Aloysius Donohoe (1905-1987) *1947
- Kardinal Roger Mahony (1936-) *1975
- Biskop Gabino Zavala (1951-) *1994[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Jonathan Fierro (3. desember 2003). «He's The Man: But Does Phoenix Need a Bishop Gabino Zavala?». Los Angeles Lay Catholic Mission. Arkivert fra originalen 4. desember 2003. Besøkt 10. februar 2008.
- ^ David Kirkpatrick and Laurie Goodstein (12. oktober 2004). «Group of Bishops Using Influence to Oppose Kerry». The New York Times. Besøkt 10. februar 2008.
- ^ Fr. Michael Kennedy, Debbie McDermott and Sr. Suzanne Jabro (21. september 2007). «At Rome Meeting, Pope Condemns Torture». The Tidings. Arkivert fra originalen 14. oktober 2007. Besøkt 10. februar 2008.
- ^ Ellie Hidalgo (30. april 2004). «Bishop Zavala Honored for Death Penalty Reform Efforts». The Tidings. Roman Catholic Archdiocese of Los Angeles. Arkivert fra originalen 4. desember 2008. Besøkt 10. februar 2008.
- ^ Honoree Announcement (Mai 2011). «Bishop Gabino Zavala: Giant of Justice». Clergy & Laity United for Economic Justice. Besøkt 7. januar 2012.
- ^ Editor, Cal Catholic (6. januar 2012). «No longer in ministry and living privately». California Catholic Daily (på engelsk). Besøkt 7. januar 2022.
- ^ «Resignation of Bishop Gabino Zavala [1/04/2012]» (pressemelding). Roman Catholic Archdiocese of Los Angeles. 4. januar 2012.
- ^ a b c John Thavis (4. januar 2012). «Bishop Zavala resigns after disclosing he is father of two children». Blog of the Catholic News Service. Besøkt 4. januar 2012.
- ^ Vatican (4. januar 2012). «RINUNCIA DI AUSILIARE DI LOS ANGELES (USA)». Vatican Information Service. Arkivert fra originalen 22. mai 2012. Besøkt 4. januar 2012.
- ^ «Archbishop calls for prayer after priest admits fathering children». 4. januar 2012.
- ^ zavala, lest 2. september 2022