Hopp til innhold

Fyrfat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lite fyrfat av kobber for oppvarming av kjeler, trolig laget rundt midten av 1700-tallet. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1911-1324.

Fyrfat er brukt til brenning av trekull for oppvarming. De var laget av kobber, messing eller jern og hadde gjennombrutte sider slik at glørne fikk lufttilførsel. Fyrfat har først og fremst hørt hjemme i bymiljøer og i høyere samfunnslag.

Store fyrfat, som ofte hadde lokk, kunne plasseres på gulvet som fotvarmere. De mindre var først og fremst beregnet til å holde kjeler og andre kar varme. Disse hadde gjerne et skaft i siden og små føtter slik at de kunne plasseres på bordet, eller de kunne ha et høyt stativ av smijern slik at de kunne stå på gulvet ved siden av bordet. De aller minste fyrfatene kan også ha vært brukt som tobakspibe-fyrfade, der de røykende kunne ta glør til å tenne pipene med.

Fyrfat for plassering på gulvet ved siden av bordet til oppvarming av kjeler. Laget i smijern og er antakelig fra 1700-årene. Høyde 70 cm. Foto Haakon Harris / Norsk Folkemuseum, NF1898-0348.
Fyrfat for plassering på gulvet som fotvarmer. Fyrfatet er laget av kobber med et løst lokk og er trolig fra 2. halvdel av 1700-årene. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1907-0145.


Bruken av fyrfat til oppvarming har nok først og fremst vært brukt i Mellom- og Sør-Europa. Under milde vintre kunne det der være god hjelp i et fyrfat plassert nede ved bena når det ikke var annen oppvarming i rommet. I Norden var det nødvendig med fyring i åpne ildsteder eller i ovner hvis det skulle være til noen hjelp i de kalde periodene.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata