Fruktlegeme

Et fruktlegeme (sporokarp) er den delen av en sopp hvor de kjønnede sporene dannes. Faguttrykket for et fruktlegeme hos sekkesporesopper er ascokarp, og hos stilksporesopper heter det basidiokarp.

Fruktlegemet kan vokse under bakken, slik det gjør hos trøfler, eller det kan vokse over bakken. På folkemunne sikter ofte ordet sopp til en av hattsoppenes fruktlegemer. Sjampinjonger, fluesopper eller kantareller for oss gjerne til å tenke på fruktlegemene hos disse soppartene. Mesteparten av organismen lever som mycel. Avhengig av hvordan soppen skaffer seg næring kan mycelet trenge dypt ned i bakken eller inn i en døende organisme.

Cellevevet som produserer sporer kalles hymenium. Det dannes som en tynn hinne utenpå vev som kalles hymenofor. Hymenoforet kan være glatt, rynket, pigget, poreformet, rørformet, ribbeformet eller skiveformet. Tradisjonelt har dette vevets form og utseende vært viktig i systematiseringen av de mange forskjellige arter av sopp. Det brukes ikke på den måten lenger, men er fortsatt praktisk for feltarbeid.

Hattsopper er sopp som produserer fruktlegemer med en karakteristisk form, med en fot, en stilk og en hatt. Hattsopper er ikke en systematisk gruppe, men heller en morfologisk karakteristikk av fruktlegemet hos mange stilksporesopper som er praktisk for å finne og kjenne igjen mange arter. Selv om noen sekkesporesopper også har en form som kan minne om en fot og en hatt, regnes de ikke som hattsopper. Et eksempel på det er morkler.

Hos enkelte sopparter er fruktlegemet spiselig, hos andre sopparter kan det inneholde stoffer som er giftige for mennesker og dyr.