François-Joseph Fétis

François-Joseph Fétis
Født		25. mars 1784[1][2][3][4] Mons[3]
Død		26. mars 1871[1][2][3][5] (87 år) Brussel[3]
Beskjeftigelse		Komponist, bibliotekar, musikkforsker, pedagog, dirigent, musikkpedagog, musikkteoretiker, musikkritiker, musikkhistoriker, universitetslærer, skribent, hoffkapellmester
Utdannet ved		Conservatoire de Paris
Barn		Édouard Louis François Fétis Adolphe Louis Eugène Fétis
Nasjonalitet		Belgia (1830–)
Gravlagt		Brussel kirkegård
Medlem av		Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelser		Prix de Rome
Musikalsk karriere
Sjanger		Opera
Instrument		Fiolin
Notable verk
Biographie universelle des musiciens, Revue et gazette musicale de Paris
Signatur
François-Joseph Fétis på Commons

François-Joseph Fétis (1784–1871) var en belgisk komponist, musikkritiker og musikerbiograf.

Fétis ble født inn i en familie av musikere og klaverbyggere. Han fikk musikkundervisning av faren fra tre-års-alder og begynte tidlig å komponere.

Fra 1800 studerte han ved musikk-konservatoriet i Paris. Han fordypet seg i studiet av kontrapunkt og fuge, og verkene til Palestrina, Bach og Händel. Etter studiet hadde han flere musikklærerposter i Nord-Frankrike, før han i 1821 fikk en stilling som professor i komposisjon og harmonilære ved konservatoriet i Paris. I 1827 grunnla han et musikk-kritisk ukestidsskrift som han redigerte alene.

I 1832 kalte kong Leopold I ham til Belgia for å bygge opp det kongelige konservatoriet i Brussel etter forbilde av konservatoriet i Paris. Fétis ansatte i tidens løp mange kjente musikere ved konservatoriet, blant andre fiolinistene Charles-Auguste de Bériot, Henri Vieuxtemps og Hubert Léonard, organisten Jacques-Nicolas Lemmens, komponisten Adolphe Samuel, cellisten Adrien-François Servais og pianisten Marie Pleyel.

Fétis skrev en mengde komposisjoner etter klassiske forbilder i omtrent alle sjangre. Komposisjonene hans regnes som lite originale, men om han var ubetydelig som komponist, fikk han desto større betydning som musikkskribent. Han var den ledende franskspråklige musikkviteren på 1800-tallet, og hovedverket hans, musikerleksikonet Biographie universelle des musiciens et bibliographie générale de la musique, er tross enkelte feil og reaksjonær bedømming av samtidige komponister, fortsatt av musikkhistorisk verdi.

Fétis' verdifulle private samling med av mer enn 7 000 bøker, dokumenter, tidsskrifter og partiturer fra tre århundrer ble overtatt av det kongelige bibliotek i Belgia.

Blant Fétis' elever kan nevnes Luigi Agnesi, Jean-Delphin Alard, Juan Crisóstomo Arriaga, Louise Bertin, William Cusins, Julius Eichberg, Ferdinand Hérold, Frantz Jehin-Prume, Jacques-Nicolas Lemmens, Adolphe Samuel og Charles-Marie Widor.

• (en) François-Joseph Fétis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) François-Joseph Fétis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) François-Joseph Fétis på Discogs
• (en) François-Joseph Fétis på MusicBrainz
• (en) François-Joseph Fétis på AllMusic
• (en) Fritt tilgjengelige noter av François-Joseph Fétis i International Music Score Library Project
• (de) Verk av og om François-Joseph Fétis i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Facsimiles der Biographie universelle des musiciens et bibliographie générale de la musique, 2. opplag., Paris 1860–1868 i Bibliothèque nationale de France
  • bind 1 (Aaron–Bohrer)
  • bind 2 (Boieldieu–Derossi)
  • bind 3 (Désargus–Giardini)
  • bind 4 (Gibbons–Kazynsky)
  • bind 5 (Kechlina–Martini)
  • bind 6 (Martini–Pérolle)
  • bind 7 (Perotti–Scultetus)
  • bind 8 (Sebastiani–Zyka)
• Biographie universelle des musiciens et bibliographie générale de la musique, Wikisource på tysk