Forgasserising

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Forgasserising er betegnelsen på dannelse av is på innsiden av en forgasser i forbindelse med venturieffekten og bensintilførsel. Dette skjer når luftas relative fuktighet når 100% og temperaturen i luftstrømmen i forgasseren kommer under frysepunktet for vann.

Når motoren går, suges luft og bensin inn i motoren. Vanligvis suges lufta gjennom luftfilteret, med et trykkfall etter luftfilteret som resultat. Når trykket synker, synker også temperaturen. I den trange passasjen for lufta i forgasseren, kalt venturi, får lufta større fart, og etter Bernoullis lov synker trykket og dermed temperaturen. På samme sted tilføres bensin som raskt fordamper, derav navnet forgasser. Fordampningsvarmen som kreves for å få bensin fra flytende til dampform taes fra den passerende lufta som dermed blir enda litt kaldere. Det totale temperaturfallet i en forgasser kan være opp mot 35 grader celsius.

Dersom det er mye fuktighet i lufta, og temperaturen er lav nok til at den kan reduseres under frysepunktet i forgasseren, er det fare for forgasserising.

Som vi ser ovenfor er det mange grunner til at lufta blir mettet og at temperaturen kan bli lav nok i luftstrømmen i forgasseren til at det kan dannes is.

Hvis det er svært kaldt, vil lufta inneholde lite vanndamp selv om den er mettet av fuktighet. Derfor er det mindre fare for forgasserising i vintertemperaturer. Mellom 10 og 30 grader celsius inneholder lufta mye vanndamp og lufta kan lett kjøles ned under frysepunktet i en forgasser, slik at faren for forgasserising blir stor.

Isen dannes på veggen av forgasseren og på andre strukturer som bensindyse, gasspjeld og chokespjeld. Siden lufta får enda mindre plass å passere på, går lufta enda fortere, dermed blir trykket enda lavere, som dermed gir enda lavere temperatur, og det dannes enda mer is. Hvis dette skjer med en bil kan man stoppe en liten stund. Da vil den varme motoren etterhvert varme opp forgasseren om motoren ikke går, og isen forsvinner. Hvis det derimot skjer med et fly som må nødlande eller havarerer, vil den varme motoren etterhvert smelte isen, og det blir vanskeligere å fastslå sikkert hva som var årsak til flyulykken.

Det fins flere mekanismer som blir brukt for oppvarming av lufta for å hindre forgasserising på forskjellige bensinmotorer.

På småfly med stempelmotor med forgasser er det et eget håndtak for "forgasservarme" ved siden av gasshåndtaket. Når dette håndtaket trekkes ut, taes lufta til forgasseren ikke fra luftfilteret, men fra en kappe omkring eksosrøret der lufta blir varmet opp. På grunn av forgasservarmen kan temperaturen i lufta bli 30 -40 grader varmere. Da utvider lufta seg så mye at det kommer mindre luft inn i motoren. Derfor reduseres turtallet på motoren med 100 til 200 omdreininger pr.minutt når forgasservarmen settes på. Ved en uforventet reduksjon av motorkraften bør håndtaket trekkes ut. Det vil ofte ta litt tid før isen smelter og motoren igjen går normalt. Mange småflygere som har måttet nødlande på grunn av forgasserising har trukket ut håndtaket, men siden det ikke ga en rask forbedring har de skjøvet det inn igjen og forsøkt andre tiltak for å få motoren til å gå normalt igjen.

Forgasserising forekommer ikke på motorer med direkte bensininnsprøyting, siden motoren ikke har en forgasser. Direkte bensininnsprøyting har gradvis blitt mer vanlig på biler fra 60-tallet til i dag. Siden omkring 1995 er direkte bensininnsprøyting også blitt mye mer vanlig på småfly.