Flåt nikkelgruve

Flåt nikkelgruve
Flyfoto fra etter 1937.
Land		Norge
Flåt nikkelgruve 58°35′55″N 7°52′10″Ø
Flåt nikkelgruve på Commons

Flåt nikkelgruve er en nedlagt gruve i Evje i Setesdal i Agder fylke. Det var i sin tid Norges største nikkelgruve.^[1][2]

Nikkel var lenge et metall som menneskene gjorde lite bruk av. Men takket være den industrielle revolusjon ble det gjort stadig nye oppdagelser og oppfinnelser. Nikkel viste seg å ha gunstige egenskaper i bestemte anvendelser. Det førte til at etterspørselen etter nikkel økte kraftig i løpet av 1800-tallet.

Nikkelmalm i Norge ble først oppdaget i Ringerike i 1837 og i 1848 ble Ringerike nikkelverk^[3] åpnet. Men letingen foregikk fortsatt gjennom hele landet, og i 1857 ble det oppdaget nikkel på Evje, i det som opprinnelig ble ansett til å være kobbermalm.

I 1872 ble Flåt nikkelgruve startet, et eventyr med gode og dårlige tider, som endte i 1946 da gruva ble vurdert til å ikke lenger være lønnsomt.

I en lengre periode var dette Europas største nikkelgruve, og på 1880-tallet i en kort periode verdens største (Berg 2016). Det ble tatt ut 2,8 million tonn malm, og det ble produsert 20 000 tonn nikkel, 14 500 tonn kobber og 2 400 tonn kobolt, samt ukjente mengder gull, sølv, sink, platina og palladium.

Akkurat når malmen på Mykleåsen ble oppdaget er ikke kjent, men det er ikke usannsynlig at det var kjent i mange hundre år at det fantes malm på Mykleåsen, om lag fire kilometer nord-øst-øst for Evje sentrum.

Det var omkring 1845 at Setesdalen Kobberverk drev forekomsten noen år, men det var svært vanskelig å få ut kobberet, og selskapet gikk konkurs i løpet av kort tid.

Etter at det hadde blitt oppdaget nikkel i det som tidligere hadde vært kobbergruver på Ringerike, begynte man å se ut etter liknende forekomster ellers i landet. Det ble lagt merke til at nikkel ofte fantes i kobbermalm i sammenheng med den mørk bergarten amfibolitt, metadioritt med mer. Den samme type forekomst fantes på Mykleåsen.

I 1857 kunngjorde bergmester Lammers^[4] at det fantes nikkel i kobbermalmen på Mykleåsen. Det fikk drivkreftene ved Ringerike Nikkelverk til å bli interessert, og i 1869 ble det satt i gang prøvedrift på Mykleåsen og noen steder i Iveland.

Interesseselskapet Evje Nikkelverk ble grunnlagt i 1872 og gruvedriften i Flåt nikkelgruve på Mykleåsen startet samme år.

I 1873 ble det bygd et smelteverk ved Fennefossen, like utenfor Evje sentrum. Her ble det produsert et mellomprodukt – nikkelmatte – som til å begynne med ble fraktet til Kristiansand med hesteskyss og dampbåt. Nikkelmatte inneholdt ved siden av nikkel også kobber, kobolt, sølv, sink, gull, platina og palladium.

Verdien av de fire edelmetaller er fortsatt hemmelig, men det ble sagt at bare gullet alene var nok til å betale lønningen til alle arbeidere gjennom hele gruvas levetid. (Monen, muntlig kom.)

Fra 1884 til 1894 ble Flåt nikkelgruve drevet av det britiske selskapet H.H. Vivian & Co. Ltd, som raffinerte den produserte nikkelmalmen i eget anlegg i Wales. På grunn av dårlig lønnsomhet ble driften avviklet i 1894.

Da i 1896 Setesdalsbanen ble åpnet, ble transportkostnadene såpass redusert at det ble aktuelt med ny drift. I 1899 ble A/S Evje Nikkelverk grunnlagt. De foretok en grundig omorganisering av selskapet i 1908 og gjennomførte viktige forbedringer ved gruva, og nå kom produksjonen ordentlig i gang.

I 1909 ble det bygd elektrisk kraftstasjon i Fennefossen. I 1910 ble det bygd taubane mellom smelteverket og Flåt nikkelgruve. Samtidig ble det bygd et raffineringsverk i Kristiansand. Det ble nå også smeltet malm fra andre nikkelgruver. I 1917 ble det anlagt et flotasjonsverk på Mykleåsen. I 1920 ble det stans i gruvedriften på grunn av krisen som fulgte etter slutten av første verdenskrig.

Gruva ble gjenåpnet i 1927 av selskapet Raffineringsverket A/S, som i 1929 ble solgt videre til det kanadiske selskap Falconbridge Nickel Mine Ltd. De utvidet flotasjonsanlegget og gjennomførte en rekke utbedringer i gruva og ved smelteverket. Gruvedriften pågikk gjennom hele andre verdenskrig, men i 1946 ble det slått fast at forekomsten for det meste var tømt. Gruva ble stengt og hele anlegget, både på Mykleåsen og ved Fennefossen ble revet og til dels brent ned.

Da lokal entreprenør og sprengningsmester Reidar Kjetså ble pensjonist, syntes han at det var interessant å gjøre Flåt nikkelgruve tilgjengelig for offentligheten. Han og hans sønn Åsle jobbet på dugnad for å ruste opp øverste delen av den gamle gruve, fjernet farlig fjell, og installerte trapper, gulv og lys.

Gruva ble åpnet 3. september 2005 av daværende næringsminister Børge Brende. Hver sesong inntil 2012 ble gruva besøkt av mange norske og utenlandske gjester. Det var lite økonomi i prosjektet, og Reidar Kjetså var nødt å stenge gruva etter 2012-sesongen. I 2014 bestemte Evje og Hornnes kommune at det skulle bli for dyrt å gjenåpne gruva, og da ble den stengt for godt.

Selve malmforekomsten er ca. 900 meter lang, er øverst 30 meter bred, men utvider seg ned i en dybde av 400 meter til å være 70 meter bred. Den faller i en 45 graders vinkel i sør-østlig retning (Monen 2016). Fasongen kan sammenlignes med en banan.

Malmen består i utgangspunkt av pyrrhotitt, chalcopyritt og pyritt. Selve nikkelmineralet pentlanditt er ikke mulig å se med blott øye, og finnes som bittesmå årer og korn i pyrrhotitten.

Malmen ble dannet i forbindelse med en 5 x 3 kilometer stor diorittintrusjon som ble dannet for 1,03 milliard år siden. Magmaen var rik i metalsulfider, som på grunn av høyere vekt enn de andre mineraler sank ned til bunnen, og ble til en malmåre.

Driften foregikk i begynnelse med skråsjakt, omtrentlig hvor Ringeriksbua fortsatt befinner seg i nåtiden. I perioden 1915–1918 ble det anlagt en loddsjakt til en dybde av 282 meter, og som i senere tid gikk ned til 422 meter, som er om lag 20 meter under havnivået.

Mindat^[5] oppgir at det har blitt funnet 18 ulike, IMA^[6]-godkjente mineraler i Flåt nikkelgruve. Selv om malmen kan vise et svært vakkert mønster, har Flåt ikke vært en spesiell viktig kilde til godt krystalliserte mineraler. Det finnes et unntak, og det er fluorapophyllit-krystaller^[7] som angivelig skal ha blitt funnet av gruvearbeidere.

Området rundt Flåt nikkelgruve er tilrettelagt for turister. Det er merket opp flere stier i området, og på selve gruvetråkka finnes det mange skilt som forklarer hva slags anlegg det en gang var på plassen. Utsikten over Setesdalen er veldig vakker. Ikke langt fra Flåt nikkelgruve finner man Evje Mineralsti, en sti langs fem gamle feltspatbrudd, og hvor det er mulig å samle mineraler.

• 
  Skisse som viser malmkroppens fasong.
• 
  Nikkelmalm bestående av pyritt og pyrrhotitt.
• 
  Nikkelmalm bestående av pyritt og chalcopyritt.
• 
  Ny skeidehus.
• 
  Taubane.
• 
  Endestasjonen av taubanen ved Verket.
• 
• 
  Vertikal loddsjakt.
• 
  Gruvevogn for å transportere malmen til knuseverket.
• 
  Spor på 402 m dybde.
• 
  Maskinboring ble tatt i bruk i 1913.
• 
  Symons storknuseren.
• 
  Flotasjon Flåt nikkelgruve.
• 
  Øvre taubane.
• 
  Saga og siloen.
• 
  Flyfoto av Flåt nikkelgruve fra før 1937.
• 
  Flyfoto av Flåt nikkelgruve fra før 1937.
• 
  Vaskeriet.
• 
  Ringeriksbua m.m.
• 
  Storbrann i 1929.
• 
  Arbeidersboliger på Flatebygd.
• 
  Forslag til midlertidig knuseri ved Flaat grube.
• 
  Siloen rundt 2000-tallet.
• 
  Åpning av Flåt nikkelgruve som besøksgruve.
• 
  Lysbildershow.
• 
  Reidar Kjetså gir instrukser.
• 
  trappa ned i gruva.
• 
  Trappa ned i gruva.
• 
  Reidar Kjetså og Hildur Håkås.
• 
  Sniktitt nede i Flåt nikkelgruva.
• 
  Det er stedvis nokså lav under taket.
• 
  Reidar Kjetså klatrer gjennom en nokså ujevnt gruvegang.
• 
  I/S Evje nikkelverk.
• 
  Evje Nikkelverk ca. 1908.
• 
  Evje Nikkelverk nede ved Fennefossen.

• Berg, B.I., Sæland, F., Nyland, A.J., Østensen, P.Ø., Nordrum, F.S., Kullerud, K.: Bergverk i Norge. Kulturminner og historie. Vigmostad & Bjørke forlag (2016) s. 311-314.
• Monen, S.: Gruvedrift og nikkelindustri i Setesdal. Arbeidsfolk fortel m.m. Bind I-III. Evje og Hornnes kommune. ISBN Samlekassett: 978-82-690462-0-5 (2016)