Ferdinand Tönnies

Ferdinand Tönnies
Født		26. juli 1855[1][2][3][4] Oldenswort (Hertugdømmet Slesvig)[5]
Død		9. apr. 1936[1][2][3][4] (80 år) Kiel (Nazi-Tyskland)[6]
Beskjeftigelse		Sosiolog, samfunnsøkonom, filosof, universitetslærer, forfatter (Bürgerliche und politische Freiheit)
Embete		Geheimeråd
Utdannet ved		Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Friedrich-Schiller-Universität Jena Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Leipzig
Ektefelle		Marie Tönnies
Parti		Sozialdemokratische Partei Deutschlands Nationalsozialer Verein
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Parkfriedhof Eichhof
Ferdinand Tönnies på Commons

Ferdinand Tönnies (født 26. juli 1855 ved Oldenswort/Ejderstedt (i hertugdømmet Slesvig, da i personalunion med Danmark), død 9. april 1936 i Kiel, som ung også kjent under psevdonymet Normannus) var en tysk sosiolog, nasjonaløkonom og filosof.

Han er (sammen med for eksempel Georg Simmel og Max Weber) en av grunnleggerne av tysk sosiologi, og er særlig kjent for å ha introdusert de sosiologiske begrepene Gemeinschaft og Gesellschaft (1887).

Ferdinand Tönnies ble født i den da danskstyrte del men overveiende tysktalende del Nord-Frisland. Faren var en velstående bonde. Tönnies studerte ved universitetene i Jena, Bonn, Leipzig, Berlin og Tübingen.

I 1881, fire år etter han hadde avlagt doktorgrad, ble han privatdosent ved universitetet i Kiel. I 1896 uttrykte han sympati med streikande havnearbeidere i Hamburg. Den konservative regjering i Preussen regnet han deretter for å være sosialdemokrat, og han fikk ikke professorat før i 1913. Dette innehadde han i tre år, men han underviste på universitet også i perioden 1921-33. Han ble da fjernet for tidligere å ha publisert nazikritiske skrifter.

Tönnies var den første egentlige sosiolog i Tyskland. Han skrev over 900 artikler og bøker og gav verdifulle impulser til både sosiologien og filosofien. Mange av hans skrifter om samfunnsteori, også Gemeinschaft und Gesellschaft, var med å gjøre sosiologien til et eget kunnskapsfag. Han stod også bak begrepet voluntarisme. Også i studier av samfunnsendring var han aktiv, særlig omkring folkemeninger, skikker, tekonologi, lovbrudd og selvmord. Han hadde en levende interesse for metodologi i samfunnsforsking, spesielt for statistiske metoder.

Tönnies skilte mellom to typer av sosiale fellesskap. Gemeinschaft viser til en type fellesskap basert på følelsen av å høre sammen. Båndene mellom de enkelte er ment å vidareføres, å opprettholde gruppen er et hovudmål for det enkelte medlem. Begrepet Gesellschaft viser til samfunnsgrupper som holder sammen så lenge dette er et tjenlig redskap for å oppnå bestemte, omforente målsettinger for detn enkelte medlem.

Skillet mellom sosiale fellesskap er basert på tanken om at det finnes bare to former for viljeshandling. En sosial aktør som følger særviljen (Wesenwille) ser på seg selv som et redskap som oppfyller fellesskapets mål. Ofte er det snakk om en underliggende, ubevisst kraft. Fellesskap dannet rundt en særvilje kalles Gemeinschaft. Vilkårsviljen er den andre form for vilje. Aktøren ser da på det sosiale fellesskapet som et redskap for å fremme hans personlige mål; vilkårsviljen er målrettet og fremtidsorientert. Slike fellesskapsgrupper kalles Gesellschaft. Medlemskap i Gemeinschaft er selvoppfyllende, mens Gesellschaft er et instrument for dets medlemmer. Teoretisk sett er disse to normsett strengt atskilte, men i empirisk, anvent sosiologi blir de alltid innfiltrert i hverandre.

Familien og grannelaget i det gamle bondesamfunnet var en type Gemeinschaft. Aksjeselskap, fagforeningear og politiske partier i moderne samfunn er eksempler på Gesellschaft. Fellesskap av typen Gesellschaft oppstår i kapitalistiske, bymessige samfunn. Slike samfunn er kjennetegnet ved upersonlige, økonomiske samhandlinger mellom folk. Sosiale bånd blir gjerne instrumentelle og overflatiske, selvinteresse og utnytting tar i stor grad over som norm.

Tönnies' skille mellom Gemeinschaft og Gesellschaft er blitt kritisert for å overforenkle forskjellen mellom samfunnstypene.

Han døde i Kiel.

• Ferdinand Tönnies Gesamtausgabe, red: Lars Clausen, Alexander Deichsel, Cornelius Bickel, Rolf Fechner (1992–2006), Carsten Schlüter-Knauer, Uwe Carstens, 24 bd., Berlin/New York (Walter de Gruyter) 1998–
  • De Jove Ammone questionum specimen, Tübingen 1877
  • Gemeinschaft und Gesellschaft, 1887
  • Der Nietzsche-Kultus, 1897
  • Schiller als Zeitbürger und Politiker, Berlin-Schöneberg (Buchverlag der Hilfe) 1905
  • Strafrechtsreform, Berlin (Pan) 1905
  • Philosophische Terminologie in psychologisch-soziologischer Ansicht, Leipzig (Thomas) 1906
  • Die soziale Frage, 1907
  • Die Sitte, Frankfurt am Main (Rütten & Loening) 1909
  • Thomas Hobbes, der Mann und der Denker, 1910
  • Der englische Staat und der deutsche Staat, Berlin (Karl Curtius) 1917
  • Weltkrieg und Völkerrecht, Berlin (S. Fischer) 1917
  • Theodor Storm. Zum 14. September 1917, Berlin (Karl Curtius) 1917
  • Kritik der öffentlichen Meinung, 1922
  • Soziologische Studien und Kritiken, 3 bd., 1924, 1926, 1929
  • Einführung in die Soziologie, 1931
    • Innledning til Sociologien, tr. Ewald Bosse, Oslo 1932
  • Geist der Neuzeit, Leipzig (Buske) 1935
• Die Tatsache des Wollens. Aus dem Nachlass, ed. Jürgen Zander, Berlin (Duncker & Humblot) 1982.
• Ferdinand Tönnies, Friedrich Paulsen: Briefwechsel 1876–1908, ed. Olaf Klose/Eduard Georg Jacoby/Irma Fischer, Kiel (Hirt) 1961
• Ferdinand Tönnies – Harald Höffding. Briefwechsel, ed. Cornelius Bickel/Rolf Fechner, Berlin (Duncker & Humblot) 1989
• Utvalgte verker «Schriften» (ed. Rolf Fechner)
  • Soziologische Schriften 1891–1905, München/Wien (Profil Verlag) 2008.
  • Schriften und Rezensionen zur Anthropologie, München/Wien (Profil Verlag) 2009.
  • Schriften zu Friedrich von Schiller, München/Wien (Profil Verlag) 2009.
  • Schriften und Rezensionen zur Religion, München/Wien (Profil Verlag) 2010.

• Ewald Bosse
• Erling Kristvik

• Ferdinand-Tönnies-Gesellschaft