Føn

Føn eller føhn er en spesielt varm, tørr vind som kommer ned fra en fjellkjede. Den oppstår når fuktig luft presses opp langs fjellkjeden, avgir det meste av fuktigheten som orografisk nedbør og kommer ned igjen på lesiden som tørr og relativt varm luft. Luft som har gjennomgått en slik prosess kan være 5 til 10 °C varmere.^[1]

Stigningen i temperatur oppstår både fordi fuktigheten i lufta som kondenseres til regn avgir varme til lufta, og fordi luft som beveger seg nedover blir varmere med økende trykk og tetthet.

Som tommelfingerregel synker temperaturen i fuktig luft med 0,5 °C pr. 100 meter stigning, mens tilsvarende for tørr luft er 1,0 °C (adiabatiske temperaturendringer). Dermed blir luften på lesiden varmere enn på nedbørsiden. Føneffekten er kraftigere jo høyere fjellkjeden er.^[2]

I Norge oppstår fønvind på Østlandet når nordvestlige eller vestlige vinder strømmer mot Sør-Norge, og nedbøren faller vest for vannskillet. Østlandet ligger i regnskyggen og fønvind oppstår. På Vestlandet oppstår fønvind i forbindelse med østlige eller sørøstlige vinder. Da kan det regne østafjells mens det er vindfullt, varmt og solrikt i vest. På steder som Sunndalsøra og Tafjord kan en da oppleve sommertemperaturer midtvinters. Værstasjonene i Tafjord og på Sunndalsøra har norske temperaturekorder for november, desember, januar og februar, og disse rekordene blir ofte satt i forbindelse med fønvind. I Nord-Norge kan fønvind oppstå ved Lyngsalpene eller ved grensefjellene mot Sverige.^[3][1]