Eyvind Mehle
| Eyvind Mehle | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. sep. 1895[1] Stavanger[1] | ||
| Død | 15. juli 1945 (49 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist | ||
| Ektefelle | Mildred Mehle | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1933–1944) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Eyvind Mehle (født 13. september 1895 i Stavanger, død 15. juli 1945 i Sverige) var en norsk journalist, dramatiker, kringkastingsmann, nazikolloboratør og NS-ideolog. Han var døpt Eyvind Mæhle, men endret etternavnet i 1930. Fra september 1940 til desember 1943 var han programdirektør i Norsk rikskringkasting (NRK). En periode var han NRKS øverste sjef.
Liv og arbeid
[rediger | rediger kilde]
Han var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[2]Eyvind Mehle ble ansatt i Kringkastingsselskapet A/S i 1925.[3] Én av hans spesialiteter var halvtimelange foredrag i form av reiseskildringer.[4] Mehle ble medlem av Nasjonal Samling i 1933 og virket som partiets pressetalsmann i noen år.[3]
9. april 1940 invaderte det nazistiske Tyskland Norge og en tysk okkupasjon fulgte. 28. september 1940 ble han utnevnt til direktør for verbalsendingene i NRK.[3] Som én av to programdirektører (den andre var Edvard Sylou-Kreutz) ble Mehle betraktet som etterfølgeren til førkrigstidens riksprogramsjef Olav Midttun, til tross for at han var underordnet riksfullmektig Wilhelm Frimann Koren Christie.[5]
Kommandolinjen fungerte ikke godt. Selv om det var en viss rivalisering mellom Mehle og Sylou-Kreutz,[6] var den sterkeste rivaliseringen mellom Mehle og Christie. I starten måtte Mehle gi Christie tiltredelsestalen, fordi han hadde begrenset kjennskap til NRK. I en bredere sammenheng var Mehle en germanofil Hitler-tilhenger, mens Christie var en norsk-nasjonalistisk Quisling-tilhenger. I tillegg vakte Christies frimureri harme. Mehle intrigerte ved å sette Christie opp mot Abteilung Rundfunk i Reichskommissariat Norwegens avdeling for folkeopplysning og propaganda. Han behandlet også sine underordnede dårlig og truet de ansatte både med pistol og represalier fra sine venner i det tyske militæret. Mehle viste tegn på paranoia og generell mental ustabilitet.[6]
Våren 1941 ble Mehle fører for NS-partigruppen ved NRK.[6] Etter en stund førte Mehles personlige antagonisme ham til å søke en annen stilling. Mehle ble utnevnt til professor i pressevitenskap ved det nazistyrte Universitetet i Oslo i 1944, men undervisningen var stengt fra november året før.[3] 1. juli 1944 skrev han brev til Quisling og meldte seg ut av partiet.
Rundt slutten av den andre verdenskrig, i mai 1945, flyktet Mehle til Sverige der han etter hvert ble internert i Helsingmo leir. 15. juli samme år tok han livet sitt der, ved drukning.[7]
I 1995 laget Magne Lindholm radiodokumentaren Quislings herold om Mehle.[8]
Bøker og hefter
[rediger | rediger kilde]- 1922: Mennesker og metoder i Moskva, utgitt på Gyldendal, Kristiania [9]
- 1930: Korset fra pem : skuespill i tre akter, Gyldendal[10]
- 1941: Den nye tid, artikler og taler av Mehle, Jonas Lie, Steinar Klevar, Olav Kringlebotn og Olga Bjoner, J.M. Stenersen, Oslo [11]
- 1942: Et folk finner sin fører, med Harald Sunding, hørespill utgitt som bok på Blix forlag i forbindelse med Quislings 55-årsdag[12]
- 1944: Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad, med Torbjørn Eggen og Torleif Vik, Centralforlaget, Oslo[13][14]
Hørespill
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Historisk befolkningsregister, verkets språk bokmål, Historisk befolkningsregister ID pf01036615050533, besøkt 17. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stavanger Aftenblad: "Åjo, det var tider det ---", 24. juni 1961 s.8.
- ^ a b c d Dahl, Hans Fredrik: Eyvind Mehle[død lenke] i Norsk Krigsleksikon 1940-45
- ^ Dahl Hans Fredrik (1991): NRK i fred og krig. Kringkastingen i Norge 1920-1945, Oslo: Universitetsforlaget, s. 35 ISBN 82-00-02785-6
- ^ Dahl, 1991: s. 203
- ^ a b c Dahl, 1991: s. 205
- ^ Terje Valestrand (7. juni 2024). «Norske nazister ble plassert i hemmelige konsentrasjonsleirer i Sverige». Aftenposten. Besøkt 9. juni 2024. «Da krigen sluttet i mai 1945, rømte han til Sverige. Han havnet i Hälsingmo fangeleir. Men tanken på det som kunne skje med ham hjemme i Norge, ble for tung å bære. 15. juli druknet han seg i Florsjön, like ved leiren.»
- ^ Om radiodokumentaren Quislings herold
- ^ Mehle, Eyvind (1922). Mennesker og metoder i Moskva. Kristiania: Gyldendal.
- ^ Mehle, Eyvind (1930). Korset fra pem: skuespill i tre akter. Oslo: Gyldendal.
- ^ Den Nye tid. Oslo: (J.M. Stenersen). 1941.
- ^ Mehle, Eyvind (1942). Et folk finner sin fører. Oslo: Blix.
- ^ Mehle, Eyvind (1944). Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad. Oslo: Centralforl.
- ^ [https://archive.org/details/Olavstanken Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad (nedlastbar)
- ^ Skiljemerka mellom folk. Noregs forskingsråd. 1993. s. 60. ISBN 8212001156.
- ^ Et folk finner sin fører. En radioberetning om Vidkun Quisling og hans kamp. Av Eyvind Mehle (1:2). NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1942-03-29.
- ^ Et folk finner sin fører. En radioberetning om Vidkun Quisling og hans kamp. Av Eyvind Mehle (2:2). NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1942-03-29.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Eyvind Mehle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Eyvind Mehle hos Sceneweb