ext2

ext2 eller second extended filesystem («det andre utvidede filsystem») er et POSIX-kompatibelt filsystem for Linuxkjernen. Det ble opprinnelig utviklet av den franske programvareutvikleren Rémy Card, og ble lansert den 13. mars 1993 i versjon 0.99.7 av Linuxkjernen. ext2 var en erstatning for extended file system (ext); i Linuxdistribusjoner konkurrerte det i begynnelsen filsystemet xiafs, men ble etter hvert ledende. Dets metadatastruktur var inspirert av det tidligere Berkeley Fast File System i Berkeley Software Distribution (BSD).^[1]

ext2 var standard i de fleste Linuxdistribusjoner, deriblant Slackware, Debian, Red Hat Linux og SUSE Linux, og det første kommersielt anerkjente filsystemet for Linux. Støtte for ext2 finnes også i GNU Hurd, MINIX 3, FreeBSD, ReactOS, MiNT, Microsoft Windows og Mac OS X. ext2 brukes lite i dag; det har stort sett blitt erstattet av det journalf��rende filsystemet ext3 som ble lansert i 23. november 2001 i versjon 2.4.15 av Linuxkjernen. Dette har i sin tur blitt erstattet av ext4, som ble lansert 21. oktober 2008 i versjon 2.6.28 av Linuxkjernen. ext2 benyttes likevel fortsatt på lagringsmedia med flashminne (slik som Secure Digital og minnepinner) fordi mangelen på en journal øker ytelsen og minimaliserer antall skrivinger (flashminne har et begrenset antall skrivesykluser). Linuxkjernen støtter imidlertid en journalløs modus av ext4 som sørger for fordeler som ikke finnes i ext2.

Avhengig av størrelsen på blokkene, hadde ext2 støtte for harddisker på maksimalt 2–32 tebibyte (TiB), og for datafiler med maksimal størrelsesorden på mellom 16 gibibyte (GiB) og 2 tebibyte (TiB). ext2 støttet lagring av datafiler med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i den gregorianske kalenderen.