Enke
«Enke» har flere betydninger.
En enke er en kvinne som har mistet sin ektefelle. I mannens tilfelle blir enkemann brukt som betegnelse.[1]
I norsk lovverk brukes nå det kjønnsnøytrale begrepet «etterlatt» i stedet for «enke»/«enkemann» i lover om arv,[2] pensjon, trygd, foreldrerett og annet («attlevande» i nynorske lovtekster).
I det gamle norske bondesamfunnet var gjengifte regelen, av hensyn til gårdsdriften, men loven påla etterlatte å vente i ett år («sørgeåret») før inngåelse av nytt ekteskap. I 1752 lempet kong Frederik 5. på dette, så menn fikk gifte seg igjen etter seks måneder og kvinner etter tolv. Men dispensasjon ble gitt til «ringe folk, hvis vilkår og tilstand det ei annerledes tillater».[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Søk etter enke i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok
- ^ «Lov om arv m.m. [arvelova] - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 1. desember 2016.
- ^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 119), forlaget Cappelen, ISBN: 82-02-14174-5
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.