Enfant terrible

L'enfant terrible (fra fransk «vanskelig barn») er et begrep som brukes om en person hvis ukonvensjonelle opptreden sjenerer eller provoserer andre. Begrepet kan brukes i flere sammenhenger, alt fra populærkultur til samfunnsdebatt. Uttrykket er som oftest negativt ladet, men kan brukes positivt om personer som kommer med berettiget kritikk eller bryter med fastsatte normer.^[1] På fransk brukes termen om noen som taler om alt alt for oppriktig.^{[trenger referanse]}

Begrepets opphav

Begrepet ble først tatt i bruk av Thomas Jefferson for å beskrive Pierre Charles L'Enfant, kjent som Washingtons arkitekt. L'Enfant og Jefferson hadde sine vansker med å komme til enighet om planleggingen, og dermed skal begrepet ha oppstått.^{[trenger referanse]}

Bruk i litteraturen

Les Enfants Terribles (1929) er en roman av Jean Cocteau.

Referanser

^ Oxford English Dictionary, 2.utg: «A child who embarrasses his elders by untimely remarks; transf. a person who compromises his associates or his party by unorthodox or ill-considered speech or behaviour; loosely, one who acts unconventionally.»; Webster's Dictionary skriver at en enfant terrible er en uvanlig person som er slående uortodoks, innovativ og/eller avant-garde.

[1] Oxford English Dictionary, 2.utg: «A child who embarrasses his elders by untimely remarks; transf. a person who compromises his associates or his party by unorthodox or ill-considered speech or behaviour; loosely, one who acts unconventionally.»; Webster's Dictionary skriver at en enfant terrible er en uvanlig person som er slående uortodoks, innovativ og/eller avant-garde.

[1]