Hopp til innhold

Emil Stang d.e.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emil Stang d.e.
Emil Stang. Fotografi av Frederik Klem.
Født14. juni 1834[1][2][3]Rediger på Wikidata
Christiania
Død4. juli 1912[1][4][3]Rediger på Wikidata (78 år)
Christiania
BeskjeftigelsePolitiker, dommer Rediger på Wikidata
FarFrederik Stang
BarnEmil Stang d.y.
Fredrik Stang
Augusta Stang
Peder Berg Stang
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[5]
UtmerkelserDen røde ørns orden
Storkors av St. Olavs Orden
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen
Norges 5. statsminister
18931895
ForgjengerJohannes Steen
EtterfølgerFrancis Hagerup
Norges statsminister
18891891
ForgjengerJohan Sverdrup
EtterfølgerJohannes Steen

Emil Stang (født 14. juni 1834 i Christiania, død 4. juli 1912 i Kristiana) var en norsk jurist, stortingsrepresentant (H) og Norges statsminister fra 1889 til 1891 og 1893 til 1895. Han var også sjef for Revisjonsdepartementet den første perioden og første halvdel av den andre.

Han ble cand.jur. i 1858 og etablerte egen advokatforretning i 1861. I 1862 ble han høyesterettsadvokat.[6] Fra samme år deltok han i redaksjonen av Ugeblad for Lovkyndighed. Fra 1871 til 1907 var han redaktør av Norsk Retstidende, med unntak av årene han var statsminister. Han ble utnevnt til dommer i Kristiania Stiftsoverrett i 1891, men fungerte aldri i embetet. Han ble lagmann i Borgarting og Agder i 1895 og høyesterettsdommer i 1901. Han pensjonerte seg i 1904.

Stang var stortingsrepresentant fra 1883 til 1894 samt 1898 til 1900. Han var aktiv i dannelsen av Høyre og var partiets første formann fra 1884 til 1899.

Stang var dessuten parlamentarisk leder for Høyre 1884–1889, 1892–1893 og 1898–1900.

Han ble 21. januar 1890 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden.

Emil Stang var sønn av statsminister Frederik Stang og hustru Augusta Julie Georgine von Munthe af Morgenstierne. Han var far til Emil Stang d.y., Fredrik Stang d.y. og Augusta Stang.

Emil Stangs andre ministerium. Stående fra venstre: Johannes Winding Harbitz, Peder Nilsen, Wilhelm Olssøn og Peter Birch-Reichenwald. Sittende fra venstre: Anton Christian Bang, Ole Andreas Furu, Emil Stang, Gregers Gram, Ernst Motzfeldt og Francis Hagerup.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=emil;n=stang, oppført som Emil Stang[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 820[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Emil Stang, Find a Grave-ID 14814834, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 821[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Stang, Emil», i G. Hallager, Norges høiesteret 1815–1915, bd. 2 (1864–1915), s. 363, Christiania, Aschehoug, 1916

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Stortingspresident
1889–1891
Etterfølger