Emblem
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Et emblem er en symbolsk framstilling av forhold i virkeligheten eller fantasien. Et emblem kan være en figur eller sammenstilling av figurer, og kan være ment å avbilde en bestemt idé eller oppfatning. Meningen kan være en guddom, et fellesskap eller en moralsk kvalitet. Emblemer brukes i malerier og annen bildekunst, i bøker, i kirkekunst, som påminnelser, til ettertanke og til dekorasjon.
Ordet emblem brukes ofte med samme betydning som allegori.
Emblem brukes også som en generell betegnelse på bildekjennetegn,bl.a. motiver i våpenskjold, merker og andre grafiske figurer. Denne betydningen er vanlig for det engelske ordet emblem.
I litteraturhistorien er emblem en særskilt sjanger.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Ordet emblem kommer fra latin emblemata som igjen kommer fra det greske émblema (ἔμβλημα av embállein, «kaste eller legge inn») der grunnbetydningen er «innlagt arbeid» og som i antikken betegnet et mosaikkarbeid eller et relieff som ble satt som pryd på drikkekar eller lignende.
Symbol, kjennetegn, signal, piktogram o.l.
[rediger | rediger kilde]Emblemer er nært beslektet med symboler, kjennetegn, signaler, piktogram og lignende. Grensene mellom disse begrepene kan være flytende i vanlig språk.
Ordet symbol brukes ofte synonymt med emblem. Men symboler er vanligvis mer stiliserte og mindre direkte og konkrete, enn det emblemene er.
Emblem av sammensatte figurer forekommer brukt som kjennetegn, men da i en mer forenklet og stilisert form, slik at de kan være lettere å kjenne igjen. Forenklede kjennetegn kan bæres på uniformer, flagg og faner, eller brukes på annen måte som identifiserende merke for medlemmer av foreninger, korporasjoner og lignende.
Et strengt stilisert kjennetegn av heraldisk type, er et rødt kors på hvit bunn som kjennetegner den internasjonale hjelpeorganisasjonen Røde Kors.
En hodeskalle kan være både et kjennetegn og et symbol på menneskelivets forgjengelighet; en hodeskalle over to krysslagte knokler kan være et varselsignal om fare, eller et piktogram som brukes for å identifisere giftige stoff.
Emblembøker
[rediger | rediger kilde]Tidligere kunne emblem også betegne en lignelse eller fortelling med billedlig betydning, og et emblem er en særskilt sjanger i litteraturhistorien. Slike emblemer består av en overskrift av abstrakt karakter, en illustrasjon og en forklarende tekst som knytter overskrift og bilde sammen. Emblembøker hadde sin storhetsperiode i Europa på 1500- og 1600-tallet. De inneholdt normalt et hundretalls emblemer. Illustrasjonene var gjerne tresnitt eller graveringer. Emblemene var ment å få leseren til å reflektere over et moralsk spørsmål. Overskrift og bilde kunne åpne for flere tolkninger, slik at leseren måtte lese teksten for å forstå meningen.
Emblembøkene var særlig populære i Nederland, Belgia, Tyskland og Frankrike. Den første og mest kjente av dem - Emblemata - ble utgitt av Heinrich Steyner i Augsburg i 1531, og tekstene var skrevet av Andrea Alciato. Denne boken satte igang en fascinasjon med emblemer som varte i to århundrer og berørte de fleste landene i Vest-Europa. «Emblem» i denne forstand refererer til en didaktisk eller moraliserende kombinasjon av bilde og tekst med hensikt å trekke leseren inn i en selv-reflekterende undersøkelse av hens eget liv. Kompliserte tilknytninger mellom emblemer kunne overføre informasjon til den kulturelt informerte seeren, noe som var et typisk kjennetegn på den kunstneriske bevegelsen fra det 16. århundre, kalt manierismen.
Se også
[rediger | rediger kilde]
