Elektrisk krets
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
En elektrisk krets er sammensatt av elektriske komponenter som kobles sammen ved hjelp av elektriske ledere slik at en elektrisk strøm kan flyte gjennom den ved tilkobling til en spenningskilde. Komponentene kan være passive og/eller aktive alt etter hensikten med kretsen. Passive komponenter er elementer som ikke tilfører energi til kretsen, som for eksempel resistorer, spoler, kondensatorer. Aktive komponenter er de som kan tilføre energi til kretsen som til for eksempel transistorer.
Passive komponenter og kretser
[rediger | rediger kilde]En passiv krets er en krets som kun består av passive komponenter. Passive komponenter tilfører ikke energi til kretsen, men absorberer tvertimot energi som omformes til andre energiformer, for eksempel til termisk energi. Reaktive passive komponenter er spoler og kondensatorer som kan lagre energi, som etterpå kan avgis tilbake til kretsen. Spoler lagrer energi i form av et magnetisk felt og kondensatorer lagrer energi i et elektrisk felt. Andre passive komponenter er transformatorer og dioder, brytere, samt flere andre.
Passive kretser er bare nyttige når de blir koplet til spenningskilder, eller når de inngår som del av en større krets. Typiske eksempel på passive kretser er passive filtre, som eksempel delefiltret i en høyttaler, likeretter i energiforsyningsmoduler og så videre.
Aktive komponenter og kretser
[rediger | rediger kilde]Aktive kretser inneholder en eller flere aktive komponenter som kan tilføre kretsen energi fra en eller annen form for energikilde. Transistorer, operasjonsforsterkerer og tyristorer er eksempler på aktive komponenter. Forsterkere, motorstyring og mikroprosessorer er typiske eksempler på aktive kretser.
En skiller ofte mellom analog og digital elektronikk, men både analoge og digitale kretser er egentlig analoge på den måten at spenninger og strømmer i kretsen varierer kontinuerlig. Det som skiller dem er at i sammenheng med digitale kretser er en bare interessert i om inn- og utgangspenningene ligger innenfor et av to forhåndsdefinerte intervaller. Typisk lar en disse nivåene representere 1 og 0.