Effektiv altruisme

Denne artikkelens innhold ligner reklame: Wikipedia er ikke et reklamemedium. Om emnet er relevant for en encyklopedi bør artikkelen bearbeides for å bli mer nøytral. Hvis emnet ikke er relevant, bør den i stedet merkes for sletting med malen {{Hurtigslett}}.Se diskusjonssiden for mer informasjon.

Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. Du bør forsyne enkeltpåstandene i saken med referanser med kildehenvisninger som lar seg verifisere gjennom pålitelige, uhildede sekundær- eller tertiærkilder.

Effektiv altruisme (etter engelsk effective altruism) er en sosial bevegelse og en undergren innen praktisk etikk som benytter erfaring og fornuft for å finne de mest effektive måtene å forbedre verden på.^[1][2] Bevegelsen vil fremme altruisme og veldedighet som saklig sett gir størst mulig virkning.

De fleste tilhengerne mener at det etisk sett er påkrevd å hjelpe andre når man har muligheten. Det etiske grunnlaget for bevegelsen kommer fra utilitarismen og konsekvensetikken. Filosofiske prinsipp ved effektiv altruisme legger vekt på upartiskhet, saksnøytralitet, kostnadseffektivitet og kontrafaktisk resonnement.^[klargjør] Prinsippene ved effektiv altruisme tilsier at alle følger har betydning, og ved å beregne den samlede virkningen kan man finne hvilke handlinger som gir størst positivt resultat.^[3][4] Eksempler på handlinger som har stor netto positiv effekt, er donasjoner til effektive bistandsorganisasjoner. Det er denne brede kunnskapsbaserte tankegangen som skiller effektiv veldedighet fra tradisjonell veldedighet. Effektiv altruisme innebærer noen ganger handlinger som ikke uten videre er opplagte eller vekker sterke følelser.

Den australske moralfilosofen Peter Singer ved Princeton University i USA er en av de mest kjente støttespillerne til den sosiale bevegelsen.^[1] Andre sentrale tilhengere av effektiv altruisme er filosofene Toby Ord og Will MacAskill,^[5][6] som sammen grunnla Giving What We Can.^[7]

I Norge finnes det en landsdekkende organisasjon, Effektiv Altruisme Norge, samt studentgrupper ved NTNU, Universitetet i Oslo og Bergen som er en del av denne bevegelsen.^[2] I tillegg finnes en norsk forening for medlemmer av Giving What We Can som oppfordrer folk til å gi tiende til kostnadseffektive tiltak og bistandsorganisasjoner.

Folk jobber med effektiv altruisme i praksis på forskjellige måter. En måte dette kan bli gjort i praksis er å donere til ulike organisasjoner, noen organisasjoner EA anbefaler å donere til er Malaria Consortium, Helen Keller International og Deworm the World. Michael Kremer og Rachel Glennerster har gjennomført mange randomiserte kontrollerte studier i Kenya for å finne den beste måten å forbedre elevenes testresultater på. De har prøvd å bytte ut bøkene, minske antall per klasse, men fant ut at den eneste måten som økte skolegang var behandling av innvollsorm hos barn. Basert på funnene deres startet de Deworm the World, som er vurdert av GiveWell som en av de beste veldedige organisasjonene i verden for kostnadseffektivitet.

Effektiv altruisme skiller seg fra andre filantropiske retninger i vekten som blir lagt på å kvantitativt vurdere veldedige formål mot hverandre med mål om å optimalisere spesifikke moralske verdier. Denne tankegangen minner om Konsekvensialisme, som enkelte sentrale skikkelser i bevegelsen støtter.^[8]

Ideer som omtales i litteraturen om effektiv altruisme inkluderer upartiskhet, årsaksprioritering, kostnadseffektivitet og kontrafaktisk tenkning.

Noen veldedigheter er langt mer effektive enn andre, ettersom de kan bruke forskjellig mengder penger for å oppnå det samme målet. Noen organisasjoner oppnår ikke målet sitt i det hele tatt.

Kostnadseffektivisering anvendt i veldedighetssammenheng kommer til uttrykk i målet om å maksimere mengden nytte eller lykke hver krone brukt totalt kaster av seg. For eksempel kan kostnadseffektiviteten av helsetiltak kan måles i økt livskvalitet og lengde. Innen effektiv altruisme søker man altså å finne de gode formål som er aller mest effektive. I praksis er det store forskjeller på effektiviteten til forskjellige bistandsorganisasjoner.^[9] Noen organisasjoner oppnår ikke sine mål i det hele tatt og kan til og med gjøre mer skade enn nytte.^[10] Av de som faktisk oppnår noe, er det fortsatt betydelig forskjell i kostnadseffektiviteten.^[11][12] Den australske filosofen Toby Ord har regnet ut at noen formål er hundretusen ganger mer effektive enn andre.^[11]

Innenfor den tredje sektor er kostnadseffektivitet en relativt ubenyttet tankegang og lite utbredt, men det er et av økonomenes vanligste verktøy. Mange tilhengere av effektiv altruisme har bakgrunn i filosofi, økonomi eller matematikk og statistikk, alle er områder som benytter rasjonell og kvantitativ tankegang.^[13]

En av egenskapene bistandsevaluatoren GiveWell legger stor vekt på for sine anbefalinger er å vurdere organisasjonenes evne til å bruke nye midler på en effektiv måte. Denne evnen blir omtalt som rom for økt kapital, eller «Room for more funding».^[14] Dette er blant annet grunnen til at tilhengere av effektiv altruisme sjelden støtter vaksinekampanjer, til tross for at disse har vist seg veldig effektive.^[15] Generelt anser effektive altruister at man bør basere sine donasjoner på marginalverdien som donasjonene vil utgjøre i stedet før å basere seg på hva som tidligere har blitt oppnådd av veldedighetsorganisasjonen.^[16][17]

Effektive altruister motsetter seg at visse liv er fundamentalt viktigere enn andre. En person i Norge er for eksempel like viktig som en person i et u-land. Eksempelvis skriver filosofen Peter Singer i Famine, Affluence, and Morality at det ikke utgjør en moralsk forskjell om man kan hjelpe barnet til naboen, eller et ukjent barn titusener av mil unna. Tidligere har praktiske hensyn stått i veien for at man faktisk kan gjøre en forskjell for verdens fattige, men nå er det gjennomførbart:

It makes no difference whether the person I can help is a neighbour's child ten yards away from me or a Bengali whose name I shall never know, ten thousand miles away. […] The moral point of view requires us to look beyond the interests of our own society. Previously […], this may hardly have been feasible, but it is quite feasible now. From the moral point of view, the prevention of the starvation of millions of people outside our society must be considered at least as pressing as the upholding of property norms within our society.

Peter Singer^[18]

I tillegg til å mene at alle mennesker har lik moralsk vekt har Singer også argumentert for at ikke-menneskelige dyrs interesser bør vektlegges med samme eller redusert moralsk vekt som lignende interesser hos mennesker, blant annet i Animal liberation^[19], og tar dermed til orde for dyrevelferdsspørsmål som å avslutte fabrikkoppdrett.

Andre sentrale tenkere i bevegelsen, som Toby Ord og Nick Bostrom ved Future of Humanity Institute, anser også at selv kommende generasjoner har en moralsk verdi,^[5][20] og fokuserer derfor på å forsøke å redusere risikoen for menneskehetens utryddelse.^[21]

Effektive altruister hevder at kontrafaktisk tenkning er viktig for å bestemme hvilket tiltak eller hvilken handling som har størst positiv effekt.^[16]

Ettersom det er stor pågang på jobber i ideell sektor,^[22][23] slik at ideelle organisasjoner og sosialtjenester som oftest kan finne folk som er interessert i å jobbe for dem, sammenligner effektive altruister det gode de vil kunne gjøre i en slik organisasjon med hvor mye godt som den nest beste kandidaten hadde gjort om den hadde fått jobben i stedet. Med en slik kontrafaktisk tankegang blir den positive effekten man tilfører i konvensjonelle altruistiske yrker mindre enn den virker ved første øyekast.^[24][25]

Mange altruister ser på «Earning To Give» (å tjene for å gi) som den beste strategien for å utgjøre en størst mulig forskjell i verden. Strategien handler om å velge en høyt lønnet karriere med det eksplisitte målet å donere store deler av inntekten til effektive bistandstiltak. Grunnleggerne av organisasjonen 80 000 Hours, Benjamin Todd og William MacAskill, har argumentert for at marginalpåvirkningen som de potensielt uetiske handlingene man gjør i en slik karriere utgjør vil være små, ettersom handlingene ville ha blitt utført av noen andre uansett, mens de positive virkningene av donasjonene er store og sannsynligvis ikke kontrafaktiske.^[16]

I 80 000Hours sin liste over feilsteg nevnes det at de har blitt for tett knyttet til Earning To Give.^[26] De legger vekt på at mediene var opptatt av denne strategien fordi den fremsto som kontrær og overraskende. Mange forbinder derfor 80 000 timer og Effektiv Altruisme bredt sett med denne ideen, selv om det legges vekt på at det kun er en av mange ulike måter å oppnå en stor kontrafaktisk forskjell. Rethink Priorities gjennomfører årlig en undersøkelse i miljøet, og fant i 2020 at blant ikke-studenter er det rundt 10% som har Earning To Give som karrierevei.^[27] Øvrige respondenter rapporterer karriereveier som å jobbe for ideelle organisasjoner, policyarbeid, forskning i akademia og opparbeiding av fleksibel karrierekapital.

Effektiv altruisme er i prinsippet åpen for å fremme alle saker som gjør at mennesker kan gjøre mest mulig bra for alle, samtidig som man holder seg saksnøytral. Utvalgte saksområder inkluderer blant annet å beskytte utrydningstruede arter, begrense klimaendringer, bedre innvandringspolitikken, undersøke kurer for ulike sykdommer, forebygge seksuell vold, fremme trygg teknologiutvikling og hindre ekstrem fattigdom. Mange mennesker i den effektive altruisme bevegelsen har prioritert global helse og utvikling, dyrevelferd, og å begrense farer som truer menneskehetens framtid.^{[trenger referanse]}

Internasjonalt har effektiv altruisme-bevegelsen ingen sentral organisering, men især tre internasjonale organisasjoner kan sies å utgjøre senteret av bevegelsen i tillegg til nasjonale initiativ.

GiveWell er en organisasjon som analyserer veldedighetsorganisasjoner grunnlagt i 2007. Den fokuserer på å identifisere de mest lovende områdene og tiltakene givere kan donere til. De fleste av anbefalingene har vært organisasjoner som arbeider innen global helse og fattigdomsbekjempelse.^[28] GiveWell er en del av effektiv altruisme-bevegelsen,^[29] og deres formål er å flytte midler fra givere til effektive tiltak.

I september 2011 startet GiveWell «GiveWell Labs» for å undersøke mer spekulative områder.^[30] I august 2014 endret navnet de navnet på dette prosjektet til “Open Philanthropy Project”. Open Philanthropy Project er nå et samarbeid mellom GiveWell og Good Ventures, en filantropisk organisasjon startet av en av Facebooks grunnleggere Dustin Moskovitz og hans kone Cari Tuna.^[31][32]

Giving What We Can (GWWC) er en gruppe av mennesker som er interessert i å maksimere hvor mye godt de kan gjøre i verden gjennom sine donasjoner. GWWC ble grunnlagt i 2009 av moralfilosofen Toby Ord og fokuserer på områder relatert til global fattigdom.^[33] Selv om GWWC driver egne undersøkelser av bistandsorganisasjoner så baserer de seg mest på andra organisasjoner som GiveWell.^[17] Medlemmer av organisasjonen har tatt «Giving What We Can»-løftet der de lover å donere minst 10% av sin nåværende og framtidige inntekt til de tiltakene de anser å være de mest effektive for å forbedre livene til andre.^[34] Giving What We Can drives av veldedighetsorganisasjonen Centre for Effective Altruism. I Norge har organisasjonen en landsforening, Giving What We Can Norge, som er en medlemsorganisasjon for nordmenn som har tatt GWWC-løftet.

80 000 Hours er en organisasjon basert i Oxford som gjør forskning på karrierer med positiv påvirkning på verden og gir ut veiledning. Navnet kommer fra et overslag av antall timer man er forventet å bruke på sin karriere. Gruppen understreker at den positive effekten av karrieren bør måles gjennom mengden av godt som tillegges som følge av at man har den karrieren, snarere enn det gode som skjer direkte gjør gjennom arbeidet. 80 000 Hours legger både vekt på indirekte måter å hjelpe folk, som å tjene mye penger og donere bort en del av det, og mer direkte påvirkning som forskning innenfor spesifikke områder. 80 000 Hours drives av veldedighetsorganisasjonen Centre for Effective Altruism.

Studentorganisasjonen Effektiv Altruisme NTNU ble grunnlagt 25. mars 2014,^[35] som den første norske organisasjonen i bevegelsen.^[36] Gruppen har omtrent 40 aktive medlemmer.^[35] Året etter ble søsterorganisasjonen Effektiv Altruisme UiO grunnlagt.^[37] De to organisasjonene opererer selvstendig. Medlemmer fra de to organisasjonene stiftet sammen Stiftelsen Effekt ved utgangen av 2015.^[38] Stiftelsen jobber uavhengig av organisasjonene med å promotere og informere om sine anbefalte bistandsorganisasjoner,^[39] i tillegg til å drifte donasjonsportalen på Gi Effektivt.^[40][41]

I 2017 ble Effektiv Altruisme Norge dannet som en paraplyorganisasjon for det voksende antallet lokale grupper i Norge.^[42] I tillegg til de nevnte gruppene har de per. januar 2021 også Effektiv Altruisme Oslo, Effektiv Altruisme Bergen, Effektiv Altruisme Agder og Effektiv Altruisme NMBU som medlemsgrupper.^[43]

Høsten 2016 gikk norske medlemmer av Giving What We Can sammen og grunnla Giving What We Can Norge som en sosial gruppe for medlemmer i Norge.^[44] Dette er den første internasjonale organisasjonen tilknyttet bevegelsen som får en norsk gren.

• Peter Unger (1996). Living High and Letting Die|Living High and Letting Die: Our Illusion of Innocence. ISBN 978-0195108590
• Shelly Kagan (1991). The Limits of Morality. ISBN 978-0198239161
• Peter Singer (2009). The Life You Can Save: Acting Now to End World Poverty. ISBN 978-1-4000-6710-7

• Giving What We Can
• 80,000 Hours
• The Life You Can Save