Hopp til innhold

Edward Lear

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edward Lear
Født12. mai 1812[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Englands flagg Holloway, Middlesex
Død29. jan. 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Italias flagg Sanremo, Liguria
BeskjeftigelseIllustratør, forfatter
NasjonalitetStorbritannias flagg Storbritannia
Englands flagg England
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[5]
Periode1800-tallet
SjangerLandskapsmaleri, ornitologi
DebutMount Timohorit, Albania (1848)
Viktige verkThe Book of Nonsense
IMDbIMDb
Signatur
Edward Lears signatur
Edward Lear på Commons

Edward Lear (født 12. mai 1812 i Highgate i London, død 29. januar 1888 i San Remo i Italia) var en britisk forfatter, billedkunstner og illustratør. Lear er idag mest kjent for sine mange limericker og nonsensvers, men han var også tegner og skrev flere reiseskildringer fra sine mange reiser i middelhavsområdet, blant annet i Hellas, Egypt og Albania, illustrerte med tegninger og akvareller.

Lear utga A Book of Nonsense («En nonsensbok») i 1846. Den inneholdt mer eller mindre absurde og spøkefulle tullevers utformet som barneregler i limerickform. Boka var illustrert med egne tegninger og var beregnet på barn, men ble også lest av voksne. Den gjorde limerickformen populær og dannet grunnlaget for den humoristiske sjangeren «nonsenslitteratur» i britisk litteratur. Samleutgaven The Complete Nonsense of E. L. ble utgitt i 1947. Et eksempel:

There was an Old Man with a beard,
Who said: «It is just as I feared! —
Two Owls and a Hen, four Larks and a Wren,
Have all built a nest in my beard.»

Liv

[rediger | rediger kilde]
Lear begynte som naturvitenskapelig illustratør, Ørneugle, 1837

Lear ble født i en middelklassefamilie i landsbyen Holloway i nærheten av London. Han var det nest siste barnet av en barneflokk på 21 av Ann Clark Skerrett og Jeremiah Lear.[6] Han ble oppfostret av sin eldste søster Ann, 21 år eldre enn ham selv. På grunn av familiens begrensede økonomi måtte Lear og hans søster forlate familien og bo sammen fra han var fire år. Søsteren forgudet broren og fortsatte å fungere som en mor for ham helt til hun døde.[7]

Lear led av livslange helseplager. Fra han var seks år gammel led han av epileptiske anfall, bronkitt, astma og senere i livet også delvis blindhet. Han opplevde sitt første anfall på et marked i nærheten av Highgate samme med sin far. Det skremte og ydmyket ham, og hans dagbok i voksen alder viser at fjernet seg fra andre når han følte et anfall var på gang. Han slet også med depresjoner.[8]

Lear reiste mye gjennom hele livet og bosatte seg til sist i italienske Sanremo ved kysten av Middelhavet, ikke langt fra den franske grensen, på 1870-tallet i et hus han kalte «Villa Tennyson» etter den engelske dikteren. Det nærmeste han kom til å gifte seg var to frierier, begge til den samme kvinne, som var langt eldre enn ham selv, men de ble avslått. Isteden støttet han seg på venner. Etter en langvarig forverring av helsen døde han i sitt hjem i 1888 av en hjertesykdom han hadde slitt med siden rundt 1870.[9] Han er gravlagt i kirkegården i San Remo. På hans gravstein står Alfred Tennysons dikt til Lear:[10]

Den unge Lear, tegnet av Wilhelm Marstrand
Tomohrit, Athos, all things fair.
With such a pencil, such a pen.
You shadow forth to distant men,
I read and felt that I was there.

Hundreårsdagen for hans død ble markert i Storbritannia med et sett med frimerker i 1988 og en utstilling ved Royal Academy. Lears fødested er blitt markert med en blå plakett, og tohundreårsdagen i 2012 ble feiret med en rekke hendelser, utstillinger og forelesninger, inkludert en Internasjonal ugle og pusekatt-dag på hans fødselsdag.[11]

Han er blitt framstilt i radiohørespill av Andrew Sachs i The Need for Nonsense av Julia Blackburn, framført den 9. februar 2009 i BBC Radio 4, og av Derek Jacobi i By the Coast of Coromandel av Lavinia Murray, framført den 21. desember 2011 i BBC Radio 4.

Kunstner

[rediger | rediger kilde]
Masada ved Dødehavet, Edward Lear, 1858
Oljemaleriet Civita Castellana, i provinsen Viterbo i Italia, malt 1844. Motiv fra en av Lears mange reiser.

Allerede mens han var i tenårene tegnet Lear for ulike oppdragsgivere for å skaffe seg inntekter, og utviklet seg snart til en anatomisk og ornitologisk håndverkstegner, med oppdag for sykehus og det zoologiske selskap. Fra 1830 eller 1831 til 1837 hadde han jevnlige opphold hos jarlen av Derby, som holdt et besetning ville dyr på sin eiendom i Knowsley Hall. Lears første utgivelse, publisert da han var 19 år, var Illustrations of the Family of Psittacidae, or Parrots som kom i 1830. Hans malerier ble godt mottatt og han ble sammenlignet velvillig med naturalisten John James Audubon.

I tiden 1848–49, blant hans andre reiser, besøkte han Egypt og Hellas, og reiste til India og Sri Lanka i tiden 1873–75. På reise produserte han store mengder med fargelagte tegninger i sin særskilte stil, og disse bearbeidet han senere i sitt studio til oljemalerier og til akvareller, foruten også til trykkplater som illustrasjoner i sine bøker.[12] Hans landskapsstil viser ofte utsikter med sterkt sollys og harde kontraster i fargene.

Gjennom hele sitt fortsatte han å male seriøst. Han hadde en livslang ambisjon om å illustrere Tennysons dikt, men verket ble aldri fullført etter planen; mot slutten av hans liv ble en bok med et lite antall illustrasjoner utgitt.

Forfatteren

[rediger | rediger kilde]
A Book of Nonsense, utgave ca. 1875
Illustrasjon og limerick fra Lears A Book of Nonsense fra 1846: There was an old man with a beard.
Illustrasjon for There was a Young Lady of Hull, 1846
Selvportrett som illustrerte en faktisk hendelse hvor en fremmed hevdet at «Edward Lear» var et pseudonym. Lear (til høyre) viser fram navnet sitt på innsiden av hatten.
Selvportrett, karikatur av ham selv.

I 1846 utga Lear boken A Book of Nonsense, et bind med limericker som kom ut i tre utgaver og bidro til å gjøre limericken som leken diktsjanger populær. I 1865 skrev han The History of the Seven Families of the Lake Pipple-Popple, og i 1867 hans mest kjente nonsens, The Owl and the Pussycat, som han laget til barna til sin oppdragsgiver, Edward Stanley, 13. jarl av Derby. Mange andre verker fulgte.

Lears nonsensbøker var ganske populære i hans levetid, men det utviklet seg et rykte at «Edward Lear» kun var et pseudonym, og at bøkenes egentlige forfatter var mannen som Lear hadde dedisert bøkene sin til, hans oppdragsgiver jarlen av Derby. De som fremmet dette ryktet, la fram som bevis at begge mennene hadde fornavnet Edward, og at «Lear» var et anagram for «Earl» (jarl).[13]

Lears nonsensdikt skiller seg ut ved å presentere en rekke verbale nyvinninger og en poets glede i lyden av ord, både virkelige som oppdiktede. En «stuffed rhinoceros» («fylt nesehorn») blir en «diaphanous doorscraper» (omtrentlig «gjennomsiktig dørskraper»). Ikke alt lar seg oversette uten å miste magien i ordenes lyd og sammensetning, for eksempel når en «blue Boss-Woss» springer ut i «a perpendicular, spicular, orbicular, quadrangular, circular depth of soft mud». Hans heltefigurer er Quangle-Wangles, Pobbles, og Jumblies. En av hans mest kjente verbale nyvinninger var frasen «runcible spoon», (som kan omtrentlig oversettes med «salatskje») som opptrer i avslutningslinjene i The Owl and the Pussycat. De finnes nå i mange engelske ordlister:

They dined on mince, and slices of quince
Which they ate with a runcible spoon;
And hand in hand, on the edge of the sand,
They danced by the light of the moon,
The moon,
The moon,
They danced by the light of the moon.

Lear var kjent for sine nyord (neologismer), men benyttet også en rekke andre knep for å vri på og utfordre lesernes forventninger. Eksempelvis forholder «Cold Are The Crabs» («Kalde krabber»)[14] seg til sonettens tradisjoner med en dramatisk forkortet sistelinje.

Senere tiders limericker har innholdet fordelt på fem verselinjer, men Lears limericker var utgitt i en rekke formater. Det synes som om Lear skrev dem i manuskriptene over så mange linjer som det var plass til under hans illustrasjon. For de første tre bok-utgavene var de fleste vanligvis satt opp i to, fem og tre linjer. Omslaget på en utgave har en hel limerick på to linjer:[15]

There was an Old Derry down Derry, who loved to see little folks merry;
So he made them a book, and with laughter they shook at the fun of that Derry down Derry.

I Lears limericker avsluttes den første og siste linjen vanligvis med samme rimord. Versene er for det meste preget av nonsens og unngår noen form for overraskende poeng, og de er fullstendig fri for pikant eller grov humor som limericker i dag ofte assosieres med. Et typisk tematisk element er tilstedeværelsen av et ufølsomt og kritisk «de». Et eksempel på et typisk Lear-limerick:

There was an Old Man of Aôsta,
Who possessed a large Cow, but he lost her;
But they said, ‘Don't you see,
She has rushed up a tree?
You invidious Old Man of Aôsta!’

Lears egen beskrivelse av seg selv i dikt, How Pleasant to know Mr. Lear, avsluttes med denne strofen med en referanse til hans egen dødelighet:

He reads but he cannot speak Spanish,
He cannot abide ginger-beer;
Ere the days of his pilgrimage vanish,
How pleasant to know Mr. Lear!
Shelaal, 1867

Fem av Lears limericker fra Book of Nonsense ble i 1952 satt til musikk i en italiensk oversettelse fra 1946. Det var i form av a cappella med kor av Goffredo Petrassi.

Toske, 1867

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Mount Timohorit, Albania (1848)
  • Illustrations of the Family of the Psittacidae, or Parrots (1832)
  • Tortoises, Terrapins, and Turtles by J.E. Gray
  • Views in Rome and its Environs (1841)
  • Gleanings from the Menagerie at Knowsley Hall (1846)
  • Book of Nonsense (1846)
  • Journal of a Landscape Painter in Greece and Albania (1851)
  • Journal of a Landscape Painter in Southern Calabria (1852)
  • Journal of a Landscape Painter in Corsica (1870)
  • Nonsense Songs and Stories (1870, datert 1871)[16]
  • More Nonsense Songs, Pictures, etc. (1872)[17]
  • Laughable Lyrics (1877)
  • Nonsense Alphabets
  • Nonsense Botany (1888)
  • Tennyson's Poems, illustrated by Lear (1889)
  • Facsimile of a Nonsense Alphabet (1849, men ikke kjent før 1926)
  • The Scroobious Pip, uferdig ved hans død, men fullført av Ogden Nash og illustrert av Nancy Ekholm Burkert (1968)
  • The Quangle-Wangle's Hat (1933)
  • Edward Lear's Parrots ved Brian Reade, Duckworth (1949), inkludert 12 fargeplansjer fra Lears Psittacidae
  • The Complete Nonsense and Other Verse, redigert og annotert av Vivien Noakes (2006), det engelske standardverket.
  • Norske utgivelser
  • Nonsens, illustrasjoner: Justyna Nyka, gjendiktning: Torstein Bugge Høverstad (2003)
  • Nesten komplett nonsens, med Lears egne tegninger, norsk gjendiktning ved Torstein Bugge Høverstad (2013). (Teksten inkluderer gjendiktningene i 2003-boken.)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Edward Lear», Benezit-ID B00105750[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Edward Lear», RKD kunstner-ID 48629[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren, DBNL-id lear001, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11911831s, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  6. ^ «Edward Lear», The Literary Encyclopedia
  7. ^ Holbrook, Jackson (red)( 1951): The Complete Nonsense of Edward Lear. Dover Publications, s. xii.
  8. ^ Lear, Edward (2002): The Complete Verse and Other Nonsense. New York: Penguin Books. ISBN 0-14-200227-5. s. 19–20
  9. ^ Strachie, Lady Constance Braham (1911): Later Letters of Edward Lear: Author of 'The Book of Nonsense'. Duffield and Company, s. 332
  10. ^ Oxford Dictionary of National Biography, abonnent nødvendig
  11. ^ «International Owl & Pussycat Day, 12 May | Just another WordPress.com site». Teachingnonsenseinschools.wordpress.com.
  12. ^ Wilton, Andrew & Lyles, Anne (1993): The Great Age of British Watercolours (1750–1880), Prestel, ISBN 3-7913-1254-5, s. 318
  13. ^ Lear, Edward (1894): «Introduction». More Nonsense Pictures, Rhymes, Botany, etc.
  14. ^ «Cold Are The Crabs». Ingeb.org.
  15. ^ «Edward Lear, A Book of Nonsense». Nonsenselit.org.
  16. ^ Cox, Michael, red. (2004): The Concise Oxford Chronology of English Literature. Oxford University Press. ISBN 0-19-860634-6.
  17. ^ Happy Birthday Edward Lear. Oxford: Ashmolean Museum. 2012. ISBN 978-1-85444-273-4, s. 28.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Peter Levi, Edward Lear: a life (2013 med nytt forord, først som Edward Lear: a biography, 1995)
  • Vivien Noakes, Edward Lear: the life of a wanderer (oppdatert utg. 2006, først utgitt 1968).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Edward Lear – sitater


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edward_Lear&oldid=24741374»