Ebroin

Ebroin
Født		7. århundre
Død		681[1]
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Maior domus (Neustria, 658–673) Maior domus (Neustria, 676–681)

Ebroin (fransk: Ébroïn, død i 681) var frankisk rikshovmester ved to anledninger. Første gang han fikk embetet var i 658 og hadde det til han ble avsatt i 673, andre gangen var fra 675 til han døde. I en voldelig og despotisk karriere, ønsket han å innføre Neustrias autoritet som var under hans kontroll, på Burgund og Austrasia.

Da han kom til makten, var kongen av Austrasia, Sigibert III, nettopp død, og den austrasiske rikshovmesteren, Grimoald den eldre, forsøkte å ta makten gjennom å sette sin sønn Childebert den adopterte på tronen. De mektigste adelsmennene i Austrasia appellerte derimot til kongen av Neustria, Klodvig II, og freden ble gjenopprettet ved å forene de to kongedømmene og sende arvingen av Austrasia, Dagobert II, i eksil. Men til tross for en svært streng politikk, klarte ikke Ebroin å opprettholde enheten, og mens Klotar III, sønn av Klodvig II, styrte i Neustria og Burgund, måtte Ebroin mellom 660 og 662 gi Austrasia en egen konge som Ebroin skaffet blant Klodvig IIs sønner. Han forventet å kontrollere også denne kongen. Barnekongen Childerik II, bror av Klotar III, ble sendt til Austrasia, med en utpekt rikshovmester, Wulfoald, til å fungere som regent.

Ebroin forsøkte med alle midler å holde unionen mellom Neustria og Burgund sammen, men de mektige burgundiske adelsmennene ønsket å forbli uavhengige. De gjorde opprør under Leodegar, biskop av Autun, beseiret Ebroin og plasserte ham i et kloster i Luxeuil (670). En proklamasjon bel så utstedt som sa at hvert kongedømme skulle beholde sine egne lover og vaner, at der ikke skulle være mer sammenblanding av funksjoner mellom kongedømmene og at ingen skulle igjen innføre et tyranni slik Ebroin hadde satt opp. Men snart ble Leodegar beseiret av Wulfoald og Austrasia og ble selv satt i forvaring i Luxeuil i 673.

Ebroin og Leodegar forlot klosteret samme år og dro nytte av det generelle anarkiet og stod snart ansikt til ansikt igjen. Hver lette etter støtte i hver sin merovingerkonge, Ebroin proklamerte til og med en falsk merovinger som hersker. I denne kampen ble Leodegar uskadeliggjort, han ble beleiret i Autun, ble tvunget til å overgi seg og fikk øynene stukket ut. Den 12. oktober 678 ble han henrettet etter lang tortur. Den katolske kirke, beskytter av arnulfingerne i det følgende århundret, æret han som helgen.

Etter Leodegars død, kjempet Ebroin for å bli enehersker over frankerne, innførte sin autoritet i Neustria og Burgund i 675 og underkuet austrasierne som han beseiret i 678 ved Bois-du-Fay, nær Laon. Hans triumf var derimot kort, han ble myrdet i 681 etter å ha blitt offer for et kombinert angrep av tallrike fiender. Han var en mann med stor energi, men alle hans handlinger ser ut til å ha blitt diktert av motiver som ambisjon og ønsket om makt.

• Liber historiae Francorum, redigert av B Krusch, i Mon. Germ. hist. script. rer. Merov. vol. ii.
• Vita sancti Leodegarii, av Ursinus, en munk i St Maixent (Migne, Pair. Latina, vol. xcvi.)
• Vita metrica i Poetae Latini aevi Carolini, vol. iii. (Mod. Germ. Hist.)

• J.B. Pitra, Histoire de Saint Léger (Paris, 1846)
• J. Friedrich, Zur Geschichte des Hausmeiers Ebroin, i Sitzungsberichte der Bayerischen Akademie der Wissenschaften (1887, pp. 42-61)