Dysprosium

Dysprosium
Basisdata
Navn		Dysprosium
Symbol		Dy
Atomnummer		66
Utseende		sølvhvit
Plass i periodesystemet
Periode		6
Blokk		f
Kjemisk serie		lantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt		162,5 u
Empirisk atomradius		175 pm
Kalkulert atomradius		228 pm
Elektronkonfigurasjon		[Xe] 4f10 6s2
Elektroner per energinivå		2, 8, 18, 28, 8, 2
Oksidasjonstilstander		3
Krystallstruktur		heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand		fast stoff
Smeltepunkt		1 407 °C
Kokepunkt		2 567 °C
Molart volum		19,01 · 10-6 m³/mol
Tetthet		8 551 kg/m³
Fordampningsvarme		230 kJ/mol
Smeltevarme		11,06 kJ/mol
Lydfart		2 170 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen		1,22
Spesifikk varmekapasitet		170 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne		1,08 · 106 S/m
Termisk konduktivitet		10,7 W/(m · K)
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Dysprosium er et grunnstoff med kjemisk symbol Dy og atomnummer 66.

Dysprosium ble oppdaget i Paris i 1886 av den franske kjemikeren Paul Émile Lecoq de Boisbaudran. Det ble identifisert i en prøve med holmiumoksid som man inntil da hadde trodd bare inneholdt ett grunnstoff. Dysprosium ble ikke isolert i ren metallisk form før på 50-tallet, da nye separasjonsteknikker som ionebytting ble utviklet. Vanskelighetene med å isolere stoffet skyldes at det forekommer sammen med, og oppfører seg svært likt det langt vanligere grunnstoffet yttrium.

Navnet er avledet av det greske ordet δυσπρόσιτος dysprositos som betyr «utilgjengelig».

Dysprosium er et sølvhvitt metall som tilhører lantanoidene og de sjeldne jordmetallene. Det er bøybart og mykt nok til å bli kuttet med tang, men ikke mykt nok til å kunne skjæres i med kniv. I romtemperert luft dannes det et oksidsjikt, og i vann og fortynnede syrer løser det seg opp under dannelse av hydrogen. Dysprosiums egenskaper kan endre seg mye hvis det inneholder urenheter. Ved temperaturer over 1 384 °C går det fra α-Dysprosium med heksagonal krystallstruktur til β-Dysprosium som har kubisk romsentrert krystallstruktur.

Naturlig forekommende dysprosium består av 7 stabile isotoper: ¹⁵⁶Dy (0,06 %), ¹⁵⁸Dy (0,1 %), ¹⁶⁰Dy (2,34 %), ¹⁶¹Dy (18,91 %), ¹⁶²Dy (25,51 %), ¹⁶³Dy (24,9 %) og ¹⁶⁴Dy (28,18 %). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ¹⁵⁴Dy med halveringstid på 3 · 10⁶ år, ¹⁵⁹Dy med halveringstid 144,4 dager og ¹⁶⁶Dy med halveringstid 81,6 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 timer, og de fleste kortere enn 30 sekund.^[1]

CAS-nummer: 7429-91-6

Dysprosium forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i mange mineraler deriblant monazitt, bastnäsitt, gadolinitt og euxenitt sammen med andre sjeldne jordmetall. Dysprosium-andelen i jordskorpen er 0,00042 vektprosent. Hovedkilden til kommersielt fremstilt dysprosium er leire-forekomster i det sørlige Kina. Separasjonsprosessen er meget komplisert og utføres aldri i liten skala i laboratorier. Det fremstilles årlig omkring 100 tonn dysprosium på verdensbasis, både som oksid og rent metallisk dysprosium.

Bruk av dysprosium er ikke særlig utbredt, hverken i industrien eller i vitenskapssammenheng. Det brukes imidlertid som nøytron-fanger i kontrollstaver i kjernereaktorer. Dysprosium er sammen med terbium en komponent i legeringen Terfenol-D som utvider eller trekker seg sammen i magnetfelt. Dysprosium benyttes i produksjon av CD-plater. På grunn av sine magnetiske egenskaper har dysprosium vært brukt som kontrastmiddel i magnetresonanstomografi-maskiner (MRI).