Dyphavsslette

Dyphavssletter er en undersjøisk sletter som danner den dype havbunnen. Slettene ligger mellom foten av midthavsryggene og den ytterste delen av kontinentranden, typisk på 4000–6000 meters dybde. Vanligvis ligger mellom foten av en kontinental stigning og en midthavsrygg, avgrunnsslettene dekker mer enn 50 % av jordens overflate.^[1]^[2] De er blant de flateste, jevneste og minst utforskede områdene på jorden.^[3] Dyphavsslettene er sentrale geologiske elementer i havbekken (de andre elementene er en forhøyet midthavsrygg og flankerende dyphavshøyder), og de enorme flatene blir kun brutt av noen spredte guyoter (undersjøiske vulkanfjell med flate topper).^[4]

Dyphavsslettene kjennetegnes av mer finkornete sedimenter enn på kontinentalsokkelen og i kontinentalskråningen, selv om både grus, stein og større blokker, droppet fra isfjell i istidene, kan finnes flere steder. Også skredmateriale fra sokkelen og skråningen kan ha havnet langt ut på disse slettene.

Dyphavsslettene ble ikke anerkjent som særskilte fysiografiske trekk ved havbunnen før på slutten av 1940-tallet, og inntil nylig hadde ingen blitt studert på systematisk grunnlag.^[5] De er dårlig bevart i de sedimentære dataene, ettersom de har en tendens til å bli konsumert av subduksjonsprosessen. På grunn av det totale mørket og et vanntrykk som kan nå rundt 750 ganger atmosfærisk trykk (76 megapascal), er det svært vanskelig å utforske dyphavsslettene.^[6]

Referanser

^ Craig R. Smith; Fabio C. De Leo; Angelo F. Bernardino; Andrew K. Sweetman; Pedro Martinez Arbizu (2008): «Abyssal food limitation, ecosystem structure and climate change» (PDF), Trends in Ecology and Evolution. 23 (9): 518–528. doi:10.1016/j.tree.2008.05.002. PMID 18584909. Arkivert fra originalen Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine. (PDF) den 20. juli 2011
^ Vinogradova, N.G. (1997): «Zoogeography of the Abyssal and Hadal Zones», The Biogeography of the Oceans. Advances in Marine Biology. 32, s. 325–387. doi:10.1016/S0065-2881(08)60019-X. ISBN 9780120261321.
^ Weaver, P.P.E.; Thomson, J.; Hunter, P.M. (1987): Geology and Geochemistry of Abyssal Plains (PDF). Oxford: Blackwell Scientific Publications; s. x. ISBN 978-0-632-01744-7. Arkivert fra originalen (PDF) den 24. desember 2010.
^ «What is a guyot?», National Ocean Service (NOAA)
^ «Abyssal plain», Learning Geology
^ Abyssal plains, Bluehabitats.org

[Craig-1] Craig R. Smith; Fabio C. De Leo; Angelo F. Bernardino; Andrew K. Sweetman; Pedro Martinez Arbizu (2008): «Abyssal food limitation, ecosystem structure and climate change» (PDF), Trends in Ecology and Evolution. 23 (9): 518–528. doi:10.1016/j.tree.2008.05.002. PMID 18584909. Arkivert fra originalen Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine. (PDF) den 20. juli 2011

[Vinogradova-2] Vinogradova, N.G. (1997): «Zoogeography of the Abyssal and Hadal Zones», The Biogeography of the Oceans. Advances in Marine Biology. 32, s. 325–387. doi:10.1016/S0065-2881(08)60019-X. ISBN 9780120261321.

[3] Weaver, P.P.E.; Thomson, J.; Hunter, P.M. (1987): Geology and Geochemistry of Abyssal Plains (PDF). Oxford: Blackwell Scientific Publications; s. x. ISBN 978-0-632-01744-7. Arkivert fra originalen (PDF) den 24. desember 2010.

[4] «What is a guyot?», National Ocean Service (NOAA)

[5] «Abyssal plain», Learning Geology

[6] Abyssal plains, Bluehabitats.org

[1]