Dow Jones Industrial Average

Dow Jones Industrial Average (DJIA) er en aksjeindeks skapt av grunnleggeren av Dow Jones & Company, Charles Dow, den 26. mai 1896. Dow laget indeksen for å kunne måle hvordan de store industrivirksomheter på det amerikanske aksjemarkedet klarte seg. Det er den eldste eksisterende indeksen over amerikanske aksjer. Av de opprinnelige tolv aksjene inkludert i indeksen finnes ingen igjen etter at General Electric ble fjernet fra indeksen i juni 2018.^[1]

I dag består DJIA av de 30 største aksjeselskaper i USA. Indeksen inneholder ikke lengre kun industrielle aksjer, men alle typer virksomheter. For å kompensere for markedseffekter er indeksen i dag et vektet gjennomsnitt av aksjeprisene, ikke et direkte gjennomsnitt.

DJIA er den amerikanske aksjeindeksen som det oftest refereres til når man taler om amerikanske aksjer, selv om det finnes mange andre indekser, for eksempel S&P500, som mer presist avspeiler det amerikanske aksjemarkedet. S&P tar utgangspunkt i den totale markedsverdien til selskapene, der hvor Dow Jones tar utgangspunkt i aksjeverdien.^[2]

DJIA ble først publisert i Customer's Afternoon Letter.^[3] Den ble publisert den 26. mai 1896, og representerte gjennomsnittet av tolv aksjer fra viktige amerikanske industriselskaper. Av disse tolv er bare General Electric i dag med i indeksen.

Da den først ble publisert, sto indeksen i 40,94. Den ble beregnet som et direkte gjennomsnitt, ved først å summere aksjekurser av dens komponenter (selskapene i indeksen) dividert med antallet aksjer i indeksen. Dow steg i gjennomsnitt 5,3 % årlig i det 20. århundre, noe som Warren Buffett kalte "a wonderful century" — Da han beregnet hva som skulle til for å oppnå den avkastningen én gang til, måtte indeksen nå nesten 2,000,000 i 2100.^[4] Mange av de største prosentvise prisendringer i Dow hendte tidlig i dens historie, før den gryende industrielle økonomien modnet. Indeksen nådde sin all-time low på 28,48 sommeren 1896.

30. juli 1914, da New York Stock Exchange var stengt i fire måneder, sto indeksen i 71,42. Enkelte historikere tror børsen stengte på grunn av bekymring for at markeder ville falle på grunn av panikk over begynnelsen på første verdenskrig. En alternativ forklaring er at Secretary of the Treasury, William Gibbs McAdoo, stengte børsen fordi han ville hamstre USAs gullbeholdning for å etablere Federal Reserve System senere samme år med nok gull for å holde USA på gullstandard. Da markedene reåpnet den 12. desember 1914, stengte indeksen på 54, et fall på 24,39 prosent.^[5]

I 1916 ble antallet aksjer i indeksen utvidet til tyve og den nye versjon av indeksen var 27 % mindre enn den gamle indeksen. Til slutt var den økt til tretti aksjer i 1928, nær toppen under bullmarkedet i the roaring 20ies. Børskrakket 1929 og den påfølgende depresjonen fikk igjen gjennomsnittet til å nå sitt startnivå, nesten 90 % under sitt høyeste nivå, den 8. juli 1932, på en intradag lav på 40,56; stengte på 41,22. Toppen på 381,17 den 3. september 1929 skulle ikke bli overgått før 1954, målt i inflasjonsjusterte tall. Men bunnen i 1929 DJIA krakket kom bare 2 1/2 måned senere, den 13. november 1929, Da var intra-dagkursen 195,35, selv om den stengte noe høyere på 198,69.^[6]

• Største en-dags prosentvise økning i indeksen, 15,34 prosent, skjedde den 15. mars 1933, i dypet av 1930-tallets bearmarked.
• Post-første verdenskrigs bullmarked, som brakte markedet godt over 1920-tallets høyder, varte til 1966.

• 14. november 1972 stengte indeksen over 1 000 (1 003,16) for første gang, under et relativt kort oppsving i midten av et langvarig bearmarked.

1980-tallet og spesielt 1990-tallet viste en sterk økning i indeksen, skjønt det var stadig kraftige korreksjoner underveis.

• Størst én-dags prosentvise fall siden 1914 skjedde "Black Monday", 19. oktober 1987, Da falt indeksen 22,61 prosent.
• 21. november 1995 stengte DJIA over 5 000 (5 023,55) for første gang.
• 29. mars 1999, stengte DJIA for første gang over det magiske 10 000-tallet (10 006,78) etter å ha vært nær opp til dette nivået i to uker.
• 3. mai 1999 fikk Dow sin dag der sluttkursen var over 11 000 poeng (11 014.70).

Usikkerheten for 2000-tallet medførte et betydelig bearmarked, etterfulgt av usikkerhet om hvorvidt det etterfølgende bullmarked bare representerte et langt syklisk rally eller starten på en ny hundreårstrend.

• 14. januar 2000 nådde DJIA rekordtopp på 11 750,28 før den stengte på et rekordnivå på 11 722,98; disse to rekorder skulle ikke bli brutt før 3. oktober 2006.
• Største éndags poengøkning til d.d. i Dow (siden overgått i 2008), en stigning på 499,19 poeng, eller 4,93 %, skjedde den 16. mars 2000, idet det brede markedet nådde sin topp.
• Tredje største en-dags poeng fall i DJIA historie skjedde den 17. september 2001, første dag med handel etter terrorangrepet 11. september 2001. Da falt Dow 684,81 poeng, eller 7,1 prosent. Ved slutten av uken hadde Dow falt 1 369,70 poeng, eller 14,3 prosent. Et opphentingsforsøk gjorde at indeksen avsluttet året over 10 000 poeng.
• På sommeren 2002 hadde indeksen gjenvunnet sitt 1998-nivå på 8 000.
• 9. oktober 2002 bunnet DJIA ut på 7 286,27 poeng (intradag lav 7 197,49), den laveste stengning siden oktober 1997.

• Ved slutten av 2003 nådde Dow tilbake til 10 000 nivået.
• 9. januar 2006 brøt indeksen 11 000-grensen for første gang siden juni 2001.
• I oktober 2006, fire år etter sin bearmarked- bunn, satte DJIA ny rekord theoretical, intra-dag, dagsstengning, uke- og måndestopp, for første gang på nesten syv år, og stengte over 12 000 poeng for første gang på 19-årsdagen for Black Monday (1987).
• 27. februar 2007 falt Dow Jones Industrial Average 3,3 % (415,30 poeng), dens største poengmessige fall siden 2001. Denne bevegelsen var starten på en korreksjon som skulle gå under 12 000-nivået. Det innebar en økt volatilitet som ikke var observert siden mars 2003, med ikke uvanlige bevegelser på 1 prosent og enkelte bevegelser større enn 2 prosent i en enkelt dagssesjon. Dette fortsatte gjennom hele året. Det opprinnelige fallet var forårsaket av et globalt utsalg av aksjer etter at kinesiske aksjer var offer for et mini-crash. Likevel passerte Dow 25. april 13 000 poeng og stengte over denne grensen for aller første gang.
• 19. juli 2007 passerte indeksen 14 000-nivået, etter å ha fullført den raskeste 1 000-poengs økning siden 1999. En uke etter, så marekdet et 450 poeng intradag tap, på grunn av turbulens i USA Subprime-lånekrisen og styrking av kinesisk renminbi,^[7][8] startet en ny korreksjon der Dow falt under 13 000-nivået, omtrent 10 % fra toppene.
• 9. oktober 2007 stengte Dow Jones Industrial Average på rekordnivået 14 164,53. Dette var på nivå med 2000 rekorden. Justert for inflasjon representerte dette toppen i det sykliske bullmarkedet.
• 2. juli 2008, med rekord-høye olje- og bensinpriser godt over $140 pr fat og $4 pr gallon, stengte Dow Jones Industrial Average i et bearmarked-territorium. To uker senere kom en under 11 000 poeng for første gang siden 2006. Fallet ble etterfulgt av et 500-poengs oppsving som igjen ble etterfulgt av en tre dagers korreksjon i energiprisene på femten prosent.

• 15. september 2008 ble en bredere finanskrise bekreftet da Lehman Brothers meldte Chapter 11-konkurs. DJIA var ned mer enn 500 poeng for bare sjette gang i historien, og kom tilbake til sine mid-juli bunn under 11 000-nivået. En serie hjelpepakker, deriblant Emergency Economic Stabilization Act of 2008, foreslått og implementert av Federal Reserve og U.S. Treasury, i tillegg til FDIC-sponsede banksammenslåinger, kunne ikke forhindre et videre fall. Etter to måneder med ekstrem volatilitet, da Dow så sitt største éndags poengfall, største intradags range (mer enn 1 000 poeng ned) og største daglige poengøkning, stengte indeksen på ny seks-år bunn på 7 552,29 den 20. november. Et femdagers oppsving brakte Dow opp over 1 200 poeng mellom 21. og 28. november, uka med Thanksgiving. Mandagen etter falt markedene og Dow mistet 679,95 poeng (-7,70 prosent), med alle tredve komponenter ned. Dette skjedde sammen med mistrøstige nyheter og enda mer miserable utsikter for ferie-/shoppingsesongen.

• 20. februar 2009, ved ytterligere kollaps i banksektoren og markedstvil om virkningen av regjeringens intervenering, falt DJIA 100,28 poeng (-1,34 prosent) og stengte på ny 6 1/2-år lav på 7 365,67, bare 168 poeng over foregående bear marked lavmål og tidligere 12-årsbunner.
• 23. februar 2009, på grunn av videre markedsspekulasjon om nasjonalisering stengte DJIA på en 11-års bunn på 7 114,78, sist nådd i oktober 1997.
• 27. februar 2009, på grunn av flere dårlige økonomiske nyheter, stengte DJIA mer enn 50 prosent under sin all-time high på 14 164,53 på 7 062,93, et 12 års bunnivå.
• 2. mars 2009, på grunn av dårlige nyheter fra AIG og melding om ny emisjon for forsikringsselskapet, falt DJIA under 7 000 for første gang siden 1997.
• I andre halvår 2009 steg DJIA kraftig mot 10 000 på optimisme om at resesjonen, boligboblen i USA og Finanskrisen 2008-2009 slapp taket. For tiåret totalt hadde Dow da falt fra 11 497 til 10 428 – litt over 9 %.
• 2010 og det nye tiåret startet med fortsatt krig i Afghanistan, Irak-krigen, krigen i Nordvest-Pakistan, krigen i Darfur og narkotikakrigen i Mexico. Dow steg fra start til 10 725 den 19. januar. Markedet falt da markert da president Obama annonserte planer om å begrense handlefriheten til bankene. Frem til 22. januar hadde Dow falt til 10 172,9. Den 8. februar falt Dow til 9 908,39.

I februar og mars 2010 hadde Dow et rally på tross av lav global vekst og 2010 europeisk gjeldskrise. Den 26. april nådde Dow en topp på 11 205,03. Den 6. mai 2010, like etter 2:30 pm EST, falt Dow 998,50 poeng, en intra-dag loss på 9,2 %. Hendelsen kalles 2010 Flash Crash ellere "Flash Crash". Dow bunnet ut på 9 869, og hentet seg inn og endte dagen på 10 520,32.

Oppdatert 18. april 2015.

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Dow Jones Industrial Average – kategori av bilder, video eller lyd på Commons