Diskusjon:Srebrenica-massakren

Srebrenica-massakren er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

Srebrenica-massakren har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 29, 2007.

Denne artikkelen må påføres referanser på alle utalelser, sitater og gis referanser på alt som berører tidslinjer og faktiske hendelser. Noen av utsagnene bærer også preg av en lite leksikalsk fremstilling. Det er viktig at en er pinlig nøyaktig med påføring av referanser for å unngå at denne artikkelen blir gjenstand for vedvarende debatter. — Jeblad 3. mar 2006 kl.18:08 (UTC)

Hovedreferanse nå lagt til. Ønsker ikke å fjerne merkingen før du/dere har sagt dere enige i dette, men alt av informasjon verifiseres der av ICTY. Babaroga 3. mar 2006 kl.21:50 (UTC)

Jeg så under en rask gjennomlesing at noen litt følelsesladde utsagn sto i teksten tidligere. En kommentar fra en annen wp ifm en omtale av Hitler var «En trenger ikke å si at Hitler var ond. Alle ser det.» Kanskje er det lurt å se om en kan skrive noen av utsagnene med kjølig nøyaktighet? — Jeblad 3. mar 2006 kl.22:56 (UTC)

Jeb, kan du ikke være mer konkret og direkte, eventuelt endre selv der du mener teksten har en skjeiv framstilling? Savner referanse til sitatet om Stoltenberg i Srebrenica-massakren#Thorvald_Stoltenberg, der er en referanse men den fører ikke til sitatteksten. Direkte henvisning til kilder innskutt i tekst i deler av artikkelen med påståtte grusomheter vil gjøre framstillingen mer troverdig, for eksempel i avsnittet 12.-13. juli: Forbrytelser begått i Potočari. OleLukkeøye | disk 4. mar 2006 kl.09:57 (UTC)

Jeg sitter ikke med matriale så jeg kan sjekke artikkelen i alle detaljer. Et par avsnitt er gitt en noe dramatisk karakterr og noe av fremstillingen er mer essaypreget enn leksikalsk, uten at dette egentlig er noen stor feil. Jeg tror det er bedre å la det stå litt og se om det kommer innspill. — Jeblad 4. mar 2006 kl.20:50 (UTC)

Jeg har nå lagt til veldig spesifiserte og detaljerte referanser og kilder og mener at det ikke kan betviles at informasjonen i artikkelen ikke er nøyaktig. Babaroga 6. mar 2006 kl.12:52 (UTC)

Lenken til video i avsnittet "Siste utviklinger" videresender til et annet nettsted, og man kommer til en fellesside. Burde ev. oppdateres til korrekt landingsside eller fjernes? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Fleckenrein (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg fjernet den. Det er uansett ikke tillatt med eksterne lenker i løpende tekst. Asav (diskusjon) 9. jan. 2020 kl. 22:46 (CET)[svar]

---

Jeg setter spørsmålstegn ved nøytraliteten i denne artikkelen. Den bør få en mer objektiv karakter, mener jeg. mariule 7. mar 2006 kl.18:08 (UTC)

Hva konkret mener du burde endres? Hva mener du ikke er nøytralt i artikkelen? Som nevnt baserer denne seg på en dom av Tribunalet. Vennligst pek på avsnitt eller utsagn som du føler ikke er nøytrale. Babaroga 8. mar 2006 kl.08:27 (UTC)

Det finnes ikke bevis for 8000 drepte. Hva er begrunnelsen for dette tallet? Jeg så en dokumentar fra 1999 og der var det nevnt 200, og at dette var en falsk medieforestilling. Tanker? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 79.160.188.73 (diskusjon · bidrag) 30. mai 2011 kl. 01:26 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)[svar]

Kan vel ennå fikses litt på språket, men synes dette er veldig bra, og balansert. Oppfordrer andre til å lese korrektur så dette kan bli en utmerket artikkel. Ulf Larsen 25. mai 2006 kl.14:43 (UTC)

Enig. Har utført et forsøk på språkgjennomgang og har stokket på noen få setninger. Andre må granske endringene jeg gjorde på setningsoppbygging for å sikre at meningsinnhold er uforandret. Spesielt den første om uavhengighet. For øvrig har jeg flikket på et par små ubetydelige skrivefeil og fått konsistens i hverken/verken og senere/seinere. Det kan være at flere slike småfeil gjenstår. Noen setninger som jeg ikke klarte å gjøre noe med må andre granske nøyere:

13. juli så Dutchbat-soldater definitive bevis på at serbiske soldater henrettet bosnjak menn. Enten fant de/ fikk de bevis, eller så var de vitner?

Nesten hver eneste av de tusenvis bosnjakfangene etter overtagelsen av Srebrenica ble overtatt, ble henrettet. Tungt! Bør kanskje bli 2-3 setninger.

«Denne rapporten er av historisk karakter. Vi har nådd en historisk oppfattning og vil bli nødt til å se oss selv i speilet.» De kom frem til en historisk erkjennelse?

Dražen Erdemović, tidligere nevnt som vitne for påtalemyndighetene, er den største krigsforbryteren som har sonet i Norge Om forbrytelsen var stor er ikke nødvendigvis forbryteren det samme?

Hendelsen ble mest dekket av avisen Danas og tv-stasjonen B92. Best dekket, eller mest grundig?

Tilslutt er jeg skeptisk til bosnjak som adjektiv. Det kan ha med min uvitenhet å gjøre så jeg har ikke prøvd å endre på det. Bosnjak er et substantiv som kan bøyes - bosnjaken - bosnjaker - bosnjakene. Hvordan begrepet skal brukes adjektivsk vet jeg ikke, men jeg synes den bosnjak befolkningen virker kunstig og er ikke i tråd med norskspråkregler.

OleLukkeøye | disk 29. mai 2006 kl.07:54 (UTC)

Hei, med tanke på de setningene du peker ut

13. juli...', dette forklares i samme kapittel. Det viser til observasjonene av bla. korporal Vaasen og korporal Kingori.

Nesten..., enig denne er veldig tunglest. Jeg skal endre denne til noe bedre.

Denne rapporten, det var første gang bosniaserbere offisielt innrømmet at dette var et folkemord, altså planlagt og gjennomført av militære styrker. Dette nevnes også i noen setninger før.

Dražen Erdemović, enig i denne. Vansklig å formulere. Burde nok endres.

Hendelsen ble..., mest og sannsynligvis best. Danas og B92 er kjent for å være veldig kritiske mot styresmaktene og var ofte mål for Milošević regjeringen. B92 ble stengt i 1999 av regjeringen for sin dekking av Kosovo krisen. Danas ble ilagt store bøter for det samme og flere ganger forsøkte regjeringen å hindre trykkingen av avisen. Dette er jo interessant og relativ informasjon og jeg kommer nok til å opprette en artikkel på disse to i nær fremtid.

Kan ikke si jeg er helt sikker på bruken av bosnjak jeg heller. Men bosnjaker er et folkeslag på lik linje som serbere og bosniere. Å skrive den bosniske befolkningen ville være regelrett feil. Bosnjaske eller heller ikke riktig så vidt jeg vet. Nå andre som har et innspill på dette? Babaroga 29. mai 2006 kl.08:58 (UTC)

Etter modell fra Irak --> iraksk eller irakisk tror jeg det kan være bosnjakisk, eventuelt bosnjaksk. Bosnjakisk gir noen tilslag på Google i svensk og dansk tekst. Da bør det bli den bosnjakiske befolkningen. Mulig man kan bruke bare stammen av ordet i sammensettinger som bosnjakmenn, bosnjakkvinner, men bosnjakiske kvinner klinger bedre. Bosnjak som substantiv må bøyes rett i hele artikkelen, bosnjakene i stedet for bosnjakne (se [1], m1ord kan ikke ha sammentrekning -ne i bestemt form) De andre setningene jeg pekte på over tok jeg frem på grunn av dårlig språkklang. Flere må komme med innspill! OleLukkeøye | disk 30. mai 2006 kl.10:11 (UTC)

Jeg har kikket litt rundt. Og en hovedoppgave lagt ut på www.iss.uio.no bruker bosnjakisk(e). Jeg begynner å tro at det er riktig å bruke. Babaroga 2. jun 2006 kl.09:52 (UTC)

Denne artikkelen har i to uker vært kandidat til anbefalt/utmerket artikkel. Foreløpig er avstemningstallene slik at det er 4 For og 2 Imot status som anbefalt artikkel, noe som teknisk sett er akkurat nok. Jeg synes likevel at det hadde vært gunstig med en eller to stemmer til for å tydeliggjøre resultatet. Følg lenken øverst på siden her. MHaugen 6. jun 2006 kl.15:25 (UTC)

En artikkel bør ikke gis status som anbefalt eller utmerket hvis det fremsettes gyldige innsigelser, og spesielt ikke hvis flere personer har innvendinger, før problemene med artikkelen er rettet. Kph 6. jun 2006 kl.15:33 (UTC)

Litt sent her, men jeg synes den er litt for mye fortelling, og litt for lite encyclopedisk. Kan vi få tilbake infoboksen, en oversikt over medvirkende, og litt mer facts? Det er også veldig mange referanser til tribunalet, i og for seg greit, men vi kunne gjerne hatt flere sekundære kilder. Ketil 13. mai 2011 kl. 14:01 (CEST)[svar]

Dere har innsigelser tilsynelatende om artikkelen, men har dere (selv) satt inn en eneste ref-tægg? Eller annen tægg?

Og støtter dere denne ref-tag: «Srebrenica-massakren blir betegnet som det største(ref-tag) massemordet i europeisk etterkrigshistorie.» Eller kan noen sette inn en «hvem har sagt»-tag. Enten så er dette det «største ...», eller så er det notabel synsing (med manglende referanse om hvem som har synset om kvalisering av størrelsen på massedrapet).--Putersmens 11. jul 2011 kl. 10:20 (CEST)

hei det har skjedd en del når det gjelder denne massakren de siste ukene. Vi burde kanskje endre navn til Srebrenica folkemordet?---------EAGLE 29. apr 2007 kl. 23:29 (CEST)

Slaget om Srebrenica og Žepa
Konflikt: Bosnia-krigen
Kart over de militære operasjoner rett før fangst av Srebrenica og Žepa
Dato 6. juli - 25. juli 1995 Sted Srebrenica, Žepa i Bosnia-Hercegovina Resultat Eliminering «sikkerhetssone» i Srebrenica og Žepa.
Stridende parter
Republika Srpska 10. Sabotasje løsgjøring	Bosnia-Hercegovina Nederland
Kommandanter og ledere
Ratko Mladić Radislav Krstić Milorad Pelemiš[1] Dražen Erdemović	Ramiz Bećirović (forsvaret av Srebrenica) Ejub Golić (gjennombrudd 28. Divisjon i Tuzla) Avdo Palić (Žepa) Ton Karremans
Styrker
9 450 soldater[2] 300 leiesoldater	5 500-6 200 (Srebrenica) 1 500 (Žepa) 370 soldater og 2 F-16
Tap
2 polstret tank 300 drept eller skadet	2 000 drept[3] 35 632[4] og 12 000 evacuees (fra Srebrenica og Žepa i Bosnia) 800 flyktninger (→Serbia)[5][6] 750[7] og 1 500 tatt til fange (Srebrenica og Žepa)

Volykhov 17. jun 2009 kl. 03:51 (CEST)

First of all; the infobox is machine translated to norwegian, that was the reason i reverted you the first time. Secondly, all the sources are unreliable POV sources, the only reliable source is NY-times and that one doesn't even mention the war. One of the sources is in russian/serb and the others are clearly POV websites. Profoss 16. jun 2009 kl. 06:11 (CEST)

Nope, it's still POV and machine translated, adding a referance to Colonel Barriot (who isn't excatly NPOV) doesn't make it NPOV. And most importantly, the infobox isn't in proper Norwegian, it's just a crude google machine translation. Profoss 17. jun 2009 kl. 05:20 (CEST)

• "Internasjonalt er liten eller ingen skyld lagt på oberst Haukland personlig og hans involvering, men likevel er det klart at FN og NATO sviktet." Ovennevnte trenger vel solide referanser? Eventuelt en omskrivning? Skal man tolke sitatet som om Haukland fikk kraftig kritikk i Norge (og i såfall finnes det referanser på det) ? Cashier dream 16. sep 2009 kl. 21:12 (CEST)
• «Det har vært mye fokus i media på at disse krigsforbryterne soner under nesten luksuriøse forhold, mens ofrene deres lever med frykt, usikkerhet og fattigdom i Bosnia.» : «nesten luksuriøse forhold»?

Cable-tv of our forefather's 8. apr 2010 kl. 12:13 (CEST)

Dersom noe er «klart» burde det finnes «klare» kilder på det.

Når det gjelder det andre punktet: Dette er noe som har kommet opp som en kritikk i etterkant av flere slik saker, også Folkemordet i Rwanda: De skyldige sitter i fengsel og har tilgang på leger og medisiner, mens de som ble voldtatt dør av aids. Det er noe som skurrer med vår rettferdighetsfølelse når slikt skjer: Altså at kriminelle får en straff som nesten blir en belønning for det de gjorde. Fokuset er, i mine øyne, på hvor lite som har blitt gjort for ofrene, heller enn at de skyldige har det veldig godt.

Ja «nesten luksuriøse forhold» er en noe keitete formulering. V85

• «Alle nasjoner og internasjonale organisasjoner kaller hendelsen for en massakre, mens en stor del av disse igjen kaller dette for folkemord.» : Jeg kan tenke meg at det finnes en og annen høyre-ekstremistisk internasjonal organisasjon, som ikke bruker begrepet «massakre». Og så vidt jeg kan huske, så har Russland ikke vært frampå/ivrige, med hensyn til å kommentere begivenheter i «Rest-jugoslavia».

Hvis den opprinnelige påstanden ikke har referanser til alle nasjoners standpunkter, så må påstanden modereres noe. Hva er forskjell mellom den opprinnelige påstanden, og påstander som «Alle mener at ....»?

• «De fleste historikere avviser imidlertid forsøkene på å benekte eller så tvil om omfanget av massakren.» : Hva skal man erstatte «de fleste» med? «Mange» er POV. «En del» er kanskje akseptabelt, i nevnte sammenheng.

Cable-tv of our forefather's 8. apr 2010 kl. 19:19 (CEST)

• «Artikkelen er basert på dommen av Radislav Krstić foretatt av Tribunalet. Tallet i parentes indikerer avsnittet i dommen som er relevant. Dette gjelder fram til kapittelet om Norges involvering. » : Dette står i artikkelens innledning.

Teksten er flyttet ut av artikkelens introduksjon. Teksten er nå å finne i forskjellige referanser, mer eller mindre.

Cable-tv of our forefather's 7. apr 2010 kl. 12:55 (CEST)

Jeg stiller spørsmåltegn ved bruk av begrepet «folkemord», på endel av stedene i artikkelen, der massedrap også hadde vært et dekkende begrep.

• Finnes det ikke flere definisjoner av ordet «folkemord», og ikke bare FNs definisjon?
• Er ikke «massedrap�� et mere nøytralt ord enn «folkemord»?
• Jeg er klar over at artikkelen/emnet kan vekke følelser hos mange. Og jeg har ingen grunn til å tvile på at at massedrap på over 8000 mennesker, skjedde i Srebrenica. Og at FN og rettslære definerer dette som folkemord.

Cable-tv of our forefather's 7. apr 2010 kl. 13:20 (CEST)

Folkemord er et begrep med en innarbeidet, internasjonal folkerettslig betydning. Jeg tror det er en dårlig idé å erstatte dette begrepet med «massedrap»; det siste er et ord som like gjerne gir assosiasjoner til gale enkeltpersoners skolemassakre o.l. Med andre ord: folkemord et et juridisk og definert uttrykk, massedrap er et jounalistisk og upresist uttrykk. MHaugen 7. apr 2010 kl. 14:05 (CEST)

Dette er ikke et forum for folkerett, først og fremst. Men et leksikon, først og fremst.

• I denne artikkelen, hva er det som uttrykket «folkemord» gir av informasjon, som uttrykket «massedrap» ikke gir? Allerede første linje i artikkelen, forklarer hvilken etniske tilhørighet, som ofrene hadde, noe som ikke går fram av begrepet «folkemord».
• At «folkemord» er mere presist enn massedrap, stiller jeg meg noe skeptisk til. Det skal vel alltid hefte detaljer om «hvem» og «hvor mange personer» til begge begrepene.
• I tillegg vil jeg hevde at begrepet «drap», er et noe mere nøytralt enn «mord». (Jeg kan ikke huske at norske dommere benytter ordet «mord», i en setning der man nevner lengden på en dom. )
• Bruk av begrepet «folkemord» innen rettsvesen, kan kanskje forklares med at man har behov for en klassifisering for massedrap, der en antatt hovedmotivasjon for drapene, relaterer til «etnisk rensing». I den grad denne artikkelen, har med etnisk rensing å gjøre, så bør det det dokumenteres ved bruk av «in-line» (fortløpende) referanser. Ikke ved bruk av ladede, upresise, mindre nøytrale ord som «folkemord» (med mindre man siterer hva FN eller den-eller-den kommsjonen har sagt).

Cable-tv of our forefather's 7. apr 2010 kl. 15:00 (CEST)

Må si meg enig med Cable-tv of our forefathers at folkemord er et ladet ord, men når introduksjonen i teksten nå sier at Tribunalet har konkludert med at folkemord skjedde, så er det en rettskraftig dom på det, og vi må kunne bruke det. Det jeg derimot er mer bekymret over er at referansen til at folkemord skjedde ikke er fra dommen, men fra tiltalelisten (unkt 539 i tiltalen mot Radislav Krstić), noe som ikke er godt nok til å bekrefte innholdet i påstanden. Laaknor 8. apr 2010 kl. 08:21 (CEST)

«Massedrap» kan ikke sies å være et mer presist uttrykk enn «folkemord»: Ifølge artikkelen om «drap» er «drap å stå ansvarlig for andres død» — det er mulig å ha et «uaktsomt drap», dvs. at det ikke var planlagt. Drap vil si å ta livet av noen, folkemord er noe annet, nemlig ønsket om å fjerne et «folk» (altså en etnisk gruppe). Man trenger ikke å drepe et eneste menneske for at et folkemord skal finne sted: Det er fem underpunkter for hva som kan inngå i et folkemord, og bare ett av disse punktene viser til drap. Folkemord er et snevrere uttrykk, spesielt fordi det gir et veldig snevert grunnlag for hvorfor en handling ble utført, nemlig ønsket om å fjerne en etnisk gruppe — selvsagt skal man være forsiktig med å bruke det. I mine øyne kan man ikke bare avfeie «FN-definisjonen» av Folkemord fordi det «finnes andre»^{[trenger referanse]}: Folkemordkonvensjonen er det som definerer folkemord i folkeretten og internasjonal rett.

Jeg har nå lagt inn en referanse: Dommen av Radislav Krstić finner ham skyldig i folkemord, punkt 719. V85 8. apr 2010 kl. 09:44 (CEST)

Enig med V85 i drøftelsen av disse to begrepene. Ladet er det uansett, om man bedriver «mord» eller «drap». Men begrepene er ikke synonyme. Folkemord sier noe om en intensjon bak, mens massedrap sier noe om mengde, samtidig kan ofrene være tilfeldige, som ved diverse skyteepisoder på skoler i Finland og USA. Massedrap blir ofte også knyttet til en spesiell episode, mens et folkemord vil gå over tid. Slik sett vil et folkemord bestå av flere massedrap. PaulVIF 8. apr 2010 kl. 10:43 (CEST)

• Innen juridisk litteratur, finner sier man, på minst en måte, : «Makt gir rett». Altså, en måte å tolke det på: Med makt så har man ikke nødvendigvis rett. Men med makt, så får man rett. (Eller, med makt, så er det lettere å bli tildelt «rett».)
• Dommer-paneler er ikke nødvendigvis helt objektive. Dommer-paneler er ikke ubevisst, strømninger i tiden.
• Etnisk rensing ble over 8000 mennesker utsatt for, med døden til følge. Og, folkemord-begrepet er upresist og ladet.
• (Hvis ett «folk» blir myrdet, så betyr det vel at hele det folket er blitt utslettet?)

Cable-tv of our forefather's 8. apr 2010 kl. 11:41 (CEST)

Dette kan man diskutere lenge: Hva vil det si at et folk blir utslettet? Er det når de slutter å eksistere (alle er drept), er det når de sluttet å eksistere som egen gruppe (de assimileres fullstendig inn i en annen gruppe) eller noe annet? For å ha begått folkemord trenger man ikke å ha drept alle medlemmene av et folk: Det er intensjonen (planen) om å utslette en gitt folkegruppe, som en gruppe med en egen identitet (gjerne bare innenfor et visst område), som er det viktige.

Har du en referanse på at dommer-panelet ikke var objektivt, eller at de dømte i strid med internasjonal rett? Vi mennesker vi alltid være uenige med hverandre. Vi skriver at det var et folkemord, fordi det var det de som stod bak ble funnet skyldige i, av dommerpanelet, som baserte seg på internasjonal rett. En slik internasjonal domstol må være veldig forsiktig med hvilke dommer den feller, slik at dens legitimitet også anerkjennes av overgriperne. V85 8. apr 2010 kl. 12:48 (CEST)

«Vi skriver at det var et folkemord ...» Nei, du må nok utelate meg fra den gruppen, fordi jeg betrakter begrepet som upresist, ladet, - og kanskje til og med politisk. Så dette begrepet bruker jeg ikke, med mindre jeg referer til den-eller-den domstolen som brukte begrepet. Jeg benytter begrepene «drapene» og «etnisk rensing».

«Dette kan man diskutere lenge». Ja.

Jeg skrev «dommer-paneler». En utfordring når det gjelder dommer-paneler, generelt, er at de består av mennesker. Ikke «objektivitets-maskiner». Hadde dommer-paneler vært fullstendig objektive, så hadde det kanskje heller aldri vært nødvendig å anke en rettsavgjørelse/skyldsspørsmål/dom? Hvis en dommeravgjørelse er objektiv, så kan den jo ikke forbedres? Eller endres i ettertid?

Cable-tv of our forefather's 8. apr 2010 kl. 13:16 (CEST)

Jeg ser for meg at artikkelen trenger kanskje et avsnitt som utdyper om hva som best beskriver drapene, om det var etnisk rensing eller folkemord, eller begge deler. Cable-tv of our forefather's 8. apr 2010 kl. 11:41 (CEST)

Jeg skal etter beste evne forsøke å oppfatte det du skriver i beste mening, men her må jeg melde pass: Nei, en leksikonartikkel er ikke et naturlig sted å «drøfte» eller «utdype» slike problemstillinger. Leksikonets rolle er å gjengi først kjennsgjerninger og dernest verfiserte og dokumenterte teorier og standpunkt. Dersom en slik begrepstvil er et viktig tema i sentrale, vesentlige og objektive kilder så kan det være på sin plass å referere en slik drøfting. Ellers hører slike diskusjoner hjemme på artiklers diskusjonsside, hvor minoritetssyn må akseptere å bli overprøvet, eller i helt andre medier enn leksikonet. Mvh MHaugen 8. apr 2010 kl. 17:57 (CEST)

Srebrenica-massakren var en hendelse der kristne serbere drepte muslimske bosniere. Og likevel er ikke dette nevnt!?

Det eneste som kan gi et hint om kristendom, er at "ortodoks" nevnes en gang. Det er en lite informativ språkbruk; "ortodoks" kan referere både til muslimer og kristne. Joreberg (diskusjon) 23. des. 2020 kl. 14:24 (CET)[svar]

Artikkelen kan ha behov for litt oppstramming. Den har ikke vært ajourført på lang tid, og har et ganske begrenset kildetilfang. Jeg tenker det ville vært bedre med mer akademisk, fagfellevurdert litteratur, og mindre primærkilder og avisartikler. Artikkelens prosa er også ganske skjematisk og stakkato, med mange korte avsnitt. Det er også mange vedlikeholdstagger i teksten. Nutez (diskusjon) 24. feb. 2021 kl. 05:34 (CET)[svar]

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Srebrenica-massakren. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110606075959/http://www.ohr.int/print/?content_id=40028 til http://www.ohr.int/print/?content_id=40028
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110718144942/http://www.advocacynet.org/blogs/index.php/2009/02/11/serbian-ngos-press-for-commemoration-of-?blog=145 til http://www.advocacynet.org/blogs/index.php/2009/02/11/serbian-ngos-press-for-commemoration-of-?blog=145
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070515114218/http://www.isn.ethz.ch/news/sw/details.cfm?id=13046 til http://www.isn.ethz.ch/news/sw/details.cfm?id=13046
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110527224907/http://www.srebrenica-project.com/ til http://www.srebrenica-project.com/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. mar. 2021 kl. 11:51 (CET)[svar]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Srebrenica-massakren. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20060306065250/http://www.gendercide.org/photo1.html til http://www.gendercide.org/photo1.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. apr. 2021 kl. 12:19 (CEST)[svar]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Srebrenica-massakren. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070929084226/http://www.nytid.no/?sk=urix&id=3085 til http://www.nytid.no/?sk=urix&id=3085

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 8. jan. 2022 kl. 22:48 (CET)[svar]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Srebrenica-massakren. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20120719133618/http://iwpr.net/report-news/serbia-mladic-%E2%80%9Crecruited%E2%80%9D-infamous-scorpions til http://iwpr.net/report-news/serbia-mladic-%E2%80%9Crecruited%E2%80%9D-infamous-scorpions
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20120719133437/http://iwpr.net/report-news/viewpoint-srebrenica-endurance-depravity til http://iwpr.net/report-news/viewpoint-srebrenica-endurance-depravity

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. mar. 2022 kl. 08:54 (CET)[svar]