Diskusjon:Leo Eitinger

Jeg har fjernet seksjonen som vist under. Selv om det ikke er oppgitt noen kilder så bestrider jeg ikke at det har funnet sted, men jeg mener det er irrelevant med et så stort avsnitt, om en så «smal sak», i en såpass kort biografi. Sammenlign også med tilsvarende om Eitinger på Norsk biografisk leksikon.

Narkotikadebatten på 60-tallet

Leo Eitinger var blant de første som drev offentlig opplysningsarbeid om marihuana i Norge. Da den første straffedømte for marihuana i Norge (en amerikansk student) ble utvist av landet, vakte dette store protester bla. fra Den norske forfatterforening og Det norske studentsamfunnet. Som en reaskjon på disse protestene skriver Leo Eitinger en kronikk til Aftenposten (20.4.1966) hvor leserene blir presentert for den mest oppdaterte vitenskapelig forskning om marihuanabruk på denne tiden.

Rapporten vektlegger at marihuana fører til sterke angstlidelser når rusen avtar, og at dette er hovedårsaken til at marihuanabruk foregår i grupper: "Det er på det rene at den euforiserende virkning i begynnelsen av rusen følges av ubehag når rusen nærmer seg sin avslutning. Disse ubehag kan være ihyre forstyrrende, preget av dødsangst, angst for å bli sinnssyk, forkrøplet eller for å gå fullstendig i oppløsning. Det antas at denne ofte nesten uutholdelige angst er hovedgrunnen til at man praktisk talt ikke finner isolerte marihuanamisbrukere, de røyker (eller tygger en annen hasjishform) alltid i grupper – de trenger hverandre." (Aftenposten, 20.04.1966) Eitinger påpeker også at det kanskje er nettopp denne formen for angst som er det egentlige motivet for mange av de protestene man kunne lese i avisene etter at utviselsen ble kjent: "Det ligger nær å tro at de personer som i norsk presse har drevet propaganda for rusens salighet og som har forsøkt å reduserer marihuanas alvorlige virkninger, har vært drevet av de samme – muligens ubevisste – motiver." (Ibid.)

Eitinger understreker også sammenhengen mellom marihuanabruk og krimilitatet som "utpressing, bedrageri, tyveri, trusler, mord og andre voldsforbrytelser". (Ibid.) Og forsikret om at "å bruke hasjisj fremkaller både patologiske og psykologiske forstyrrelser og gjør at misbrukeren før eller senere blir en byrde for samfunnet." (Ibid.)

Generelt kan man si at Eitinger på denne måten bidro til å forme opinionen om marihuana da den for første gang ble kjent i den norske offentligheten.

Dersom dette skal omtales så må det omarbeides og det må inn referanser. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 15:19 (CET)

Denne artikkelen underbygger i alle fall påstandene om at Eitinger var engasjerst i narkotikadebatten på 1960-tallet, og nevner også hans avisartikkeln fra 1966. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/25026/Sundxen.pdf?sequence=3 Petter Bøckman (diskusjon) 13. des 2012 kl. 14:05 (CET)

Ulf: "Jeg har fjernet seksjonen som vist under … det er irrelevant med et så stort avsnitt, om en så «smal sak»"

Jeg forstår ikke hvorfor *hele seksjonen* er fjernet? Det er veldig lett å hvertfall la et avsnitt stå igjen og evt. med "trenger referanse"-merking. Er ikke slik sletting i strid med Wikipedias grunnholdning om at alle skal få bidra med innhold? (Jeg har ingen formening om narkotikadebatten, så kun dette tilfeldig da jeg la inn seksjonen om Alta og krigspensjon, men jeg mener også at påstanden om at narkotikadebatten er en "smal sak" er usaklig. Bjornte (diskusjon) 17. nov. 2014 kl. 09:11 (CET)[svar]

Ofte kan artikleme bli fylødigere ved å innarbeide stoff fra tysk, engelsk osv. Men her er det rett og slett noe uklart. Det gjelder hva han foretok seg (og når, hvor tidslig) i årene mellom ankomst Norge og 1942. Kan noen med kildetilgang få dette på plass? Stikkord - jødiske barns hjem, Bodø. Ctande (diskusjon) 5. okt. 2014 kl. 10:30 (CEST)[svar]

NRK:

«Et offentlig oppnevnt utvalg ledet av Leo Eitinger anbefalte i 1988 at de gjenlevende fra Alta bataljon ikke var berettiget krigspensjon.

Årsaken til avslaget var at «bataljonen ikke hadde usedvanlig harde påkjenninger, og hadde få falne.» I tillegg kom det frem at utvalget mente «livsvilkårene for folk i Finnmark var så harde i 1930-årene, at folk her hadde bedre grunnlag for påkjenninger enn andre» (fra boka Alta bataljons historie).»

Altså en omdiskutert avgjørelse. Bør et avsnitt inkluderes? Bjornte (diskusjon) 17. nov. 2014 kl. 08:35 (CET)[svar]

Eitinger-utvalgets behandling virker å ha langt fler nyanser enn det framgår av NRKs sak. Dersom utvalgets innstilling skal med i artikkelen om Eitinger, bør utvalgets mandat, krigspensjonslovene og sakskomplekset om presumpsjon, og vurderinger av dette for hele avdelinger, komme med. Etter det jeg kan se er det ikke riktig at utvalget kom til at "gjenlevende fra Alta bataljon ikke var berettiget krigspensjon". Her var vel spørsmålet utvalget drøftet om pensjon skulle gis alle gjenlevende som hadde tjenestegjort i bataljonen, uten individuell vurdering (forenklet behandling), eller om man skulle gi pensjon etter individuell søknad og vurdering. Utvalget gjorde en slik vurdering for avdelinger som deltok i felttoget i 1940, inkludert Alta bataljon. Det er ikke slik at utvalget nektet tjenestegjørende i Alta bataljon krigspensjon, eller anbefalte at det skulle gjøres. Som NRK-artikkelen skriver, sakset fra Wikipedia-artikkelen om Alta bataljon (uten sitattegn eller kildeangivelse), kom det søknader om krigspensjon fra både tjenestegjørende og etterlatte, og en del av disse ble innvilget. Dette virker i alle fall delvis å ha vært en effekt av Eitinger-utvalget og debatten som fulgte, med etterfølgende helseundersøkelse av de gjenlevende veteraner, nye søknader og vurderinger.

Et annet spørsmål er om det er sikkert at Eitinger-utvalget mente at «livsvilkårene for folk i Finnmark var så harde i 1930-årene, at folk her hadde bedre grunnlag for påkjenninger enn andre»? NRK sier dette stammer fra boka Alta bataljons historie. Der finner jeg ikke noe direkte henvisning til at utvalget skal ha skrevet dette, men at veteranforeningen skal ha uttalt seg om det. Men hva veteranforeningen mente om dette ser det også ut til å være ulike framstillinger av. I Norsk veteranpolitikk etter 1945 skriver Gullow Gjeseth (s. 50) at "Veteranforeningen mente blant annet at bataljonens tap var større enn det som fremgikk av offisielle historieverker, og innvendte også at utvalget ikke hadde lagt vekt på de relativt harde oppvekstvilkårene i Finnmark, noe som ifølge foreningens talsmenn kunne ha medført at personellet i avdelingen hadde tålt påkjenningene under felttoget bedre enn soldater fra Sør-Norge." På bakgrunn av diskusjonen Eitinger-utvalget medførte, kom det en ny utredning fra Øygard-utvalget, der også dette forholdet er tatt opp. Øygard-utvalget (s. 9–10) skriver: "Endelig ble det hevdet at utvalget hadde lagt vekt på at de harde livsvilkårene i Finnmark i 1930-årene skulle ha medført at finnmarkingene tålte påkjenningene bedre enn soldatene i Sør-Norge." Og utdyper i en fotnote: "Med hensyn til grunnlaget for Eitinger-utvalgets evaluering av påkjenningene, vises til kapittel 3 punkt 5.2. Det er der blant annet redegjort for at det nevnte utvalget la avgjørende vekt på de rent militære forutsetningene. De enkelte gruppene ble vurdert etter samme mal. Eitinger-utvalget hadde verken noe ønske om eller anledning til å trekke individuelle eller samfunnsmessige forhold før krigen inn i vurderingen av påkjenningsnivået, som gjaldt grupper eller avdelinger av krigsdeltakere og ikke enkeltpersoner." Det virker etter min vurdering tvilsomt om Eitinger-utvalget ga uttrykk for det som påstås i NRK-saken.

En siste sak er om detaljene omkring dette temaet hører hjemme i biografien om Eitinger, eller om det heller bør stå i artikkelen om Alta bataljon (som inneholder en feilaktig, kildeløs framstilling av saken), eller kanskje i en egen artikkel om Eitinger-utvalget. – Ordensherre (diskusjon) 17. nov. 2014 kl. 16:27 (CET)[svar]