Digitale møter

Relevans: Denne artikkelen omtaler et emne som kan ha tvilsom relevans for Wikipedia. Artikkelen bør endres slik at det fremkommer hvorfor emnet er relevant for Wikipedia, ellers kan den bli slettet.

Denne artikkelen trenger å wikifiseres. Du kan bidra ved å legge til eller forbedre relevante lenker eller artikkelens oppsett. Klikk [vis] til høyre for flere detaljer. Erstatt HTML-markup med wikimarkup der det er passende. Legg til wikilenker. Der det er passende lager du lenker til andre artikler ved å sette "[[" og "]]" rundt relevante ord (se WP:LENKE for mer informasjon. Ikke lenk til ord som de fleste er kjent med, slik som vanlige yrker, velkjente geografiske betegnelser og hverdagsting. Formater innledningen. Opprett eller forbedre det innledende avsnittet. Fjern eller redigér stoff som ikke er skrevet i leksikalsk stil, men for eksempel kåserende eller humoristisk Legg inn avsnittsoverskrifter som beskrevet på Wikipedia:Oppsettsveiledning. Legg til en infoboks hvis det er passende i artiklene. Påse at referanser inneholder nok informasjon, slik som titler, datoer, utgivere osv. Fjern dette merket.

Digitale møter er en betegnelse på møter som gjennomføres på en digital plattform der to eller flere deltakere kommuniserer med hverandre.^[1]. Spesielt under og etter Covid-19-pandemien ble digitale møter en del av hverdagen i arbeidslivet.

På 1870-tallet introduserte Bell Labs ideen om å overføre lyd og bilde av andre over lengre rekkevidder. Et av de første digitale møtene der både lyd og bilde kunne brukes ble gjennomført i 1931. Videre i 1960-årene ble det gjort omfattende forskning for å etablere videotelefonen. Bedriften AT&T sitt selskap Bell Labs var først ut og kunne vise til sin “Picturephone” på denne tiden.

Fra 1970 startet bedriften CompressionLabs å selge kommersielle videokonferansesystemer som blant annet ble stort i Japan. Allikevel var det ikke før i 2005 at full HD video ble etablert. Etter den tid har teknologien, på lik linje med svært mange andre teknologier, skutt fart i utviklingen. I nåtiden (2020-tallet) finnes det svært mange ulike plattformer der digitale møter kan avholdes der Zoom, Google Meet, Microsoft Teams, Webex og Jitsi er blant de mest populære.

En av følgende som henger igjen fra koronapandemien og digitale møter, er hjemmekontor. Noen bedrifter har strammet inn på dette, og noen fortsetter slik som før det var i koronapandemien. Det er fordeler og ulemper ved å ha hjemmekontor og digitale møter, fordelene er at med digitale møter er blant annet at man slipper å bruke tid på reise til og fra jobb, og dette er tidsbesparende for alle, bærekraftig og en stor fordel for de med små barn^[2].

Ved overgangen til digitale møter får vi også flere miljøgevinster. Bare i Norge er 44% av innenriks flytrafikk forretningsreiser^[3]. Det å kunne kutte ned på fly og andre reiser ved å benytte seg av digitale møter er med andre ord gunstig fra et miljøperspektiv. I et større perspektiv vises det til hvordan overgangen til digitale møter kan redusere karbonavtrykket med 94%^[4]. Dette hensyntar at man kan redusere en større prosess ved digitale møter enn fysiske ved at man kan minimere matbehovet, overnattinger, fasilitetsbruk og transport ved å velge digitale møter.

Hjemmekontor følger digitale møter, og i de bedrifter det ikke er et krav om at du må møte på kontoret, så kan dette føre til isolasjon selv om du gjerne har en jobb som du kan gjøre like godt hjemmefra. Jobben er en sosial arena, og du kan få mindre tilknytning til jobben dersom du sitter mye hjemme, og da blir det lettere å søke seg bort fra arbeidsplassen til en ny arbeidsgiver. Mennesker er sosiale vesener, og vi skal ikke undervurdere det å ha interaksjon med andre mennesker^[5].

Man blir mer sliten med et digitalt videomøte enn med fysiske møter^[6]. Ved fysiske møter sitter man hele tiden stille og ser inn i en skjerm. Man får ikke øyekontakten, som tidligere nevnt er viktig for mennesker. Møtene føles og er mye mer formelle enn et fysisk møte. Du må vente på tur for å snakke, og du vil ikke snakke i munnen på noen andre. Internettet fryser, og bildene klikker, eller folk snakker over hverandre. Samtalene blir også gjerne mindre flytende når de er digitale, enn hva de ville blitt med fysiske møter^[7].

Ved bruk av digitale møteplattformer må det gjøres vurderinger for å balansere ulike interesser, ikke bare med hensyn til personvern, men også i hvordan vi ser og behandler hverandre som mennesker. Det handler ikke bare om å sikre personopplysninger, men også om hvordan digitale løsninger påvirker samhandlingen mellom individer og hvordan deres verdighet ivaretas. Dette gjør personvern til en kjernefaktor i utviklingen av digitale møteplattformer, hvor teknologiske løsninger må veie hensynet til både effektivitet og individets rettigheter. Personvern er en viktig del av digitale verktøy som teams, zoom, google meet etc, spesielt i forbindelse med behandling av personopplysninger. Personvern omfatter rettsregler som beskytter individets rett til privatliv, og skal forhindre misbruk av personopplysninger. I konteksten av disse verktøyene, hvor brukere deler informasjon gjennom møter, chat, og filutveksling, er det viktig at personopplysninger håndteres i tråd med personvernlover som GDPR (General Data Protection Regulation).