Digenis Akritas

Digenis Akritas eller Digenis Akritis (gresk: Διγενής Ακρίτας eller Διγενής Ακρίτης) er en middelaldersk gresk helt fra et episk dikt, eller en «urromanse»^[1] som ble frembragt på 1100-tallet i Østromerriket i den akritiske tradisjonen. Diktet er skrevet på tidlig moderne gresk av en anonym forfatter. Det marker sammen med andre akritiske dikt begynnelsen på den verdslige greske litteraturen.

Arabiske overfall på Østromerrikets områder er konteksten som fremmes i den første halvdelen av fortellingen, de hendelser som handler om familiehistorien til helten synes å være lokalisert etter en konflikt. Nøkkeltema i den første delen er forsoningen av to folk gjennom ekteskap av de ledende figurer i fortellingen og kristendommens triumf over islam, oppnådd gjennom konvertering og mottakelse av emiren og hans folk. Deres sønn er gitt det kristne navnet Basileus (Βασίλειος), men nevnes ved de beskrivende tilnavnene Digenes/Digenis, kan oversettes som «Tvefødt» på grunn av hans blandete greske og syriske opprinnelse, og Acrites/Acritas ettersom han lever ved grensen (ἄκρα). Resten av fortellingen handler om hans opplevelser, sentralt står hans bortførelse av «Piken», hennes navn nevnes aldri, og fortelles mot en bakgrunn av generell fredfylt sameksistens mellom to folk/nasjoner.

Digenis Acrites er en omfattende fortellende tekst, skjønt det er ikke skrevet utelukkende i en ren episk-heroisk stil. Det har blitt bevart i flere manuskripter og versjoner, de to eldste er Escorial (= E, 1867 linjer) og Grottaferrata-versjonene (= G, 3749 linjer). Navnene på manuskriptene er avledet fra de bibliotek hvor de blir oppbevart. Det bør merkes at i de former som de har blitt bevart er ikke resultatet av en muntlig tradisjon. Likevel har de opprettholdt eller videreført en betydelig rekke av egenskaper fra diktets muntlige opprinnelse.

Fellestrekkene i de to versjonene går tilbake til 1100-tallet. Teksten i Escorial synes å være nærmere den opprinnelige komposisjonen mens Grottaferrata representerer en versjon som er tungt preget av lærd omskriving. Begge tekstene gir fortryllende beskrivelser av livet til militærsamfunnene til Østromerrikets grenseregioner mens figuren Digenis er blitt en konsentrat av de legender som har samlet seg rundt lokale helter. Escorial-versjonen er overlegen av de to i henhold til kraft og nærhet i kampscenene og nøysomhet i stilen. De episke beskrivelsene av ridende riddere og krig er merket av drama, raske bevegelser og livlige visuelle detaljer.

Konfliktene mellom Østromerriket og araberne, som varte fra 600-tallet og til begynnelsen av 1000-tallet, gir konteksten for østromersk heroisk poesi skrevet på folkelig gresk. Akritene i Østromerriket på denne tiden var en militær klasse ansvarlig for vokte og trygge grenseområdene mot ytre fiender og røverbander. Diktet består av to deler:

I den første delen, «Emirens sang» bærer de mer opplagte trekkene til episk poesi. Her invaderer en arabisk emir byen Kappadokia og røver med seg datteren til en østromersk general. Emiren lar seg overtale til å bli kristen på grunn av datteren og bosetter seg i det som dagens Romania (Ρωμανία, landområdene til Ρωμηοί) sammen med sitt folk. Resultatet av deres forening er en sønn, Digenis Acrites.

Den andre delen handler om utviklingen til den unge helten og hans overmenneskelige egenskaper av tapperhet og styrke: Som sin far røver han datteren til en annen østromersk general og gifter seg med henne; han dreper en drage; han angriper de såkalte apelatene (ἀπελάται), en gruppe banditter; og deretter beseirer deres tre ledere i en kamp mann-mot-mann. Ikke en eneste mann, selv ikke den enestående sterke kvinnelige krigeren Maximu, som han også begår utroskap med, er hans likemann. Etter å ha beseiret alle sine fiender bygger Digenis et overdådig palass ved elven Eufrat hvor han ender sine dager i fred.

Digenis Acrites ble fortsatt lest i århundrene etter og teksten ble videreført i ulike versjoner datert så sent som på 1600-tallet. Den episke fortellingen om Digenis Acrites svarer på mange måter til en syklus med andre langt kortere akritiske sanger, spesielt fra Lilleasia, Kypros og Kreta, noen av disse har overlevd fram til i dag. I senere versjoner skal Digenis til sist kun blitt beseiret av Døden ved figuren Thanatos/Kharon etter en fryktelig kamp på et «treskegulv i marmor». Thanatos hadde i gresk mytologi tidligere kjempet mot Herakles.

Digenis Acrites er skrevet på tidlig demotisk gresk (nygresk) og er komponert i femten stavelser i urimede vers. Rim skjer sjelden. Diktet står ikke fjernt fra de standardiserte, politiske vers i populær østromersk litteratur i perioden. Hver linje står for seg selv og hver halvlinje er omsorgsfullt balansert. Diktet flyter fonetisk med ingen disharmoni og med få gjentagelser.

Eksempel fra linje 32, 33 og 34 i direkte oversettelse:

Ευθύς εκαβαλίκευσαν, 'ς τόν κάμπον κατεβαίνουν.

Ώς δράκοντες εσύριζαν και ως λέοντες εβρύχουντα

και ώς αετοί επέτουντα και εσμίξαν οι δύο.

De besteg straks hestene og de kom til slagmarken

De hveste som slanger, de brølte som løver,

De svevde som ørner og de to støtte sammen.

• Legrand, Émilie: Recueil de chansons populaires Grecques, Paris, 1904, side 23.
• Hesseling, D. C.: Le roman de Digenis Akritas d'après le manuscrit de Madrid, 1911-1912, side 537.
• Mavrogordato, John: Digenes Akrites. Oxford, 1956. Grottaferrata-versjonen med parallell engelsk oversettelse.
• Beaton, Roderick og David Ricks (red.). Digenes Akrites: New Approaches to Byzantine Heroic Poetry. Aldershot: King's College London, 1993. ISBN 0-86078-395-2. Artikler av Magdalino, Alexiou, Jeffreys, Mackridge og andre.
• Beaton, Roderick. The Medieval Greek Romance. London: CUP, 1996. ISBN 0-415-12032-2 (uinnbundet), 0-415-12033-0 (uinnbundet). Svært forbedret andreutgave. God diskusjon av Digenes Acrites.
• Jeffreys, Elizabeth. Digenis Akritis. Cambridge: CUP, 1998. ISBN 0-521-39472-4 (uinnbundet). Escorial- og Grottaferrata-versjonene med parallell engelsk oversettelse.

• Vasilief, A History of the Byzantine Empire – The Macedonian epoch (867-1081) Inneholder også en omfattende diskusjon om Digenis Acrites.