Det kollektivt ubevisste
Det kollektivt ubevisste er et sentralt begrep innen analytisk psykologi, introdusert og utviklet av Carl Gustav Jung. Jung mente at psyken besto av to hoveddeler: en personlig ubevisst del, som reflekterer individets unike livserfaringer, og en kollektiv ubevisst del, som går utover det personlige og omfatter universelle, arvede strukturer som er felles for alle medlemmer av menneskeheten. Jung hevdet at det kollektivt ubevisste var fylt med arketyper, universelle symboler og mønstre som strukturerer våre psykologiske opplevelser.
Jungs forståelse
[rediger | rediger kilde]Ifølge Jung inneholder det kollektivt ubevisste et system av symboler og former som ikke oppstår fra individets personlige erfaringer, men heller er overlevert gjennom generasjoner. Han skriver: "Min tese er som følger: i tillegg til vår umiddelbare bevissthet, som har en gjennomgående personlig karakter og som vi tror er den eneste empiriske psyken (selv om vi legger til det personlige ubevisste som et tillegg), finnes det et annet psykisk system av kollektiv, universell og upersonlig karakter som er identisk i alle individer. Dette kollektive ubevisste utvikler seg ikke individuelt, men er arvet. Det består av forutbestemte former, arketypene, som kun kan bli bevisste sekundært og som gir bestemt form til visse psykologiske innhold.".[1]
Jung forsto det kollektivt ubevisste som en struktur som var knyttet til "arkaiske rester" – mentale former og innhold som ikke kan forklares ut fra individets eget liv, og som synes å være opprinnelige, medfødte og arvede strukturer i menneskesinnet.[2] Gjennom arketyper som "moren," "helten," og "den vise gamle" trodde Jung at det kollektivt ubevisste spiller en grunnleggende rolle i å forme våre opplevelser og forståelser av verden. Disse arketypiske strukturene kan manifesteres i drømmer, myter, kunst og religiøse symboler, og gir dermed et rammeverk som forbinder individets psyke med menneskehetens kollektive erfaringer.
Forholdet til Freuds teorier
[rediger | rediger kilde]Jungs idé om et kollektivt ubevisst sto i kontrast til Sigmund Freuds mer individorienterte modell av det ubevisste, hvor vektleggingen lå på personlige traumer, drifter og fortrengninger.[3] Mens Freud så det ubevisste som et resultat av individuelle erfaringer og konflikter, introduserte Jung forestillingen om et universelt, arvet grunnlag for psyken som går ut over det rent personlige. Dermed markerte Jungs teori et skille fra Freuds perspektiv ved å plassere psykens røtter i et bredere, menneskehetsfelles symbol- og erfaringsunivers.
Arketyper, antropologi og kultur
[rediger | rediger kilde]Jung hentet inspirasjon fra antropologi, mytologi, religion og folklore for å underbygge ideen om at arketyper kunne finnes på tvers av kulturer og historiske epoker. Lucien Lévy-Bruhl, Marcel Mauss og Adolf Bastians arbeider øvet innflytelse på Jungs tanker om det kollektivt ubevisste, ettersom de også diskuterte eksistensen av felles mentale strukturer i menneskeheten.[4][5][6]
Disse antropologiske perspektivene bekreftet for Jung at liknende myter, symboler og fortellinger fremstår i ulike kulturer, til tross for geografisk og historisk avstand. På denne måten viste studiet av myter, ritualer, kunst og religiøs praksis over hele verden at kollektive, arketypiske mønstre kunne identifiseres som en fellesmenneskelig psykologisk arv.
Videreutviklinger
[rediger | rediger kilde]Jungs teori om det kollektivt ubevisste har hatt stor innflytelse på senere tenkere, særlig innen psykoanalytisk teori. Jacques Lacan, en fremtredende fransk psykoanalytiker, videreutviklet ideer som delvis kan relateres til det kollektivt ubevisste, ved å integrere språk- og symbolteori i psykoanalysen. Lacan introduserte konseptet det symbolske andre (le grand Autre), en idé om at subjektet alltid konstitueres i relasjon til et større, symbolsk system – et "annet" som strukturerer våre tanker og begjær gjennom språket og de kulturelle kodene vi internaliserer.[7]
Lacan utvidet også forståelsen av kollektiv påvirkning gjennom sitt konsept om det intersubjektive, som beskriver hvordan våre subjektive opplevelser og identiteter formes i relasjon til andre individer og sosiale strukturer. I likhet med det kollektivt ubevisste, handler Lacans intersubjektive systemer om hvordan vi alle er del av en større psykisk struktur som påvirker våre indre liv.
Ved å integrere og videreutvikle Jungs konsept om det kollektivt ubevisste, tilbyr Lacans ideer en mer språkbasert forståelse av hvordan individet formes i samspill med det kollektive, symbolske rommet som alle mennesker deler.
Arketyper og kollektive representasjoner
[rediger | rediger kilde]Jung anså at arketypene Skyggen og Anima/Animus adskilte seg fra andre arketyper i den forstand at deres innhold var mer direkte relatert til individets personlige situasjon[8] og mindre til det kollektivt ubevisste.[9]
Nyere forskning og kritikk
[rediger | rediger kilde]Flere moderne psykologer, filosofer og vitenskapsfolk stiller spørsmål ved det empiriske grunnlaget for det kollektivt ubevisste. Noen kritiserer begrepet som for spekulativt eller mangelfullt vitenskapelig fundert, mens andre forsøker å knytte Jungs ideer til innsikter fra evolusjonspsykologi, kognitiv vitenskap og nevrobiologi.[10] Her argumenterer man for at universelle mønstre i menneskers persepsjon, emosjon og adferd kan ha biologisk eller evolusjonær forankring.
Psykologer og forskere som Richard Noll har stilt kritiske spørsmål ved Jungs kultstatus og hvorvidt det kollektivt ubevisste kan forsvares vitenskapelig.[11] Post-jungianske tenkere som Marie-Louise von Franz og James Hillman har likevel videreutviklet begrepet, ofte ved å legge større vekt på det symbolske, poetiske og mytiske fremfor strengt vitenskapelige krav.[12]
Praktisk anvendelse og innflytelse på andre felt
[rediger | rediger kilde]Forestillingen om et kollektivt ubevisst og arketyper har hatt bred innflytelse utenfor psykoterapirommet. Inom felt som litteraturkritikk, religionsvitenskap, kulturstudier, film- og kunstanalyse benyttes ofte begrepet arketyper for å forstå universelle fortellingsstrukturer og temaer. Eksempelvis trakk Joseph Campbell på jungianske ideer om arketyper i sin teori om "monomyten," et felles grunnmønster i mytiske heltefortellinger verden over.[13]
I terapi og rådgivning brukes jungiansk symbol- og drømmeanalyse for å identifisere arketypiske mønstre i klienters indre liv, noe som kan støtte individets psykologiske vekst og forståelse av egen situasjon. Dermed fungerer det kollektivt ubevisste både som en teoretisk ramme og et praktisk verktøy i møtet mellom terapeuten, kulturen og den enkeltes psyke.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ C. G. Jung, The Archetypes and the Collective Unconscious (London 1996) s. 43
- ^ C. G. Jung, Man and his Symbols (London 1978) s. 57
- ^ J. Hall, A Primer of Freudian Psychology (New York 1954)
- ^ A. Bastian, "The psychic unity of mankind", i: James Hunt and the early anthropological society, Journal of the Anthropological Society of London, 1866
- ^ M. Mauss, The Gift (Routledge, 1954)
- ^ L. Lévy-Bruhl, How Natives Think (Princeton University Press, 1985 [1910])
- ^ J. Lacan, Écrits (Paris 1966)
- ^ Walter A. Shelburne, Mythos and Logos in the Thought of Carl Jung (1988) s. 150
- ^ C. G. Jung, Mysterium Coniunctionis (London 1963) s. 106
- ^ A. Stevens, Jung: A Very Short Introduction (Oxford University Press 1999)
- ^ R. Noll, The Jung Cult: Origins of a Charismatic Movement (Princeton University Press 1997)
- ^ M.-L. von Franz, Archetypal Dimensions of the Psyche (Shambhala 1999)
- ^ J. Campbell, The Hero with a Thousand Faces (Princeton University Press 1949)
Videre lesning
[rediger | rediger kilde]- Michael Vannoy Adams, The Mythological Unconscious (2001)
- Gallo, Ernest. "Synchronicity and the Archetypes," Skeptical Inquirer, 18 (4). Summer 1994.
- Jung, Carl. (1959). Archetypes and the Collective Unconscious.
- Jung, Carl. The Development of Personality.
- Jung, Carl. (1970). "Psychic conflicts in a child.", Collected Works of C. G. Jung, 17. Princeton University Press. 235 p. (p. 1-35).
- Whitmont, Edward C. (1969). The Symbolic Quest. Princeton University Press.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Archive for Research in Archetypal Symbolism
- Kaleidoscope Forum Arkivert 9. februar 2011 hos Wayback Machine. Jungian Discussion Forum.