Damaskinos

Damaskinos
Født		Δαμασκηνός Παπανδρέου 3. mars 1891 Dorvitsa
Død		20. mai 1949 (58 år) Athen
Beskjeftigelse		Politiker, ortodoks prest, Eastern Orthodox bishop
Embete		Hellas’ statsminister (1945–1945) metropolitt erkebiskop av Athen og hele Hellas Regent of Greece
Utdannet ved		Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen
Nasjonalitet		Hellas
Gravlagt		Første kirkegård i Athen
Utmerkelser		Rettskaffen blant nasjonene (1970) (statsborgerskap: Hellas)[1]
Damaskinos på Commons

Damaskinos (opprinnelig Dimitrios Papandreou, født 3. mars 1891 i Dorvitsa, død 20. mai 1949 i Aten) var en gresk geistlig. Han var erkebiskop av Aten fra 1941 til sin død og regent fra 1944 til 1946. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig og under den greske borgerkrigen.

Han ble født som Dimitrios Papandreou og vervet seg i den greske armé under Balkankrigen.

Damaskinos ble i 1917 ordinert til prest i Den gresk-ortodokse kirke, der han i 1922 ble biskop av Korint.

Det tidlige 1930-tallet tilbragte han som utsending for den økumeniske patriarken i USA, der han arbeidet for å hjelpe til med organiseringen av det gresk-ortodokse erkebispedømmet i Amerika.

I 1938 ble han valgt til erkebiskop av Aten, men fordi han var motstander av det autoritære styret til statsminister Ioannis Metaxas, ble valget satt til side av Metaxas.^[2] Etter at Tyskland okkuperte Hellas ble Damaskinos i juni 1941 innsatt som erkebiskop av Aten. Han benyttet sin posisjon til å markere motstand mot okkupasjonen og til å hjelpe greske jøder til å unnslippe forfølgelse.^[3]

Etter at Tyskland i oktober 1944 trakk seg ut av Hellas kom det til konflikt mellom konservative, liberale og kommunister og rojalister sto mot republikanere. Storbritannia ønsket å gjeninnsette kong Georg II, som var i eksil, noe kommunistpartiet og Den nasjonale frigjøringsfronten (EAM) motsatte seg.

I denne situasjonen ble det i desember 1944 framforhandlet en våpenhvile og det ble etablert et overgangsstyre med erkebiskop Damaskinos som regent i påvente av folkeavstemning om monarkiet.^[4] Regentperioden ble vanskelig, ikke minst på grunn av problemene med å etablere stabile regjeringer, og i oktober til november 1945 måtte Damaskinos selv besette statsministerposten.^[5] Etter at folkeavstemningen ga flertall for monarkiet og kong Georg II vendte hjem, gikk Damaskinos av som regent.